10A: En sørgelig dag
Naboene til Yang og Ling er et eldre ektepar som har bodd på Tyholt siden 1960-tallet. Fordi de ikke har egne barn, har Steinar og Ingeborg blitt nesten som «reservebesteforeldre» for Ding, og de to familiene tilbringer mye tid sammen. Ding storkoser seg når han får lov til å besøke naboleiligheta med alle de gamle bøkene og pyntegjenstandene, og Ling har lært mye om norske tradisjoner gjennom lange samtaler med de to pensjonistene. Hun setter rett og slett veldig stor pris på vennskapet med dem.
En dag når Ling kommer gående hjem fra norskkurset, ser hun nabokona gjennom vinduet. Ingeborg ser så trist ut, og etter at Ling har tenkt seg litt om, bestemmer hun seg for å banke på. Etter ei stund roper Ingeborg «Kom inn!»
Ling går inn og oppdager at Ingeborg ser helt fortvilet ut. Hun sitter og gråter høyt ved kjøkkenbordet. Tårene triller, og hun er rød og hoven rundt øynene. «Steinar gikk bort i natt. Det var hjertet. Ambulansen hentet ham klokka to, men livet sto ikke til å redde», sier hun. Så begynner hun å gråte kraftigere. «Å, min kjære Steinar, som alltid var så vennlig, pratsom og livsglad», hulker hun og tørker tårene med håndbaken. Ling begynner også å gråte, men så tar hun seg sammen.
Ling: Kondolerer, Ingeborg, jeg er så lei meg!
Ingeborg: Takk.
L: Kjære Ingeborg, det er så forferdelig! Du kan bli med inn til oss, og så lager jeg middag. Yang og Ding er underveis. Etterpå kan vi tenke på det praktiske.
Under middagen snakker de om dødsannonse, begravelse og minnestund. Ingeborg har allerede kontaktet et begravelsesbyrå som skal hjelpe henne med å håndtere det praktiske.
L: Du vil kanskje snakke med en prest, Ingeborg, selv om du ikke er så religiøs? Det er viktig å snakke med noen for å bearbeide de vonde følelsene når man har mistet noen.
I: Ja, det skal jeg gjøre. Takk for at dere er her for meg i denne tunge stunda.
Ei uke seinere er det begravelse i kirka. Yang og Ling kler på seg svarte, formelle klær og bestiller en taxi som de kan dele med Ingeborg. Ling holder henne i hånda og støtter henne. Hun kan ikke forestille seg hvor tungt det må være å følge ektemannen sin til graven.
