9B: 17. mai i Trondheim
17. mai er Norges nasjonaldag. Dagen feires til minne om 17. mai 1814 da Norge fikk sin grunnlov. Dagen har lange tradisjoner, og den har blitt feiret siden 1815.
Om morgenen legges det ned kranser ved monumenter over kjente personer som politikere, frihetskjempere og falne under andre verdenskrig. Dagens høydepunkt for de fleste er 17. mai-togene. Et 17. mai-tog er en parade der folk marsjerer gjennom gatene for å feire landet. Det er både barnetog og folketog i Trondheim.
Det er vanlig å pynte seg på nasjonaldagen. Mange bruker bunad eller samisk folkedrakt, kofte (gákti på samisk), og i toget kan man se folkedrakter fra hele landet. I de siste årene har det også kommet til nasjonaldrakter fra andre land.
Klokka 10 samles barna ved Nidarosdomen for å gå i barnetoget. Elevene fra hver skole marsjerer sammen, vifter med flagg og roper __Hurra! Hurra! Hurra!__ I toget er det også musikkorps som spiller. Senere på dagen er det folketog og russetog. Samtidig som folketoget starter klokka 13, skytes det salutt fra Kristiansten festning. I folketoget deltar ulike organisasjoner. Folketoget avsluttes på torget hvor alle synger nasjonalsangen, «Ja, vi elsker», før ordføreren holder tale for dagen. I russetoget klokka 16 marsjerer russen og gjør ablegøyer og viser morsomme plakater. Mange russ har vært på fest i flere dager og er ganske slitne, mens andre har tatt det med ro og er i god form. Dette er slutten av russefeiringen, og nå venter eksamen og siste innspurt på skolen.
Om ettermiddagen er det ofte lokale arrangementer. Der arrangeres det leker og konkurranser for barna. Den 17. mai kan man spise så mye is man vil! På TV vises 17. mai-feiringen i resten av landet og verden. I Oslo passerer hundrevis av skoleklasser slottet der kongefamilien står og vinker. I små bygder er det kanskje bare noen titalls barn i toget.
Mange utlendinger blir overrasket og begeistret når de opplever 17. mai med glade barnetog, men noen utenlandske kommentatorer har reagert på at det er så mange flagg å se i togene. De tolker dette som et uttrykk for nasjonalisme. De fleste nordmenn ser det ikke slik. De er glade for å bo i et land der man kan gjennomføre en fredelig feiring.