×

We use cookies to help make LingQ better. By visiting the site, you agree to our cookie policy.

image

Velkommen til NoW2, 7X: Universitet og høyskole

7X: Universitet og høyskole

[Oversikt over det norske universitets- og høyskolesystemet]

For å kunne begynne å studere ved en høyskole eller et universitet i Norge, må en ha fullført videregående skole og ha godkjent generell studiekompetanse. Det er i hovedsak de studieforberedende utdanningsprogrammene som tilbyr dette. Vanligvis er man 18 år når man avslutter videregående opplæring. Da kan en velge sin videre utdanningsvei, og cirka 30 prosent av norske ungdommer velger å studere. Denne overgangen fra videregående utdanning til høyere utdanning gir ungdommene en ny tittel – student. Før dette omtales de primært som elever.

I Norge er det åtte universiteter og mer enn 30 ulike høyskoler å velge blant. Høyskolene og universitetene tilbyr samme faglige nivå, og forskjellen mellom dem er i dag ikke så stor som den var for noen tiår siden. Den største forskjellen i dag er faktisk størrelsen, både når det gjelder antall studenter, antall ansatte og fagtilbud.

Både universiteter og høyskoler tilbyr studier på bachelor- og masternivå innen en rekke fagområder og har dermed i stor grad samme gradsstruktur som ellers i Europa, og delvis også internasjonalt. I tillegg bruker alle høyskoler og universiteter i Norge det internasjonale karaktersystemet med bokstaver fra A til F.

Et universitet består av forskjellige fakulteter. Hvert fakultet blir ledet av en dekan. Fakultetene tilbyr utdanning og driver med forskning innen definerte fagområder, og eksempler på fakulteter er «Det humanistiske fakultet», «Fakultet for medisin og helsevitenskap», «Fakultet for naturvitenskap og teknologi».

Universitetene tilbyr også profesjonsstudier som varer i fem eller seks år, og som leder fram til beskyttede titler. Dette skiller dem fra høyskolene som tradisjonelt ikke har hatt dette tilbudet. Eksempler på klassiske profesjonsstudier er medisin og teologi.

Høyskolene tilbyr vanligvis utdanninger fra to til fem års varighet avhengig av fagområde, og disse utdanningene er ofte mer yrkesrettede enn utdanning fra universitetene. Eksempler er yrker som lærer, sykepleier, veterinær, økonom etc.

Antallet studenter som tar høyere utdanning i Norge øker stadig, og det er flest kvinner som velger å studere. I 2015 var det 169 282 jenter som valgte å ta høyere utdanning, mens det var 113 883 gutter som gjorde det samme. De mest populære fagfeltene dette året var innenfor helse-, sosial- og idrettsfag (cirka 53 500 studenter) samt økonomiske og administrative fag (ca. 50 000 studenter).


7X: Universitet og høyskole

[Oversikt over det norske universitets- og høyskolesystemet]

For å kunne begynne å studere ved en høyskole eller et universitet i Norge, må en ha fullført videregående skole og ha godkjent generell studiekompetanse. Det er i hovedsak de studieforberedende utdanningsprogrammene som tilbyr dette. Vanligvis er man 18 år når man avslutter videregående opplæring. Da kan en velge sin videre utdanningsvei, og cirka 30 prosent av norske ungdommer velger å studere. Denne overgangen fra videregående utdanning til høyere utdanning gir ungdommene en ny tittel – student. Før dette omtales de primært som elever.

I Norge er det åtte universiteter og mer enn 30 ulike høyskoler å velge blant. Høyskolene og universitetene tilbyr samme faglige nivå, og forskjellen mellom dem er i dag ikke så stor som den var for noen tiår siden. Den største forskjellen i dag er faktisk størrelsen, både når det gjelder antall studenter, antall ansatte og fagtilbud.

Både universiteter og høyskoler tilbyr studier på bachelor- og masternivå innen en rekke fagområder og har dermed i stor grad samme gradsstruktur som ellers i Europa, og delvis også internasjonalt. I tillegg bruker alle høyskoler og universiteter i Norge det internasjonale karaktersystemet med bokstaver fra A til F.

Et universitet består av forskjellige fakulteter. Hvert fakultet blir ledet av en dekan. Fakultetene tilbyr utdanning og driver med forskning innen definerte fagområder, og eksempler på fakulteter er «Det humanistiske fakultet», «Fakultet for medisin og helsevitenskap», «Fakultet for naturvitenskap og teknologi».

Universitetene tilbyr også profesjonsstudier som varer i fem eller seks år, og som leder fram til beskyttede titler. Dette skiller dem fra høyskolene som tradisjonelt ikke har hatt dette tilbudet. Eksempler på klassiske profesjonsstudier er medisin og teologi.

Høyskolene tilbyr vanligvis utdanninger fra to til fem års varighet avhengig av fagområde, og disse utdanningene er ofte mer yrkesrettede enn utdanning fra universitetene. Eksempler er yrker som lærer, sykepleier, veterinær, økonom etc.

Antallet studenter som tar høyere utdanning i Norge øker stadig, og det er flest kvinner som velger å studere. I 2015 var det 169 282 jenter som valgte å ta høyere utdanning, mens det var 113 883 gutter som gjorde det samme. De mest populære fagfeltene dette året var innenfor helse-, sosial- og idrettsfag (cirka 53 500 studenter) samt økonomiske og administrative fag (ca. 50 000 studenter).