Paulo Coelho - Alkymisten, ALKYMISTEN - Part (3)

Men den gamle mannen ville fortsatt prate og spurte om hvilken bok det var han leste. But the old man still wanted to chat and asked what book he was reading. Gutten var fristet til å være frekk og flytte seg til en annen benk, men faren hadde lært ham å vise gamle folk respekt. The boy was tempted to be rude and move to another bench, but his father had taught him to show respect to old people. Så han rakte ham boken, og det av to grunner: For det første visste han ikke hvordan han skulle uttale tittelen, og for det andre ville kanskje gamlingen selv flytte seg til en annen benk hvis han ikke kunne lese og skammet seg over det. So he handed him the book, and that for two reasons: first, he didn't know how to pronounce the title, and second, maybe the old man himself would move to another bench if he couldn't read and was ashamed of it.

- Hmmm, sa den gamle og kikket på boken fra alle bauger og kanter, som om den skulle være en merkelig gjenstand. — Det er en viktig bok, men svært kjedelig. — It is an important book, but very boring.

Gutten ble overrasket. The boy was surprised. Den gamle kunne lese, han også. The old man could read, he too. Og han hadde allerede lest boken. Hvis den var så kjedelig som han sa, var det kanskje fortsatt tid nok til å bytte den i en annen.

— Det er en bok som handler om det nesten alle bøker handler om, fortsatte den gamle mannen. "It's a book about what almost all books are about," continued the old man. - Nemlig om menneskets manglende evne til å velge sin egen skjebne. - Namely about man's inability to choose his own destiny. Og til slutt får de oss alle til å tro på verdens største løgn. And in the end, they make us all believe the world's biggest lie.

\*\*\*

- Hva er verdens største løgn? spurte gutten overrasket. - What is the world's biggest lie? asked the boy in surprise.

- Jo, det skal jeg fortelle deg. På et eller annet tidspunkt mister vi kontrollen over livet vårt, og deretter er det skjebnen som rår. At one point or another, we lose control of our lives, and then fate rules. Det er verdens største løgn. It is the world's biggest lie.

- Sånn er det ikke med meg, sa gutten. - It's not like that with me, said the boy. - Foreldrene mine ville at jeg skulle bli prest, men jeg valgte å bli gjeter istedenfor.

— Desto bedre, svarte den gamle. "All the better," replied the old man. — For du elsker jo å reise. - Because you love to travel.

«Han kan lese tankene mine,» sa gutten til seg selv. Den gamle mannen ble sittende og bla fram og tilbake i den tykke boken, uten å vise tegn til å levere den tilbake. The old man sat and leafed back and forth in the thick book, showing no sign of returning it. Gutten la merke til at han var kledd i fremmede klær: han liknet en araber, noe som for så vidt ikke var så uvanlig der omkring. The boy noticed that he was dressed in foreign clothes: he resembled an Arab, which was not so unusual around here. Afrika lå bare noen timers båtreise fra Tarifa; det var bare å krysse det smale stredet. Africa was only a few hours' boat journey from Tarifa; it was only to cross the narrow strait. Det dukket ofte opp arabere i byen, der de drev handel og ba underlige bønner flere ganger om dagen. Arabs often appeared in the city, where they traded and said strange prayers several times a day.

- Hvor kommer du fra? spurte gutten.

— Fra mange steder.

- Ingen kan vel komme fra mange steder, svarte gutten. - No one can come from many places, answered the boy. — Jeg er gjeter og har vært mange steder, men jeg kommer fra ett bestemt sted, fra en by som ligger like ved en gammel borg. - I am a shepherd and have been to many places, but I come from one particular place, from a town that is close to an old castle. Det var der jeg ble født. That's where I was born.

— Så la oss si at jeg ble født i Salem. — So let's say I was born in Salem.

Gutten visste ikke hvor Salem lå, men han syntes det var for flaut å spørre. The boy didn't know where Salem was, but he thought it too embarrassing to ask. Han ble sittende og se utover plassen, der folk gikk fram og tilbake. He sat and looked out over the square, where people were walking back and forth. Alle så ut til å være opptatt med sitt.

— Hvordan er det i Salem? — How is it in Salem? spurte gutten i håp om å få et hint. the boy asked, hoping to get a hint.

— Å, som det alltid har vært. — Oh, as it has always been.

Det ble han ikke stort klokere av, men han visste i alle fall at Salem ikke lå i Andalusia. It didn't make him much the wiser, but he at least knew that Salem wasn't in Andalusia. Hadde den gjort det, ville han ha kjent til den. If it did, he would have known about it.

— Og hva er det du driver med i Salem? spurte han. — And what do you do in Salem? he asked.

— Hva jeg driver med i Salem? svarte den gamle mannen, og for første gang lo han en hjertelig latter. answered the old man, and for the first time he laughed a hearty laugh. — Jo, nå skal du høre, jeg er kongen av Salem! — Yes, now you will hear, I am the king of Salem!

Folk sier så mye rart, tenkte gutten. People say so many strange things, thought the boy. Iblant er det bedre å være sammen med sauene, som holder munn og ikke krever annet enn mat og vann. Sometimes it is better to be with the sheep, who keep their mouths shut and require nothing more than food and water. Eller det er bedre å være sammen med bøkene, som forteller de utroligste historier hver gang du ønsker å høre dem. Or it is better to be with the books, which tell the most incredible stories every time you want to hear them. Når du snakker med mennesker, sier de ofte så mye rart at du bare blir sittende der uten å vite hva du skal si. When you talk to people, they often say so many strange things that you just sit there not knowing what to say.

- Jeg heter Melquisedec, sa den gamle mannen. — Hvor mange sauer har du?

- Så mange som jeg trenger, svarte gutten. Den gamle begynte å snuse litt for mye i livet hans. The old man began to sniff a little too much in his life.

— Da har vi et problem. Jeg kan ikke hjelpe deg så lenge du mener at du har akkurat så mange sauer som du trenger. I can't help you as long as you think you have exactly as many sheep as you need.

Gutten ble irritert. The boy was irritated. Han ba ikke om hjelp. He didn't ask for help. Det var gamlingen som hadde bedt om vin, som ville prate, som ville kikke på boken hans. It was the old man who had asked for wine, who wanted to chat, who wanted to look at his book.

— Gi meg boken tilbake, sa han. — Jeg må hente sauene mine så vi kan komme oss videre. "I have to get my sheep so we can move on."

— Gi meg en tiendedel av sauene din, sa den gamle mannen. "Give me a tenth of your sheep," said the old man. — Så skal jeg fortelle deg hvordan du skal finne den skjulte skatten. — Then I will tell you how to find the hidden treasure.

\*\*\*

Med ett stod alt klart for ham. At once everything was clear to him. Den gamle kona hadde ikke forlangt noe som helst, men denne gamlingen — som kanskje var mannen hennes — var ute etter å slå kloa i enda mer penger i bytte for opplysninger som ikke var verdt en døyt. The old woman hadn't asked for anything, but this old man—who might have been her husband—was looking to rake in even more money in exchange for information that wasn't worth a dime. Gamlingen var vel sigøyner, han også. The old man was probably a gypsy, he too.

Før gutten hadde sagt noe som helst, bøyde den gamle mannen seg ned, plukket opp en pinne og begynte å skrive i sanden. Before the boy could say anything, the old man bent down, picked up a stick and began to write in the sand.

Idet han bøyde seg fikk gutten se noe som skinte på brystet innenfor kappen til den gamle, og det skinte så sterkt at han ble blendet for et øyeblikk. As he stooped, the boy saw something shining on the chest within the old man's cloak, and it shone so brightly that he was blinded for a moment. Med en rask bevegelse, altfor rask for en mann på hans alder, dekket gamlingen den skinnende gjenstanden med kappen. With a swift movement, far too swift for a man of his age, the old man covered the shining object with his cloak. Da gutten fikk synet tilbake, leste han det som den gamle mannen hadde skrevet. When the boy regained his sight, he read what the old man had written.

I sanden der på plassen midt i den lille byen leste gutten navnet på faren og moren sin. In the sand there in the square in the middle of the small town, the boy read the names of his father and mother. Han leste historien om sitt eget liv helt fram til dette øyeblikket, barndommens lek, de kalde nettene på presteskolen. He read the story of his own life up to this moment, the games of his childhood, the cold nights at the seminary. Han leste navnet på kjøpmannens datter, som han ikke kjente. He read the name of the merchant's daughter, whom he did not know. Han leste ting han aldri hadde fortalt til en levende sjel, som den gangen han stjal farens gevær, det han brukte på hjortejakt, eller historien om hans første seksuelle erfaring. He read things he had never told a living soul, like the time he stole his father's rifle, the one he used for deer hunting, or the story of his first sexual experience.

\*\*\*

Den gamle mannen hadde sagt at han var kongen av Salem. The old man had said he was the king of Salem.

— Hvorfor skulle en konge snakke med en gjeter? — Why would a king talk to a shepherd? spurte gutten brydd, men med beundring i stemmen. the boy asked carelessly, but with admiration in his voice.

— Av flere grunner. — For several reasons. Men la oss si det sånn, at den viktigste er at du har klart å oppfylle din egen historie. But let's put it this way, that the most important thing is that you have managed to fulfill your own story.

Gutten skjønte ikke hva han mente med en egen historie. The boy did not understand what he meant by a story of his own.

— Det er det du alltid har drømt om å gjøre. — It's what you've always dreamed of doing. Helt fra vi er ganske små, vet alle hva som er vår egen historie. From the time we are quite young, everyone knows what our own story is. Når vi er i den alderen er alt åpent, alt er mulig, og vi er ikke redde for å drømme om alt vi vil gjøre og hvordan livet skal bli. When we are at that age, everything is open, everything is possible, and we are not afraid to dream about everything we want to do and how life should be. Men tiden går, og etter hvert forsøker mystiske krefter gradvis å overbevise oss om at det ikke er mulig å virkeliggjøre vår egen historie. But time passes, and gradually mysterious forces try to convince us that it is not possible to realize our own history.

Gamlingens forklaring gjorde ikke gutten stort klokere. The old man's explanation did not make the boy much wiser. Men han ville gjerne vite hva disse «mystiske kreftene» var; kjøpmannens datter ville måpe av forundring. But he would like to know what these "mysterious powers" were; the merchant's daughter would gape in astonishment.

— Det er krefter som kanskje kan virke onde, men som egentlig lærer deg hvordan du skal gjøre din egen historie virkelig. — There are forces that may seem evil, but which actually teach you how to make your own story real. De forbereder ånden din og viljen din, for det finnes en stor sannhet på denne planeten: Når du virkelig ønsker noe og streber mot det, uansett hvem du er eller hva du driver med, er det fordi dette ønsket ble født i universets sjel. They prepare your spirit and your will, for there is one great truth on this planet: When you really want something and strive for it, no matter who you are or what you do, it is because that desire was born in the soul of the universe. Det er din oppgave på jorden. That is your task on earth.

- Selv om det bare skulle være å reise? - Even if it was just to travel? Eller gifte seg med en tøyhandlers datter? Or marry a cloth merchant's daughter?

— Eller lete etter en skatt. — Or looking for a treasure. Verdens sjel næres av menneskenes lykke, eller av deres ulykke, av misunnelse og sjalusi. The soul of the world is nourished by the happiness of men, or by their unhappiness, by envy and jealousy. Å oppfylle sin egen historie er menneskenes eneste forpliktelse. To fulfill one's own history is the only obligation of human beings.

Alle ting er én. All things are one. Og når du virkelig ønsker deg noe, vil hele universet arbeide for at ønsket ditt skal bli oppfylt. And when you really want something, the whole universe will work to make your wish come true.

\*\*\*

De ble sittende en stund uten å si noe, bare kikket på plassen og menneskene der. They sat for a while without saying anything, just looking at the place and the people there. Gamlingen var den første som snakket. The old man was the first to speak.

— Hvorfor gjeter du sauer? — Why do you herd sheep?

— Fordi jeg elsker å reise.

Den gamle pekte på bakeren som stod på den andre siden av plassen med en liten rød vogn. The old man pointed to the baker who was standing on the other side of the square with a small red cart.

— Da den bakeren der var ung, drømte også han om å reise omkring. Men han valgte å kjøpe en bakervogn og heller legge seg opp penger år for år. But he chose to buy a baker's cart and rather save money year by year. Når han blir gammel, vil han tilbringe en måned i Afrika. When he gets old, he wants to spend a month in Africa. Han vil aldri forstå at mennesket alltid har en mulighet til å gjøre det det drømmer om. He will never understand that man always has an opportunity to do what he dreams of.

- Han burde valgt å bli gjeter, tenkte gutten høyt. - He should have chosen to become a shepherd, the boy thought aloud.

— Han tenkte på det, sa den gamle. — Men bakere er mer betydningsfulle enn gjetere. — But bakers are more important than shepherds. Bakere eier et hus, mens gjetere sover under åpen himmel. Bakers own a house, while shepherds sleep under the open sky. Kvinnene gifter seg heller med en baker enn med en gjeter. The women would rather marry a baker than a shepherd.

Gutten tenkte på kjøpmannens datter og kjente et stikk i brystet.

Kanskje han heller skulle ha vært baker i byen der hun bodde. Perhaps he should rather have been a baker in the town where she lived.

— Vel, folks mening om bakere og gjetere blir til slutt viktigere for dem enn deres egen historie. — Well, people's opinion about bakers and shepherds eventually becomes more important to them than their own history.

Den gamle mannen bladde i boken. Så stoppet han og ble sittende og lese. Then he stopped and sat reading. Gutten ventet litt før han avbrøt ham på samme måte som han selv var blitt avbrutt. The boy waited a bit before interrupting him in the same way he himself had been interrupted.

— Hvorfor forteller du meg alt dette? — Why are you telling me all this?

— Fordi du prøver å leve din egen historie. — Because you are trying to live your own story. Og fordi du er på nippet til å gi den opp. And because you are on the verge of giving it up.

— Og det er i sånne øyeblikk du dukker opp? — And it's at moments like this that you show up?

- Ikke alltid i denne skikkelsen. - Not always in this form. Men jeg har aldri latt være å vise meg. But I have never failed to show myself. Noen ganger viser jeg meg I form av et godt innfall, en god idé. Sometimes I show myself in the form of a good whim, a good idea. Andre ganger, i et avgjørende øyeblikk, ordner jeg det slik at tingene blir enklere. Other times, at a crucial moment, I arrange it to make things easier. Og så videre. And so on. Men folk flest legger ikke merke til det. But most people don't notice it.

Den gamle fortalte at han uken før hadde vært tvunget til å vise seg for en skjerper i form av en stein. The old man said that the week before he had been forced to appear before a sharpener in the shape of a stone. Skjerperen hadde forlatt alt for å dra ut på leting etter smaragder. The sharpener had left everything to go in search of emeralds. I fem år stod han ved den samme elven og svettet, og da han hadde knust 999 999 steiner uten hell, tenkte han at nei, nå fikk det være nok. For five years he stood by the same river and sweated, and when he had broken 999,999 stones without success, he thought that no, now that would be enough. Det manglet bare én stein — en eneste stein — på at han skulle finne smaragden sin, og fordi han var et menneske som hadde satset alt på sin egen historie, bestemte den gamle seg for å gripe inn. He was only one stone—a single stone—away from finding his emerald, and being a man who had staked everything on his own story, the old man decided to intervene.

Han forvandlet seg til en stein som rullet over skjerperens fot. He turned into a rock that rolled over the sharpener's foot. Mannen var sint og skuffet etter fem fruktesløse år, og han kastet steinen fra seg, og det med så stor kraft at den knuste en annen stein - som avdekket verdens vakreste smaragd. The man was angry and disappointed after five fruitless years, and he threw the stone away, and with such force that it broke another stone - which revealed the world's most beautiful emerald.

— Menneskene ser tidlig sin grunn til å leve, sa den gamle med et streif av bitterhet i øynene. "People see their reason for living early on," said the old woman with a touch of bitterness in her eyes. - Kanskje er det også derfor de gir den opp så tidlig. - Perhaps that is also why they give it up so early. Men slik er verden. But such is the world.

Da kom gutten på at de først hadde snakket om den skjulte skatten. Then the boy realized that they had first talked about the hidden treasure.

- Skattene blir ført opp av jorden av flomvannet og begraves av de samme vannmassene, sa den gamle. - The treasures are brought up from the earth by the flood waters and buried by the same bodies of water, said the old man. — Hvis du vil vite noe om skatten din, må du gi meg en tiendedel av sauene dine.

- Er ikke en tiendedel av skatten bra nok? - Isn't a tenth of the tax good enough?

Den gamle mannen så skuffet ut. The old man looked disappointed.

- Hvis du gir bort noe du ennå ikke har, vil du miste viljen til å finne det. - If you give away something you don't yet have, you will lose the will to find it.

Da fortalte gutten at han hadde lovet sigøynerkvinnen en tiendedel. Then the boy said that he had promised the gypsy woman a tenth.

- Sigøynere er smarte folk, sukket den gamle. - Gypsies are smart people, sighed the old man. — Uansett har du bare godt av å lære at alt her i livet har en pris. "In any case, you only benefit from learning that everything in life has a price." Og det er dette lysets krigere prøver å fortelle menneskene. And this is what the warriors of light are trying to tell the people.

Den gamle mannen ga boken tilbake til gutten. The old man handed the book back to the boy.

— I morgen på samme tid tar du med deg en tiendedel av sauene dine. "Tomorrow at the same time you will take a tenth of your sheep with you." Så skal jeg fortelle deg hvordan du skal få tak i den skjulte skatten. Then I'll tell you how to get the hidden treasure.

Han reiste seg og sa farvel. He stood up and said goodbye. Snart ble han borte rundt et hjørne. Soon he disappeared around a corner.

\*\*\* \*\*\*

Gutten forsøkte å lese litt i boken, men han klarte ikke å konsentrere seg. The boy tried to read a little in the book, but he couldn't concentrate. Han følte seg spent og oppspilt, for han visste at den gamle mannen hadde snakket sant. He felt excited and exhilarated, for he knew that the old man had spoken the truth. Han gikk bort til bakeren og kjøpte noe å spise. He went to the baker and bought something to eat. Skulle han fortelle ham hva den gamle hadde sagt? Should he tell him what the old man had said? Nei, «iblant er det bedre å la tingene være som de er,» tenkte gutten og holdt munn. No, sometimes it's better to leave things as they are, the boy thought and kept his mouth shut. Hadde han sagt noe, ville bakeren sikkert gått omkring i dagevis og lurt på om han skulle reise fra alt, også nå som han var blitt så vant til den lille vognen sin. If he had said anything, the baker would probably have walked around for days wondering if he should leave everything, even now that he had become so used to his little cart. Nei, han ville la bakeren slippe den pinen. No, he wanted to let the baker release that pain.