5.5 Lytteforståelse: Anita forteller om barnas skolehverdag
Dattera mi, Solveig, har akkurat begynt på barneskolen. I fjor gikk hun i en hyggelig, liten barnehage rett i nærheten av huset vårt, men nå er hun seks år og skolejente. Skoleveien er litt lengre enn veien til barnehagen, men vi trenger heldigvis ikke å ta buss eller kjøre bil. Det tar omtrent et kvarter å gå. Noen ganger følger jeg eller mannen min henne, og av og til går hun sammen med noen naboer. Det er mange barn i gata vår, så de voksne deler på ansvaret for å følge ungene til skolen. Jeg veldig glad for det, for skolen begynner allerede klokka halv ni. Det blir ofte travelt om morgenen når alle skal kle på seg og spise frokost samtidig, men vi har det bra sammen likevel.
I barnehagen lekte barna mye, både ute og inne. På skolen er det litt mer disiplin fordi elevene skal lære å skrive og regne, men fortsatt har de mye tid til å leke og finne ut av ting på egen hånd. Jeg synes at lærerne på barneskolen er veldig hyggelige. De voksne har hjulpet dattera mi litt ekstra nå i starten. Hun var veldig sjenert og nervøs før hun begynte på skolen fordi det er flere barn der enn i barnehagen. Heldigvis har de voksne hjulpet henne med å skaffe seg nye venner i klassen. Derfor gleder hun seg mer og mer til skoledagene. Det setter jeg så stor pris på!
Jeg har også en sønn på femten år, Audun, som går på ungdomsskolen. Han er veldig interessert i realfag, men han liker absolutt ikke språk. Han sier at engelsk og fransk er de verste fagene, mens matematikk, kjemi og fysikk er favorittfagene hans fordi elevene gjør så mange forsøk og får lov til å være selvstendige. Han har lyst til å utdanne seg til ingeniør, så etter ungdomsskolen skal han begynne på et studieforberedende utdanningsprogram. Jeg er litt redd for at han ikke har gode nok karakterer, men vi hjelper ham med leksene hver dag, så vi får bare håpe på det beste!
Heldigvis er det ikke for seint å endre mening etter at man har begynt på videregående skole. Jeg har mange gode minner fra folkehøyskolen som jeg var på etter videregående. Blant annet var det der jeg traff mannen min! Derfor håper jeg egentlig at Audun også vil ta et friår og dra på folkehøyskole. Han er veldig musikalsk og spiller trompet på fritida, så kanskje han vil gå på en musikk-linje selv om han ikke vil jobbe med musikk. Jeg vet ikke, han skal selvfølgelig få lov til å bestemme dette selv. Jeg synes ikke at foreldrene skal bestemme for mye over barnas yrkesvalg.
