Paulo Coelho - Alkymisten, ALKYMISTEN - Part (14)

— Liv søker liv, svarte alkymisten. Gutten forstod.

Han ga straks hesten frie tøyler og lot den galoppere fritt over sand og steiner.

Alkymisten fulgte etter i taushet. Etter en halvtime stanset hesten. De kunne ikke lenger se palmene i oasen, bare den enorme månen oppe på himmelen og klippene som skinte i sølv.

Han hadde aldri vært der før. He had never been there before.

— Her er det liv, sa gutten til alkymisten.

— Jeg kjenner ikke ørkenens språk, men hesten min kjenner livets.

De steg av. Alkymisten var fortsatt taus, men han begynte å gå omkring med langsomme skritt mens han gransket steinene på bakken. Plutselig stanset han og bøyde seg lydløst ned: Det var et hull i bakken mellom steinene. Suddenly he stopped and silently bent down: There was a hole in the ground between the stones. Alkymisten stakk først hånden ned i hullet, deretter hele armen, like opp til skulderen. The alchemist first stuck his hand into the hole, then his whole arm, just up to his shoulder. Det var noe som rørte seg der nede, og øynene hans — de var det eneste gutten kunne se — ble smale av anstrengelse. Something was moving down there, and his eyes—they were all the boy could see—strained. Det var som om armen hans kjempet med det som befant seg nede i hullet, og så — med et sprang som gjorde gutten forbløffet — dro alkymisten armen opp og var på bena i samme nå. It was as if his arm was struggling with whatever was down in the hole, and then—with a leap that astonished the boy—the alchemist pulled his arm up and was on his feet instantly. Han holdt en slange i halen. He held a snake by the tail.

Også gutten hoppet til, bort fra slangen. The boy jumped too, away from the snake.

Den vred seg som besatt, og vislelydene skar gjennom ørkenens stillhet. It twisted as if possessed, and the hissing sounds cut through the silence of the desert. Det var en kobra. Giften kunne drepe en mann på få minutter. The poison could kill a man in minutes.

«Pass deg for giften!» ropte gutten inni seg. "Watch out for the poison!" cried the boy inside. Men alkymisten, som hadde stukket hånden nedi hullet, var sikkert bitt for lengst. But the alchemist, who had stuck his hand down the hole, had surely been bitten long ago. Allikevel var han like rolig. Still, he was just as calm. «Alkymisten er to hundre år gammel,» hadde engelskmannen sagt. Han visste nok hvordan han skulle hanskes med kobraer i ørkenen.

Alkymisten gikk bort til hesten sin og dro fram det lange, halvmåneformede sverdet. The alchemist walked over to his horse and drew out the long, crescent-shaped sword. Med spissen risset han en sirkel i bakken og la slangen i midten. With the tip he drew a circle in the ground and placed the snake in the middle. Den roet seg med det samme. It calmed down immediately.

— Du kan ta det helt med ro, sa han. "You can take it easy," he said. — Den vil holde seg der. - It will stay there. Og du har oppdaget livet i ørkenen. And you have discovered life in the desert. Det var tegnet jeg trengte. That was the sign I needed.

- Hvorfor var det så viktig? - Why was it so important?

— Fordi pyramidene er omgitt av ørken. — Because the pyramids are surrounded by desert.

Gutten ville helst ikke høre snakk om pyramidene. The boy would rather not hear talk of the pyramids. Hjertet hans hadde vært tungt og trist siden kvelden før. His heart had been heavy and sad since the night before. Fortsatte han jakten på skatten, måtte han også forlate Fåtima. If he continued the hunt for the treasure, he also had to leave Fåtima.

— Jeg skal vise deg vei gjennom ørkenen, sa alkymisten. "I will show you the way through the desert," said the alchemist.

— Jeg vil bli i oasen, svarte gutten. - I want to stay in the oasis, answered the boy. — Jeg har truffet Fåtima, og hun betyr mer for meg enn skatten.

— Fåtima er en ørkenkvinne, sa alkymisten. — Hun vet at en mann må dra ut for å vende tilbake. Hun har allerede funnet skatten sin; deg. Nå venter hun at du skal finne det du leter etter. Now she is waiting for you to find what you are looking for.

— Og hvis jeg bestemmer meg for å bli? — And if I decide to stay?

— Da vil du bli oasens rådgiver. — Then you will become the oasis's adviser. Du vil få nok gull til å kjøpe mange sauer og kameler. You will get enough gold to buy many sheep and camels. Du vil gifte deg med Fåtima og dere vil leve lykkelig det første året. You will marry Fåtima and you will live happily for the first year. Du vil lære deg å elske ørkenen og bli kjent med hver eneste en av de femti tusen palmene. You will learn to love the desert and get to know each and every one of the fifty thousand palm trees. Du vil se hvordan de vokser, og de vil vise deg at verden alltid er i forandring. You will see how they grow and they will show you that the world is always changing. Og du vil bli dyktigere og dyktigere til å lese tegnene, for ørkenen er den beste læremesteren av alle. And you will become better and better at reading the signs, for the desert is the best teacher of all.

— Det andre året vil du huske at det finnes en skatt, fortsatte han. "The second year you will remember that there is a treasure," he continued. — Tegnene vil fortsatt snakke om den, igjen og igjen, men du vil prøve å overse dem. — The characters will still talk about it, again and again, but you will try to ignore them. Du vil bare bruke dine evner til beste for oasen og innbyggerne der. You will only use your abilities for the good of the oasis and its inhabitants. Stammehøvdingene vil takke deg for det. The tribal chiefs will thank you for it. Kamelene dine vil gi deg rikdom og makt. Det tredje året vil tegnene fremdeles snakke om skatten og din egen historie. Natt og dag vil du vandre hvileløst gjennom oasen, og Fåtima vil være ulykkelig fordi hun stanset deg på veien. Night and day you will wander restlessly through the oasis, and Fåtima will be unhappy because she stopped you on the way. Men du vil gi henne din kjærlighet, og den vil bli gjengjeldt. But you will give her your love, and it will be reciprocated. Du vil huske at hun aldri ba deg om å bli, for en ørkenkvinne vet å vente på en mann. You will remember that she never asked you to stay, because a desert woman knows how to wait for a man.

Derfor vil du ikke klandre henne, men natt etter natt vil du vandre over ørkensanden og mellom daddelpalmene og tenke på at du kanskje skulle ha reist videre, at du skulle ha stolt mer på din kjærlighet til Fåtima. Therefore you will not blame her, but night after night you will walk across the desert sand and between the date palms and think that perhaps you should have traveled further, that you should have trusted more in your love for Fåtima.

For det som holdt deg igjen i oasen, var din egen frykt for aldri å komme tilbake. Because what kept you in the oasis was your own fear of never coming back. Og nå vil tegnene fortelle deg at skatten din er begravet for evig og alltid. And now the signs will tell you that your treasure is buried forever and ever. Det fjerde året vil tegnene tie fordi du ikke ville lytte til dem. In the fourth year, the signs will be silent because you would not listen to them. Stammehøvdingene vil skjønne det og du vil ikke lenger være rådgiver. The tribal chiefs will understand and you will no longer be an advisor. Du vil være en rik handelsmann med mange kameler og mange varer, men du vil også vandre resten av ditt liv mellom palmene i visshet om at du ikke oppfylte din egen historie og at tiden er løpt ut. You will be a rich merchant with many camels and many goods, but you will also wander the rest of your life among the palm trees knowing that you did not fulfill your own story and that time has run out. Det du ikke skjønte, var at kjærligheten aldri har hindret et menneske i å leve sin egen historie. What you didn't understand was that love has never stopped a person from living their own story. Gjør den det, er det ikke ekte kjærlighet, den som snakker verdens språk. If it does, is it not true love, the one that speaks the language of the world.

\*\*\* \*\*\*

Alkymisten visket ut sirkelen på bakken og slangen forsvant raskt ned mellom steinene. The alchemist erased the circle on the ground and the snake quickly disappeared into the rocks. Gutten tenkte på glasshandleren som alltid hadde drømt om å reise til Mekka og engelskmannen som lette etter en alkymist. Han tenkte på en kvinne som hadde stolt på ørkenen, og på at den en dag skulle bringe henne et menneske hun ville elske. He thought of a woman who had trusted the desert, and that it would one day bring her a human she would love.

De steg til hest, og denne gangen var det gutten som fulgte alkymisten. They mounted their horses, and this time it was the boy who followed the alchemist. Vinden førte med seg lydene fra oasen, og gutten lyttet etter Fåtimas stemme.

Mens de så på en kobra i en sirkel hadde den fremmede rytteren med en falk på skulderen fortalt om kjærlighet og skatter, om ørkenens kvinner og hans egen historie. As they watched a cobra in a circle, the strange rider with a falcon on his shoulder had told of love and treasure, of the women of the desert and his own history.

- Jeg blir med deg, sa gutten og følte med det samme fred i hjertet. - I will come with you, said the boy and immediately felt peace in his heart.

— Vi drar i morgen før solen står opp, var det eneste alkymisten svarte.

\*\*\*

Den natten klarte ikke gutten å sove. To timer før solen stod opp, vekket han en av guttene han delte teltet med og ba ham om å vise ham hvor Fåtima bodde. Two hours before the sun rose, he woke one of the boys he shared the tent with and asked him to show him where Fåtima lived. Han viste ham veien, og som takk ga gutten ham penger nok til å kjøpe en sau. He showed him the way, and as thanks the boy gave him enough money to buy a sheep.

Så ba han ham om å finne ut hvor Fåtima sov, vekke henne og si at han ventet på henne. Then he asked him to find out where Fåtima was sleeping, wake her up and say that he was waiting for her. Den unge araberen gjorde som han ble bedt om, og som takk fikk han nok penger til å kjøpe enda en sau. The young Arab did as he was asked, and as a thank you received enough money to buy another sheep.

— Nå kan du la oss være alene, sa han til araber-gutten, som gikk tilbake til teltet for å sove, stolt over å ha hjulpet oasens rådgiver og lykkelig over å ha penger til å kjøpe et par sauer.

Fåtima viste seg i teltåpningen, og sammen gikk de ned mellom daddelpalmene. Fåtima appeared in the opening of the tent, and together they went down between the date palms. Gutten visste at han forbrøt seg mot tradisjonen, men det betydde ikke noe nå. The boy knew he was breaking tradition, but that didn't matter now.

— Jeg reiser, sa han, — og jeg vil at du skal vite at jeg kommer tilbake. Jeg elsker deg fordi... — I'm leaving, he said, — and I want you to know that I'll be back. I love you because…

- Hysj, sa Fåtima og stanset ham. — Man elsker fordi man elsker. - You love because you love. Ingen trenger en grunn for å elske. No one needs a reason to love.

Men gutten fortsatte:

- Jeg hadde en drøm og jeg traff en konge, jeg solgte glass og dro gjennom ørkenen, der stammene erklærte hverandre krig. - I had a dream and I met a king, I sold glass and went through the desert, where the tribes declared war on each other. Jeg satt ved en brønn og spurte etter alkymisten. I sat by a well and asked for the alchemist. Jeg elsker deg fordi universet har ført meg til deg. I love you because the universe has led me to you.

De omfavnet hverandre. Det var første gang de berørte hverandre.

- Jeg kommer tilbake, sa gutten igjen.

- Når jeg så ut over ørkenen før, var det med et ønske, sa Fåtima. - When I looked out over the desert before, it was with a wish, said Fåtima. — Nå vil det være med håp. - Now it will be with hope. En gang dro faren min ut, og han kom tilbake til moren min. Once my father went out and he came back to my mother. Siden har han alltid kommet tilbake. Since then he has always returned.

De tidde begge to. They both timed. Enda en stund vandret de mellom daddelpalmene før gutten fulgte henne tilbake til teltet. For a while more they wandered among the date palms before the boy followed her back to the tent.

- Jeg kommer tilbake, akkurat som faren din, sa han.

Han så at Fåtimas øyne var fylt av tårer. He saw that Fåtima's eyes were filled with tears.

— Gråter du? - You crying?

- Jeg er en ørkenkvinne, sa hun og skjulte ansiktet. - I am a desert woman, she said and hid her face. — Men først og fremst er jeg kvinne.

\*\*\*

Fåtima gikk inn i teltet. Snart ville solen stige opp, og da ville hun gå ut og gjøre det hun alltid hadde gjort. Soon the sun would rise, and then she would go out and do what she had always done. Men alt ville allikevel være annerledes. But everything would still be different. Gutten ville ikke lenger være i oasen, oasen ville ikke lenger bety det samme for henne. The boy would no longer be in the oasis, the oasis would no longer mean the same to her. Aldri mer ville den være stedet med femti tusen daddelpalmer og tre hundre brønner, dit pilegrimene kom, slitne og lykkelige etter en lang reise. Never again would it be the place of fifty thousand date palms and three hundred wells, where the pilgrims came, tired and happy after a long journey. Fra nå av ville oasen være et tomt sted. From now on, the oasis would be an empty place.

Fra den dagen ville ørkenen være viktigere. From that day on, the desert would be more important. Hver gang hun så ut over den, ville hun lure på hvilken stjerne han fulgte. Every time she looked out over it, she would wonder what star he was following. Hun ville sende sine kyss med vinden i håp om at de en gang berørte kinnene hans og fortalte ham at hun levde, at hun ventet på ham, som en kvinne venter på en modig drømmer på leting etter en skatt. She would send her kisses with the wind hoping that they would once touch his cheeks and tell him that she was alive, that she was waiting for him, like a woman waiting for a brave dreamer in search of a treasure. Fra den dagen ville ørkenen bety én eneste ting: håpet om at han skulle komme tilbake. From that day on, the desert would mean only one thing: the hope that he would return.

\*\*\*

— Ikke tenk på det du legger bak deg, sa alkymisten idet de red ut i ørkenen. "Don't think about what you're leaving behind," said the alchemist as they rode out into the desert. — Alt står skrevet i verdens sjel, og der vil det stå til evig tid. - Everything is written in the soul of the world, and it will be there forever.

— Det menneskene drømmer om er ikke først og fremst å reise ut, men å vende hjem, sa gutten, som atter var i ferd med å venne seg til ørkenens stillhet. "What people dream of is not primarily to travel abroad, but to return home," said the boy, who was once again getting used to the silence of the desert.

— Hvis det du finner er laget av edelt metall, vil det aldri forringes, og du kan en dag vende tilbake. — If what you find is made of precious metal, it will never deteriorate, and one day you can return. Men hvis det bare var et lysblaff, som en eksploderende stjerne, vil du ikke finne noe som helst når du kommer hjem. But if it was just a flash of light, like an exploding star, you won't find anything when you get home. Men du vil ha sett en eksplosjon av lys, og det alene kan være verdt det hele. But you will have seen an explosion of light, and that alone can be worth it all.

Han snakket alkymiens språk, men gutten skjønte at det var Fatima han siktet til. He spoke the language of alchemy, but the boy realized that it was Fatima he was referring to.

Det var vanskelig å la være å tenke på det han hadde forlatt, og det nesten uforanderlige ørken- landskapet fylte ham med drømmer. It was hard not to think about what he had left behind, and the almost unchanging desert landscape filled him with dreams. Gutten kunne fortsatt se daddelpalmene for seg, han så brønnene og ansiktet til den kvinnen han elsket. The boy could still see the date palms, he saw the wells and the face of the woman he loved. Han så engelskmannen ved ovnen sin og kameldriveren som var en læremester uten å vite det. He saw the Englishman at his stove and the camel driver who was a teacher without knowing it. «Kanskje alkymisten aldri har elsket,» tenkte han.

Alkymisten red foran ham med falken på skulderen. The alchemist rode before him with the falcon on his shoulder. Falken kjente ørkenens språk, og når de stanset, lettet den fra alkymistens skulder og fløy for å finne mat. The falcon knew the language of the desert, and when they stopped, it took off from the alchemist's shoulder and flew to find food.

Den første dagen kom den tilbake med en hare, den andre med to fugler.

Om kvelden rullet de ut pleddene sine på bakken, men ild tente de ikke opp. In the evening they rolled out their blankets on the ground, but they did not light a fire.

Ørkennatten var kald, og den ble mørkere og mørkere etter hvert som månen svant på himmelen. The desert night was cold, and it grew darker and darker as the moon waned in the sky.

De red i syv dager, og når de en sjelden gang snakket sammen, var det om krigen og hvordan de skulle unngå den. They rode for seven days, and when they rarely talked together, it was about the war and how to avoid it.

For den fortsatte, og vinden førte iblant med seg den søtlige lukten av blod fra slag som var blitt utkjempet i nærheten. For it continued, and the wind sometimes carried with it the sweet smell of blood from battles that had been fought nearby.

Vinden minnet gutten på at det fantes et tegnenes språk som alltid var parat til å vise ham det øynene hans ikke kunne se. The wind reminded the boy that there was a language of signs that was always ready to show him what his eyes could not see.

Den syvende dagen besluttet alkymisten å slå leir tidligere enn vanlig. On the seventh day, the alchemist decided to set up camp earlier than usual. Falken lettet for å finne et bytte, og alkymisten fant fram vannsekken og rakte den til gutten. The falcon took off to find prey, and the alchemist found the water sack and handed it to the boy.

— Du er snart ved reisens slutt, sa alkymisten. "You are almost at the end of your journey," said the alchemist. — Jeg vil gjerne ønske deg til lykke med at du har fulgt din egen historie. — I would like to wish you luck in following your own story.

— Du viser meg veien uten å si et ord, sa gutten. "You show me the way without saying a word," said the boy. - Jeg trodde du ville lære meg det du vet og kan. - I thought you would teach me what you know and can do. En gang red jeg gjennom ørkenen sammen med en mann som leste bøker om alkymi. I once rode through the desert with a man who read books on alchemy. Jeg forstod ingenting av dem. I understood nothing of them.

— Det finnes bare én måte å lære på, svarte alkymisten. "There is only one way to learn," replied the alchemist. — Og det er gjennom erfaring. — And that is through experience.

Reisen din har lært deg alt det du trenger å vite. Your journey has taught you everything you need to know. Bare én ting mangler. Only one thing is missing.

Gutten ville gjerne vite hva det var, men alkymisten holdt blikket festet på horisonten mens han ventet på at falken skulle komme tilbake. The boy wanted to know what it was, but the alchemist kept his gaze fixed on the horizon as he waited for the falcon to return.

- Hvorfor blir du kalt for alkymisten? - Why are you called the alchemist?

— Fordi det er hva jeg er. — Because that's what I am.

- Hva gikk galt for de andre alkymistene, de som prøvde å lage gull, men ikke klarte det? - What went wrong for the other alchemists, the ones who tried to make gold, but couldn't?

- De søkte bare gull, sa han. - They were only looking for gold, he said. — De søkte sin egen histories skatt uten ønske om å leve sin egen historie. - They sought the treasure of their own history without a desire to live their own history.

— Hva er det jeg trenger å vite? spurte gutten til slutt. — What do I need to know? the boy finally asked.

Men alkymisten satt der taus med blikket festet til horisonten. But the alchemist sat there silently with his gaze fixed on the horizon. Etter en stund kom falken tilbake med maten. De gravde en grop i sanden og tente et bål i den, slik at ingen skulle se flammene. They dug a pit in the sand and lit a fire in it, so that no one would see the flames.