Vi maler vårt eget selvbilde!

Hei og velkommen til Unormal.

Som dere ser, skal det males i dag. Men jeg skal ikke male alene.

Så jeg skal ha med meg ...

-Alice! -Hello!

-Du har penselen klar? -Jeg er veldig klar.

-Vet du hva vi skal male i dag? -Selvbildet.

-Skal vi sette i gang? -Ja.

Her er mitt selvbilde, presentert for deg.

Jeg er ikke veldig opptatt av stjernetegn. Jeg er tvilling.

Folk sier: "Da er du two-faced!" Nei, tusen-faced.

Én dag er jeg sånn, en annen dag sånn, sånn, sånn.

Det skal jeg prøve å få ned på lerretet.

Ønsk meg lykke til.

Jeg er ganske forferdelig til å male, så jeg er spent.

Får holde det enkelt, Picasso-stil. Selvbilde, ja ...

Jeg føler meg daglig bra. Men man er forskjellig i forskjellige settinger.

I en setting jeg føler meg usikker i, er jeg kanskje blå.

Med folk jeg liker veldig godt, er jeg kanskje oransje og happy.

Med en sirkel, litt abstrakt, er jeg safe.

Her er fargene vi har til rådighet.

-Hvor lang tid har vi? 30 minutter. -30 minutter!

We can do this.

-Lykke til. -Takk i like så.

Klar, ferdig, gå!

Jeg begynner med svart, for det er safe.

-Er det staffeliet? -Staffeliet er der lerretet står.

Hvordan er malingskunnskapene? "Jeg skal lage et staffeli først!"

-Å shit, du blander allerede. -En sånn satisfying konto på Insta:

-Det første strøket er viktig. -Skal vi gjøre det samtidig?

Ja, vi gjør det sammen.

Oi, jeg burde sett på lerretet først!

Jeg bare ...

Har du en idé om hvordan det skal se ut?

Jeg vet ikke! Nå maler jeg meg sjøl som en treig ...

Men det er ikke mitt selvbilde. Det er bare dårlig malerkunst.

Hva tenker du om selvbildet?

Hvis man skal sammenlikne selvbildet nå med da jeg var yngre, -

- har det blitt mye bedre; man blir jo tryggere på seg sjøl.

Det er jo ingen som ikke er usikker i tenåra. Man tror man er så alene.

Alle er usikre uansett hvor trygge de ser ut.

(lavt hyl)

Jeg hører desperate lyder ...

-Det er jo ingen konkurranse. -Nei, ikke om å ha flest selvbilder.

Jeg angrer på hvordan jeg gjorde ting!

-Hvor lang tid har vi igjen? -Vi har brukt 13 minutter.

Litt digg, for da er det en unnskyldning.

Ikke sant? "Å, det ble stygt."

Har du sett sånne skrekkfilmer med skumle jenter med langt, mørkt hår?

-Å! -Nei?!

Det har gått en halvtime. Nå er det klart for den store avsløringa.

Picasso malte jo ikke maleriene sine på en halvtime.

Kanskje? Jeg vet ikke.

Men Alice. Husk at det fins bare én Alice, bare én Picasso.

-Nydelig. -Og nå over til hvem som er best.

En halvtime har gått. Føler du at det ble som inni der?

Nei. Jo, jeg er fornøyd.

For det handler ikke om lerretet, men om hvordan jeg føler meg.

La oss se på hva du har gjort her. Ta-ta-ta-ta ...

-Jeg må forberede meg psykisk. -Si ifra, da.

Det er klart. Kom og se på maleriet mitt. Ta-ra!

Hæ?! Hæ?!

-Er det positivt eller negativt? -Har du malt deg sjøl bakfra?

Dette er ryggen min. Nei, egentlig håret mitt.

-Du har malt håret veldig fint. -Syns du det?

Nå er jeg skikkelig glad!

Generelt har jeg det bra, derfor er oransje hovedgreia.

-Oransje er bra for deg. -En bra farge for meg.

Disse greiene var bare for å få det til å virke ... dybdete.

-Svosj. -Det kan man kalle det.

Selvbildet har flere lag, basically.

Veldig kult. Vi har hatt noen like tanker.

-Nå fikk jeg litt puls her ... -Nei!

-Klar for mitt selvbilde? -Veldig klar.

Da er det bare å komme og se mitt selvbilde.

Wow! Dritbra! Kødder du?!

Nå kan jeg ikke henge opp mitt bilde. Men jeg skal gi det til mamma.

Vi har to helt forskjellige kunstneriske uttrykk.

-Jeg er så imponert! -Hva leser du ut av mitt selvbilde?

At du generelt har det bra.

Men at det også avhenger av hva som blir kasta på deg.

Litt interessant: Når man er f.eks. programleder, tror folk -

- at man er i godt humør og "ju-hu!" hele tida.

Jeg hater å snakke foran folk, så jeg har valgt en veldig rar jobb.

Å snakke til et kamera er ikke så vanskelig.

Jeg kan føle meg "number one", og så er det sånn ... kviser og ...

Jeg er veldig glad for at vi viste mitt først. Dette begynte jo bra.

-Dette var veldig bra. -Takk.

Ditt også. Du kunne hengt opp ditt i et kunstgalleri.

-Ja, to helt forskjellige bilder. -Det ble det.

-Men jeg er fornøyd, faktisk. -Det har du all grunn til å være.

Det er egentlig jeg òg. Det er litt mer dystert enn jeg føler meg.

Det er jo kunst, da.

Hvis du som ser på, skulle malt ditt selvbilde, -

- hvordan ville det sett ut? Send det til oss på Insta:

Det kommer forhåpentligvis masse forskjellig; dette er ingen fasit.

Nå må vi finne en plass å henge dem opp.