- Jeg vil se hvordan det er der de kommer fra, sa gutten. — For de blir jo aldri værende her.
— Disse menneskene har pungen full av penger, sa faren igjen. — Hos oss er det bare gjeterne som reiser.
- Så vil jeg bli gjeter.
Faren sa ikke mer. Dagen etter ga han gutten en pung med gamle spanske gullmynter.
- Jeg fant dem ute på markene en dag. Jeg hadde tenkt å gi dem til kirken, som din gave. Kjøp saueflokken din og dra gjennom verden, til du innser at borgen vår er den viktigste og at våre kvinner er de vakreste.
Så ga han sønnen sin velsignelse. I farens øyne kunne han lese den samme trangen til å reise omkring i verden. En trang som fremdeles var levende, til tross for at han hadde forsøkt å begrave den under årene med slit og strev for å skaffe familien mat og vann og en seng å sove I — den samme sengen han sov i hver eneste natt.
***
I horisonten ble himmelen farget rød før solen stod opp. Gutten tenkte på faren og det de hadde snakket om. Han kjente seg glad. Han hadde allerede sett mange borger og truffet mange kvinner (skjønt ingen var som hun han skulle møte om et par dager). Han eide en kappe, en bok han kunne bytte i en annen og en flokk med sauer. Men viktigst av alt var allikevel at han hver dag gjorde sitt livs store drøm til virkelighet; han reiste. Når han en dag ble lei av Andalusias marker og enger, kunne han selge sauene og dra til sjøs. Når han så ble lei av havet, ville han ha sett mange byer, truffet mange kvinner og hatt mange muligheter til å være lykkelig.
«Jeg skjønner ikke hvordan de finner Gud på presteskolen,» tenkte han mens han så solen stige opp. Når han hadde muligheten til det, valgte han alltid en ny vei å gå. Han hadde aldri vært i den forlatte kirken før, selv om han hadde dratt forbi der mange ganger. Verden er stor og uuttømmelig, og hvis han lot sauene lede an, om enn bare en liten stund, ville han oppleve nye spennende ting. «Men de skjønner ikke at veien er ny hver dag. De forstår ikke at markene forandrer seg, at årstidene er forskjellige — for alt de bryr seg om, er mat og vann.»
«Kanskje det egentlig er sånn med oss alle sammen,» tenkte han.
«Med meg også, jeg som ikke har tenkt på andre jenter etter at jeg ble kjent med kjøpmannens datter.» Han kikket opp på himmelen. Etter hans beregninger ville han være fremme i Tarifa før frokost. Der kunne han bytte boken sin mot en tykkere, fylle vinflasken, barbere seg og klippe håret; han måtte jo ordne seg litt før han møtte piken. Men hva om en annen gjeter, en med flere sauer kanskje, hadde kommet ham i forkjøpet og fridd til henne? Nei, han våget ikke engang å tenke tanken.
«Det er nettopp muligheten til å virkeliggjøre drømmene dine som gjør livet spennende,» filosoferte han mens han på ny kikket opp på himmelen.
I samme sekund kom han til å tenke på noe: I Tarifa bodde det en gammel kvinne som kunne tyde drømmer. Han satte farten opp.
***
Den gamle kvinnen førte gutten til et rom innerst I huset. Det var atskilt fra spisestuen av et forheng som var laget av fargede plastremser. Der inne var det et bord, to stoler og et bilde av Jesu hellige hjerte.
Den gamle kvinnen satte seg og ba ham gjøre det samme.
Deretter grep hun begge hendene hans og mumlet fram noen ord.
Det hørtes som en sigøynerbønn. Gutten hadde møtt mange sigøynere på veien; de reiste, men gjette ikke sauer. Folk sa at en sigøyners liv bestod i å lure andre, at de hadde inngått en pakt med djevelen og at de bortførte småbarn for å holde dem som slaver i de mystiske leirene sine. Som barn hadde gutten alltid vært livredd for å bli røvet av sigøynere, og den gamle frykten grep ham igjen nå som den gamle kvinnen holdt hendene hans.
«Det henger jo tross alt et bilde av Jesu hellige hjerte her,» sa han til seg selv for å roe seg ned. Bare han ikke begynte å skjelve på hendene, så den gamle kvinnen forstod at han var redd. Han ba stille et fadervår.
— Dette var interessant, sa den gamle uten å ta øynene fra hendene hans. Så tidde hun.
Gutten begynte å bli nervøs. Hendene hans begynte å dirre, og den gamle kvinnen merket det. Brått dro han hendene til seg.
- Jeg kom ikke hit for at du skulle spå meg i hånden, sa han, og angret allerede på at han hadde satt sine ben i dette huset. Et øyeblikk tenkte han at det kanskje ville være best å betale og gå uten å få vite noe som helst. Det var jo bare det at han hadde hatt den samme drømmen to ganger.
— Du er kommet hit for at jeg skal tolke en drøm, svarte den gamle kvinnen. - Og drømmene, det er Guds språk. Når Han snakker verdens språk, kan jeg tolke det. Men snakker Han sin sjels språk, kan bare du forstå det. Men betale meg må du uansett.
«Enda et knep,» tenkte gutten. Men han bestemte seg for å ta sjansen. En gjeters liv er uforutsigelig, han kan støte på ulver eller bli rammet av tørke, og nettopp det er med på å gjøre tilværelsen spennende.
- Jeg har hatt den samme drømmen to ganger, Sa han. — Jeg drømte at jeg var ute på markene med sauene mine da det dukket opp en liten pike som begynte å leke med dyrene. Jeg liker egentlig ikke at folk rører sauene mine, de er redde for fremmede. Bare barna kan ta på sauene uten at de blir skremt. Spør meg ikke om hvorfor. Jeg skjønner ikke hvordan sauene kan vite menneskenes alder.
— La oss heller snakke om drømmen din, sa den gamle. — Jeg har en gryte på ovnen. Dessuten har du lite penger og har ikke råd til å bruke all min tid.
- Jenta lekte med sauene en stund, fortsatte gutten litt brydd, — og plutselig tok hun meg i hendene og førte meg til pyramidene i Egypt.
Gutten tok en pause for å se om den gamle kona visste hva pyramidene i Egypt var. Men hun sa ingenting.
— Så, der ved pyramidene i Egypt, — han uttalte de tre siste ordene langsomt så kvinnen skulle forstå, - sa piken til meg: «Hvis du kommer hit, vil du finne en skjult skatt.» Og idet hun skulle vise meg stedet, våknet jeg.
Den gamle kona ble fortsatt sittende uten å si noen verdens ting. Etter en stund grep hun igjen hendene hans og gransket dem nøye.
- Jeg vil ikke kreve penger av deg nå, sa hun omsider. — Men jeg vil ha en tiendedel av skatten hvis du finner den.
Gutten lo — av lettelse. Nå kunne han i hvert fall drøye de få slantene han hadde, og det på grunn av en drøm om skjulte skatter! Den gamle kroken var nok en ekte sigøyner, ja — sigøynerne var noen fehoder.
- Så forklar drømmen, sa gutten.
— Først skal du sverge. Du skal sverge på at du vil gi meg en tiendedel av skatten i bytte for det jeg skal fortelle deg.
Gutten sverget. Den gamle kona ba ham om å sverge en gang til foran Jesu hellige hjerte.
- Dette er en drøm som snakker verdens språk, sa hun. — Jeg forstår hva den sier, men den er slett ikke lett å tyde allikevel. Derfor fortjener jeg også min del av det du finner. Og drømmen betyr dette: Du må reise til pyramidene i Egypt. Jeg har aldri hørt snakk om dem før, men hvis det var en liten pike som viste deg dem, er det fordi de eksisterer. Der vil du finne en skatt som vil gjøre deg rik.
Gutten ble først paff, deretter ergerlig. Han trengte vel ikke oppsøke den gamle kona bare for å få høre dette. Men skitt, han trengte jo ikke å betale noe som helst.
— Dette var bortkastet tid, sa han.
— Det var nettopp derfor jeg sa at drømmen din var vrien. Det enkle er det sjeldneste, og bare de vise er i stand til å tyde det. Ettersom jeg ikke er en vis kvinne, må jeg kunne andre kunster, som å lese i hendene.
- Og hvordan skal jeg komme meg til Egypt?
- Jeg er bare en drømmetyderske. Jeg kan ikke gjøre drømmene til virkelighet. Derfor må jeg også leve av det døtrene mine gir meg.
- Og hvis jeg ikke klarer å komme meg til Egypt?
— Da får jeg ingen betaling. Og det vil ikke være første gangen.
Og mer ville ikke den gamle kvinnen si. Hun ba ham gå. Hun hadde allerede kastet bort nok tid på ham.
***
Skuffet gikk gutten sin vei. Nei, drømmer skulle han aldri mer tro på.
Han gikk til butikken og handlet litt mat, så byttet han boken i en som var enda tykkere og satte seg på en benk for å smake på vinen han hadde kjøpt. Det var en varm dag, og av en eller annen grunn som gutten ikke forstod, var det som om vinen kjølnet kroppen hans litt. Sauene hadde han latt være igjen i en kve like utenfor byporten som tilhørte en kamerat. Han kjente mange mennesker på disse kanter — og det var en av grunnene til at han likte å reise; ikke bare traff du mange hyggelige mennesker, du slapp også å være sammen med dem dag ut og dag inn. Når du alltid ser de samme menneskene, som på presteskolen, blir de til slutt en del av livet ditt. Og når de først er blitt en del av livet ditt, vil de til slutt også forsøke å forandre det. Hvis du ikke er som de vil at du skal være, så nåde deg! For selv om alle mennesker har en bestemt oppfatning av hvordan andre bør skikke seg, har de aldri en mening om hvordan de selv bør leve sitt liv. Akkurat som drømmetydersken, som ikke kunne gjøre drømmene til virkelighet.
Han bestemte seg for å vente til solen stod lavere på himmelen før han drev sauene videre. Om tre dager ville han se kjøpmannens datter igjen.
Han begynte å lese boken han hadde fått av presten i Tarifa. Den var tykk nok, det var ikke det, men navnene på personene var nærmest umulig å uttale. Og dessuten var det mange av dem. Hvis han skulle skrive en bok en dag, tenkte han, ville han introdusere én person om gangen, slik at leserne slapp å gå surr i alle navnene.
Men den virket lovende allikevel. Den åpnet med en som ble begravet I snøen, noe som ga ham en fornemmelse av kulde der han satt under den brennende solen. Men ikke før hadde han begynt å lese, så satte en gammel mann seg ned ved siden av ham og begynte å prate.
— Hva er det de driver med? spurte gamlingen og pekte på menneskene på plassen.
- De arbeider, svarte gutten kort og lot som om han var oppslukt av boken. I virkeligheten så han seg selv for seg der han klippet sauene foran øynene på kjøpmannens datter, slik at hun kunne se at han var i stand til å gjøre spennende saker og ting. Han hadde forestilt seg denne scenen mange ganger allerede, og hver gang ble piken fra seg av henrykkelse når han forklarte henne at man må begynne med bakkroppen og så fortsette forover. Han forsøkte også å komme på noen gode historier som han kunne fortelle henne mens han klippet sauene. De fleste hadde han lest i bøkene, men han ville fortelle dem som om han selv skulle ha opplevd dem. Hun kunne jo ikke lese selv, så hun ville neppe merke forskjellen.
Men den gamle mannen ga seg ikke så lett. Han sa at han var trett og tørst, og ba gutten om en slurk vin. Gutten rakte ham flasken. Kanskje gamlingen ville holde munn nå.