8A: NTNUs historie
NTNU er en ung institusjon, men den har en lang historie. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ble etablert i 1996. Da ble flere institusjoner i Trondheim slått sammen til ett universitet. Det gjaldt Norges Tekniske Høgskole (NTH), Den Allmennvitenskapelige Høgskolen (AVH), Vitenskapsmuseet (VM), Det medisinske fakultet (DMF), Kunstakademiet i Trondheim og Musikkonservatoriet i Trondheim.
I 2016 fant det sted en ny sammenslåing. Da ble Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik fusjonert med NTNU, som nå er Norges største universitet. Det er cirka 45 000 personer som er knyttet til universitetet. Av disse er omtrent 38 000 studenter [1].
Det eldste fagmiljøet ved NTNU, bergteknikk, har en historie som går tilbake til 1657. Den nyeste historien startet i 1910. Da ble Norges tekniske høgskole (NTH) startet.
Norges Lærerhøgskole i Trondheim ble grunnlagt i 1922. Disse to ble slått sammen i 1968 til Universitetet i Trondheim. Gjennom mange år har det blitt etablert mange nye høyere utdanningsinstitusjoner i Trondheim. De fleste av disse er i dag en del av NTNU, som altså har sine røtter 350 år tilbake i tid.
(De forskjellige fakultetene har ligget flere steder). I dag ligger den tekniske og økonomiske delen av NTNU på eller i nærheten av Gløshaugen, den medisinske på Øya, humaniora og samfunnsvitenskap på Dragvoll, marin teknikk på Tyholt og lærerutdanningen på Rotvoll.
Miljøet i Ålesund arbeider i hovedsak med maritim teknikk, og på Gjøvik er man spesialister på informasjonsteknologi.
I Trondheim arbeider man nå med å samle NTNU på én felles campus rundt Gløshaugen. Ekspertene mener at det er den beste måten å utnytte felles ressurser, kompetanse og lokaler på.
