Paulo Coelho - Alkymisten, ALKYMISTEN - Part (11)

— Jeg har lett etter deg i hele formiddag, sa han og skysset gutten ut. "I've been looking for you all morning," he said and escorted the boy out. — Du må hjelpe meg å finne alkymisten. — You must help me find the alchemist.

Først så de etter en som skilte seg ut. First, they looked for someone who stood out. En alkymist ville ikke leve som folk flest der i oasen, og i teltet hans ville det sannsynligvis stå en ovn som aldri sluknet. An alchemist would not live like most people there in the oasis, and in his tent there would probably be a furnace that never went out. De vandret lenge omkring, men oasen var mye større enn de hadde forestilt seg, med hundrevis av telt, og til slutt ga de opp. They wandered around for a long time, but the oasis was much bigger than they had imagined, with hundreds of tents, and finally they gave up.

— Vi har kastet bort nesten hele dagen, sa engelskmannen da de satte seg ved en av brønnene. "We have wasted almost the whole day," said the Englishman when they sat down by one of the wells.

— Kanskje vi skulle spørre noen, sa gutten. "Maybe we should ask someone," said the boy.

Engelskmannen hadde liten lyst til at andre skulle få rede på hvorfor han var i oasen og visste ikke riktig hva han skulle svare. The Englishman had little desire for others to find out why he was in the oasis and did not quite know what to answer. Men til slutt sa han seg enig og ba gutten om å gjøre det. But finally he agreed and asked the boy to do it. Han snakket bedre arabisk. Gutten gikk bort til en svartkledd kvinne som hadde kommet ned til brønnen for å fylle en skinnsekk med vann.

— God ettermiddag, sa han. — Du vet ikke om det bor en alkymist i oasen?

Kvinnen svarte at hun aldri hadde hørt snakk om en slik en. The woman replied that she had never heard of such a person. Og før hun gikk, rådet hun gutten til ikke å snakke til svartkledde kvinner. And before she left, she advised the boy not to speak to black-clad women. De var nemlig gift. They were married.

Slik var skikken der, og den måtte han respektere. Such was the custom there, and he had to respect it.

Engelskmannen ble grepet av motløshet. The Englishman was seized with despondency. Hadde han gjort denne reisen forgjeves? Had he made this journey in vain? Også gutten ble lei seg: følgesvennen hans var på leting etter sin egen historie. The boy was also sad: his companion was in search of his own story. Og er du det, vil hele universet arbeide for at ønsket ditt skal gå i oppfyllelse. And if you are, the whole universe will work to make your wish come true. Det hadde den gamle kongen sagt. That's what the old king had said. Han kunne ikke ta feil. He couldn't be wrong.

- Jeg hadde heller aldri hørt om alkymister før, sa gutten. - I had also never heard of alchemists before, said the boy. — Hvis hun hadde gjort det, ville hun sikkert ha hjulpet deg. "If she had, she would surely have helped you."

Engelskmannens øyne lyste opp. The Englishman's eyes lit up.

- Der har vi det! - There we have it! Kanskje ingen her vet hva en alkymist er! Maybe no one here knows what an alchemist is! Spør etter en som kan helbrede alle sykdommer. Ask for one who can heal all diseases.

Flere svartkledde kvinner kom for å hente vann i brønnen, men gutten snakket ikke til dem, uansett hvor mye engelskmannen maste. Several black-clad women came to draw water from the well, but the boy did not speak to them, no matter how much the Englishman pushed. Omsider kom en mann gående.

- Kjenner du en her i oasen som kan helbrede alle sykdommer? spurte gutten.

- Allah helbreder alle sykdommer, svarte mannen, tydelig forferdet over de fremmede. - Allah heals all diseases, answered the man, clearly horrified by the strangers. — Det er en heksedoktor dere leter etter. "It's a witch doctor you're looking for."

Han fremsa noen vers fra Koranen og gikk videre. He recited a few verses from the Koran and moved on.

En eldre mann nærmet seg. An elderly man approached. I hånden hadde han et lite spann. In his hand he had a small spade. Gutten gjentok spørsmålet.

— Hvorfor leter dere etter en slik en? svarte araberen med et annet spørsmål.

— Fordi kameraten min har reist i mange måneder for å treffe ham, svarte gutten. "Because my friend has traveled for many months to meet him," answered the boy.

— Hvis det finnes en slik mann her i oasen, må han være mektig, sa mannen etter å ha tenkt seg om. "If there is such a man here in the oasis, he must be powerful," said the man after thinking about it. — Ingen ville få treffe ham om han ikke selv ønsket det, ikke engang stammehøvdingene. - No one would be allowed to meet him if he didn't want it himself, not even the tribal chiefs. Vent til krigen er over og følg med karavanen videre. Wait until the war is over and follow the caravan on. Ikke bland dere bort i livet her i oasen, sa han og gikk. Don't get lost in life here in the oasis, he said and left.

Men engelskmannen strålte. But the Englishman shone. De var på rett spor. They were on the right track.

Omsider kom en ung jente gående som ikke var kledd i svart. At last a young girl came walking who was not dressed in black. Hun bar en krukke på skulderen. She carried a jar on her shoulder. Gutten gikk bort til henne for å spørre etter alkymisten — og med ett var det som om tiden stod stille, som om verdens sjel skyllet opp i ham med all sin kraft og styrke. The boy went up to her to ask for the alchemist - and suddenly it was as if time stood still, as if the soul of the world washed up in him with all its power and strength. Da han fikk se de mørke øynene hennes, leppene som var på nippet til å forme et smil, forstod han der aller viktigste som verdens språk har å fortelle, det som alle mennesker på jorden er i stand til å forstå i sine hjerter: kjærligheten. When he saw her dark eyes, her lips that were on the verge of forming a smile, he understood there the most important thing that the world's language has to say, what all people on earth are capable of understanding in their hearts: love. Eldre enn mennesket, eldre enn ørkenen, og allikevel velter den alltid fram med samme kraft der to par øyne møtes, som disse to møttes ved en brønn. Older than man, older than the desert, and yet it always springs forth with the same force where two pairs of eyes meet, as these two met at a well. Til slutt formet munnen hennes seg til et smil. Finally, her mouth formed into a smile. Det var et tegn, tegnet han hadde ventet på så lenge, uten å vite det selv, det han hadde søkt hos sauene og i bøkene, i glassene og i ørkenens stillhet. It was a sign, the sign he had waited for so long, without knowing it himself, the one he had sought in the sheep and in the books, in the glasses and in the silence of the desert.

Det var verdens språk, klart og rent, uten forklaringer, for universet trenger ingen forklaringer for å fortsette sin ferd uten ende.

Det eneste gutten visste i dette øyeblikket, var at han stod foran kvinnen i sitt liv, og det visste hun også. The only thing the boy knew at this moment was that he was standing in front of the woman in his life, and she knew that too. De trengte ingen ord. They needed no words. Han var sikrere på det enn på noe annet i hele verden. He was surer of that than of anything else in the whole world. Foreldrene hans, og deres foreldre før dem, hadde sagt at man måtte forelske seg, forlove seg, bli kjent med hverandre og så ha nok penger til å gifte seg. His parents, and their parents before them, had said that you had to fall in love, get engaged, get to know each other and then have enough money to get married. Men mennesker som sa slikt, hadde kanskje aldri forstått alle tings språk, for den som dukker ned i det, vil se at det i denne verden alltid finnes et menneske som venter på et annet, om det så er midt i ørkenen eller i storbyens vrimmel. But people who said such things had perhaps never understood the language of all things, because whoever dives into it will see that in this world there is always a person waiting for another, whether it is in the middle of the desert or in the bustle of the big city. Og når de møtes, når de ser hverandre inn i øynene, mister fortiden og fremtiden sin betydning. And when they meet, when they look into each other's eyes, the past and the future lose their meaning. Bare dette øyeblikket er til, denne uforklarlige vissheten om at alle ting under solen er skrevet av en og samme hånd. Den hånden som vekker kjærligheten og som skaper en tvillingsjel for hvert menneske som sover og arbeider og søker etter sin skatt. The hand that awakens love and creates a twin soul for every human being who sleeps and works and searches for his treasure. Uten kjærligheten ville det ikke være noen mening i menneskenes drømmer. Without love, there would be no meaning in people's dreams.

«Maktub,» sa gutten til seg selv. "Maktub," the boy said to himself.

\*\*\*

Engelskmannen reiste seg og ristet i gutten. The Englishman stood up and shook the boy.

— Så kom igjen da, spør henne! — Then come on then, ask her!

Gutten gikk nærmere. Hun smilte. Han smilte Også.

— Hva heter du? spurte han.

- Jeg heter Fåtima, sa hun og slo øynene ned.

— Der jeg kommer fra finnes det også kvinner med det navnet, sa gutten. "Where I come from, there are also women with that name," said the boy.

— Det er navnet til Profetens datter, sa Fåtima. "That's the name of the Prophet's daughter," said Fåtima. - Erobrerne brakte det med seg til ditt land. - The conquerors brought it with them to your country.

Den vakre piken snakket om erobrerne med stolthet i stemmen. The beautiful girl spoke of the conquerors with pride in her voice. Ved siden av ham stod engelskmannen og trippet, og gutten spurte etter mannen som kunne helbrede alle sykdommer. Beside him stood the Englishman tripping, and the boy asked for the man who could cure all diseases.

— Det finnes en mann som kjenner verdens hemmeligheter. — There is a man who knows the secrets of the world. Han snakker med ørkenens ånder, svarte hun og pekte mot sør. He talks to the spirits of the desert, she replied, pointing to the south.

Så fylte hun krukken og gikk. Then she filled the jar and left. Og deretter strøk engelskmannen av gårde for å finne alkymisten. And then the Englishman set off to find the alchemist. Gutten ble sittende lenge ved brønnen, og det gikk opp for ham at levanten en dag for lenge siden hadde strøket duften av henne over ansiktet hans, at han hadde elsket henne lenge før han visste at hun var til. The boy sat for a long time by the well, and it dawned on him that the levant had one day long ago brushed her scent over his face, that he had loved her long before he knew she existed. Og han visste at den kjærligheten han følte for henne, betydde at han en dag skulle finne alle verdens skatter. And he knew that the love he felt for her meant that one day he would find all the treasures in the world.

\*\*\*

Dagen etter gikk gutten tilbake til brønnen for å vente på piken. Men den som satt der og stirret ut over ørkenen, var engelskmannen. But the one sitting there staring out over the desert was the Englishman.

- Jeg ventet hele ettermiddagen og kvelden, sa han. - I waited all afternoon and evening, he said. - Han kom da de første stjernene viste seg på himmelen. - He came when the first stars appeared in the sky. Da jeg fortalte ham hva jeg var på leting etter, spurte han om jeg hadde klart å forvandle bly til gull. When I told him what I was looking for, he asked if I had managed to turn lead into gold. Jeg svarte at det nettopp var det jeg ønsket å lære. I replied that that was exactly what I wanted to learn. Han sa at jeg måtte prøve. He said I had to try. Det var det eneste han sa: Prøv! That was the only thing he said: Try!

Gutten sa ingenting. The boy said nothing. Engelskmannen hadde reist langt for å høre det han allerede visste. Det samme hadde skjedd ham selv da han ga den gamle kongen seks sauer. The same thing had happened to him himself when he gave the old king six sheep.

— Så prøv da vel, sa han til engelskmannen. "Then try it," he said to the Englishman.

— Det er akkurat det jeg skal. "That's exactly what I'm going to do." Og jeg vil begynne nå. And I want to start now.

Så snart engelskmannen hadde gått, kom Fåtima for å hente vann i krukken.

— Jeg vil bare si deg en ting, sa gutten. "I just want to tell you one thing," said the boy. — Jeg elsker deg, og jeg vil at du skal bli min kone. — I love you, and I want you to be my wife.

Piken mistet krukken og alt vannet spruter ut.

— Jeg vil vente på deg her hver eneste dag. — I will wait for you here every single day. Jeg har reist gjennom ørkenen på leting etter en skatt som ligger like ved pyramidene. I have traveled through the desert in search of a treasure that lies close to the pyramids. Først var krigen en forbannelse, nå er den en velsignelse, for den førte meg til deg. First the war was a curse, now it is a blessing, for it brought me to you.

— En dag vil krigen ta slutt, sa hun. "One day the war will end," she said.

Gutten så på daddelpalmene. The boy looked at the date palms. Han hadde vært gjeter, og her fantes det mange sauer. He had been a shepherd, and there were many sheep here. Fåtima var viktigere enn skatten. Fåtima was more important than the treasure.

— Krigerne søker sine skatter, sa hun, som om hun leste tankene hans. "The warriors seek their treasures," she said, as if she read his mind. — Og ørkenens kvinner er stolte av krigerne sine. — And the women of the desert are proud of their warriors.

Så fylte hun krukken på ny og gikk. Then she filled the jar again and left.

\*\*\*

Hver dag gikk gutten ned til brønnen for å treffe Fåtima. Han fortalte henne om gjeterlivet sitt, om kongen, om glassbutikken, og litt etter litt ble de venner. He told her about his life as a shepherd, about the king, about the glass shop, and little by little they became friends.

Med unntak av de femten minuttene han var sammen med Fåtima, slepte dagene seg ulidelig sakte av sted i oasen. With the exception of the fifteen minutes he was with Fåtima, the days dragged by excruciatingly slowly in the oasis. Da han hadde vært der en måneds tid, samlet lederen for karavanen alle til et møte. When he had been there a month, the leader of the caravan gathered everyone for a meeting.

— Vi kan ikke fortsette så lenge krigen pågår, og ingen vet når den slutter, sa han. "We cannot continue as long as the war is going on, and nobody knows when it will end," he said. — Kampene kan vare lenge, kanskje i flere år. - The battles can last a long time, perhaps for several years. Det finnes sterke og fryktløse krigere på begge sider, og kampgløden er stor i begge leirene. There are strong and fearless warriors on both sides, and the passion for battle is great in both camps. Dette er ikke en kamp mellom gode og onde, det er en krig mellom krefter som slåss om den samme makten, og når en slik krig ørst begynner, vil den vare lenger enn andre — for begge sider har Allah med seg. This is not a battle between good and evil, it is a war between forces fighting for the same power, and when such a war first begins, it will last longer than others — for both sides have Allah with them.

Alle gikk hver til sitt. Everyone went their separate ways. Gutten oppsøkte Fåtima samme ettermiddag og fortalte henne om møtet. The boy sought out Fåtima that afternoon and told her about the meeting.

— Den andre dagen vi traff hverandre, sa du at du elsket meg, sa hun. "The second day we met, you said you loved me," she said. — Så fortalte du meg om mange vakre ting, om verdens språk og verdens sjel. — Then you told me about many beautiful things, about the language of the world and the soul of the world. Det gjorde at jeg snart ble en del av deg. That made me soon become a part of you.

Gutten lyttet til stemmen hennes. The boy listened to her voice. Den var vakrere enn vindens sus i palmebladene. It was more beautiful than the rustling of the wind in the palm leaves.

- Jeg har ventet på deg lenge her nede ved brønnen. - I have been waiting for you for a long time down here by the well. Nå klarer jeg ikke lenger huske min egen fortid, tradisjonene våre, hvordan en mann venter at ørkenens kvinner skal oppføre seg. Now I can no longer remember my own past, our traditions, how a man expects desert women to behave. Helt fra jeg var liten har jeg drømt om at ørkenen en dag ville bringe meg mitt livs største gave. Ever since I was a child, I have dreamed that the desert would one day bring me the greatest gift of my life. Gaven kom til slutt, og den er deg. The gift finally came, and it is you.

Gutten skulle til å røre ved hånden hennes, men Fåtima grep fastere om hankene på krukken. The boy was about to touch her hand, but Fåtima gripped the handles of the jar more firmly.

- Du fortalte meg om drømmene dine, om den gamle kongen og skatten din. - You told me about your dreams, about the old king and your treasure. Du har fortalt om tegnene. Og derfor er jeg ikke redd for noe lenger, for det var disse tegnene som førte deg til meg. And so I am no longer afraid of anything, for it was these signs that brought you to me. Og jeg er en del av din drøm, eller din egen historie, som du kaller det. Derfor vil jeg at du skal fullføre det du kom hit for, at du skal finne det du søker. That is why I want you to complete what you came here for, to find what you are looking for. Gjør det din egen historie krever av deg, enten du må dra før krigen er slutt eller etter. Do what your own history requires of you, whether you have to leave before the war ends or after.

Sanddynene forandrer seg med vinden, men ørkenen forblir den samme. The dunes change with the wind, but the desert remains the same. Slik vil det også være med vår kjærlighet. This will also be the case with our love.

— Maktub, sa hun til slutt, og la til: — Hvis jeg er en del av din historie, vil du en dag komme tilbake. — Maktub, she said at last, and added: — If I am part of your story, one day you will come back.

\*\*\*

Trist til sinns gikk gutten fra møtet imed Fåtima. Sad at heart, the boy left the meeting with Fåtima. Han tenkte på mennesker han hadde kjent. He thought of people he had known. De av gjeterne som var gift, hadde det ikke lett når de prøvde å forklare kvinnene sine at de måtte dra over marker og enger. Those of the shepherds who were married did not have it easy when they tried to explain to their wives that they had to go across fields and meadows. Kjærligheten krever at du er hos den du elsker. Love requires you to be with the one you love.

Dagen etter sa han det til Fåtima. The next day he told Fåtima.

— Ørkenen tar mennene fra oss og bringer dem ikke alltid tilbake, sa hun. "The desert takes the men from us and does not always bring them back," she said. — Det er vi vant til. - We are used to that. Men de fortsetter å være til i skyene uten regn, i dyrene som gjemmer seg blant steinene, i vannet som springer opp av jorden. But they continue to exist in the clouds without rain, in the animals that hide among the rocks, in the water that springs up from the earth. De blir en del av alt, de blir ett med verdens sjel. They become part of everything, they become one with the soul of the world. Men noen av dem vender tilbake, og da blir alle kvinnene glade, også de som fortsatt må vente, for det betyr at også deres menn kan komme tilbake en dag. But some of them return, and then all the women are happy, even those who still have to wait, because it means that their men too can come back one day. Før var jeg misunnelig på kvinner som dem. I used to envy women like them. Men nå vil jeg også ha et menneske å vente på. But now I also want a human to wait for. Jeg er en ørkenkvinne og det er jeg stolt av. I am a desert woman and I am proud of it. Jeg vil at min mann skal være fri som vinden som former sanddynene. I want my husband to be free like the wind that shapes the sand dunes.

Også jeg vil se min mann i skyene, i dyrene, i vannet. I too want to see my husband in the clouds, in the animals, in the water.

\*\*\* \*\*\*

Gutten gikk for å finne engelskmannen. The boy went to find the Englishman. Han ville fortelle ham om Fåtima. He wanted to tell him about Fåtima. Han ble overrasket da han fikk se at han hadde bygget en liten ovn ved siden av teltet sitt. He was surprised to see that he had built a small oven next to his tent. Det var en merkelig utseende vedovn med en gjennomsiktig glasskolbe på toppen. It was a strange-looking wood stove with a transparent glass flask on top. Engelskmannen satt og stirret ut over ørkenen. The Englishman sat staring out over the desert. Det var som om øynene hans hadde fått en glans de ikke hadde dengang han satt med nesen i bøkene. It was as if his eyes had taken on a shine they hadn't had when he sat with his nose in the books.