×

We use cookies to help make LingQ better. By visiting the site, you agree to our cookie policy.


image

Grimms Märchen, Armut und Demut führen zum Himmel

Armut und Demut führen zum Himmel

Es war einmal ein Königssohn, der ging hinaus in das Feld und war nachdenklich und traurig. Er sah den Himmel an, der war so schön rein und blau, da seufzte er und sprach »wie wohl muß einem erst da oben im Himmel sein!« Da erblickte er einen armen greisen Mann, der des Weges daherkam, redete ihn an und fragte »wie kann ich wohl in den Himmel kommen?«. Der Mann antwortete »durch Armut und Demut. Leg an meine zerrissenen Kleider, wandere sieben Jahre in der Welt und lerne ihr Elend kennen: nimm kein Geld, sondern wenn du hungerst, bitt mitleidige Herzen um ein Stückchen Brot, so wirst du dich dem Himmel nähern«. Da zog der Königssohn seinen prächtigen Rock aus und hing dafür das Bettlergewand um, ging hinaus in die weite Welt und duldete groß Elend. Er nahm nichts als ein wenig Essen, sprach nichts, sondern betete zu dem Herrn, daß er ihn einmal in seinen Himmel aufnehmen wollte. Als die sieben Jahre herum waren, da kam er wieder an seines Vaters Schloß, aber niemand erkannte ihn. Er sprach zu den Dienern »geht und sage meinen Eltern, daß ich wiedergekommen bin«. Aber die Diener glaubten es nicht, lachten und ließen ihn stehen. Da sprach er »geht und sagts meinen Brüdern, daß sie herabkommen, ich möchte sie so gerne wiedersehen«. Sie wollten auch nicht, bis endlich einer von ihnen hinging und es den Königskindern sagte, aber diese glaubten es nicht und bekümmerten sich nicht darum. Da schrieb er einen Brief an seine Mutter und beschrieb ihr darin all sein Elend, aber er sagte nicht, daß er ihr Sohn wäre. Da ließ ihm die Königin aus Mitleid einen Platz unter der Treppe anweisen und ihm täglich durch zwei Diener Essen bringen. Aber der eine war bös und sprach »was soll dem Bettler das gute Essen!«, behielts für sich oder gabs den Hunden und brachte dem Schwachen, Abgezehrten nur Wasser; doch der andere war ehrlich und brachte ihm, was er für ihn bekam. Es war wenig, doch konnte er davon eine Zeitlang leben; dabei war er ganz geduldig, bis er immer schwächer ward. Als aber seine Krankheit zunahm, da begehrte er das heilige Abendmahl zu empfangen. Wie es nun unter der halben Messe ist, fangen von selbst alle Glocken in der Stadt und in der Gegend an zu läuten. Der Geistliche geht nach der Messe zu dem armen Mann unter der Treppe, so liegt er da tot, in der einen Hand eine Rose, in der anderen eine Lilie, und neben ihm ein Papier, darauf steht seine Geschichte auf geschrieben. Als er begraben war, wuchs auf der einen Seite des Grabes eine Rose, auf der anderen eine Lilie heraus.

Armut und Demut führen zum Himmel Poverty and humility lead to heaven La pobreza y la humildad conducen al cielo فقر و فروتنی به بهشت منتهی می شود La pauvreté et l'humilité mènent au ciel Povertà e umiltà portano in paradiso 貧困と謙遜は天国につながる Armoede en nederigheid leiden naar de hemel Ubóstwo i pokora prowadzą do nieba Pobreza e humildade levam ao céu Бедность и смирение ведут в рай Yoksulluk ve alçakgönüllülük cennete götürür Бідність і смирення ведуть до неба 贫穷和谦卑通向天堂 貧窮和謙卑通往天堂

Es war einmal ein Königssohn, der ging hinaus in das Feld und war nachdenklich und traurig. Once upon a time there was a king's son, who went out into the field and was thoughtful and sad. Érase una vez el hijo de un rey que salió al campo y estaba pensativo y triste. روزی روزگاری پسر پادشاهی بود که به میدان رفت و متفکر و غمگین بود. 昔々、野外に出て思慮深く悲しんでいた王様の息子がいました。 Det var en gang en kongesønn som gikk ut i marken og var gjennomtenkt og lei seg. Era uma vez o filho de um rei que saiu para o campo e ficou pensativo e triste. Жил-был королевич, вышел в поле и был задумчив и печален. Одного разу жив собі царський син, який вийшов у поле, замислився і зажурився. Er sah den Himmel an, der war so schön rein und blau, da seufzte er und sprach »wie wohl muß einem erst da oben im Himmel sein!« Da erblickte er einen armen greisen Mann, der des Weges daherkam, redete ihn an und fragte »wie kann ich wohl in den Himmel kommen?«. He looked at the sky, which was so pure and blue, that he sighed and said, "How well must one be up there in the sky!" Then he saw a poor old man who came along the way, addressed him, and asked "How can I go to heaven?" Miró al cielo, estaba tan bellamente claro y azul, luego suspiró y dijo: "¡Qué feliz debe estar uno allá arriba en el cielo!" Entonces vio a un pobre anciano que venía por el camino, le habló y le preguntó "¿Cómo puedo llegar al cielo?". به آسمان نگاه کرد، به زیبایی پاک و آبی بود، سپس آهی کشید و گفت: «چقدر آدم باید آن بالا در بهشت احساس خوبی داشته باشد!» سپس پیرمرد فقیری را دید که در مسیر می آید، با او صحبت کرد و پرسید: چگونه می توانم به بهشت بروم؟" Il regarda le ciel qui était si beau, si pur et si bleu, et il soupira en disant "comme on doit se sentir bien là-haut dans le ciel". Il aperçut alors un pauvre vieillard qui passait par là et lui adressa la parole en demandant "comment pourrais-je aller au ciel ? 彼は空を見て、とても美しく澄んでいて青いので、ため息をついて、「天国にいるのはなんて幸せなんだろう!」と言いました。 「どうすれば天国に行けますか?」 그는 아름답고 맑고 푸른 하늘을 바라보며 한숨을 쉬며 "천국은 얼마나 좋을까!"라고 말했습니다. 그러다가 길을 가던 불쌍한 노인을 보고는 그에게 말을 걸어 "어떻게 하면 천국에 갈 수 있을까요?"라고 물었습니다. Han så på himmelen, den var så vakkert ren og blå, så sukket han og sa: "Hvor bra må man være der oppe i himmelen!" Så så han en fattig gammel mann gå underveis, snakket med ham og spurte " Hvordan kan jeg komme til himmelen? " Ele olhou para o céu, estava tão lindamente claro e azul, então suspirou e disse: "Como deve ser feliz lá em cima no céu!" Então ele viu um pobre velho que veio pelo caminho, falou com ele e perguntou "como posso chegar ao céu?". Він подивився на небо, яке було таким прекрасним, чистим і блакитним, потім зітхнув і сказав: "Як добре, напевно, бути там, на небі!" Потім він побачив бідного старого, що йшов по дорозі, заговорив до нього і запитав: "Як мені потрапити на небо?". 他望了望天空,天空是那么的纯净和湛蓝,然后叹了口气说:“天上的人多好啊!”然后他看到一个可怜的老人在路上走来走去,对他说话,问道。我怎样才能上天堂?” Der Mann antwortete »durch Armut und Demut. The man replied "through poverty and humility. مرد پاسخ داد: از طریق فقر و فروتنی. 男はこう答えました。「貧困と謙遜によって。 그 남자는 "가난과 겸손을 통해"라고 대답했습니다. O homem respondeu: “Pela pobreza e humildade. Чоловік відповів: "Через бідність і смирення. Leg an meine zerrissenen Kleider, wandere sieben Jahre in der Welt und lerne ihr Elend kennen: nimm kein Geld, sondern wenn du hungerst, bitt mitleidige Herzen um ein Stückchen Brot, so wirst du dich dem Himmel nähern«. Put on my torn clothes, walk seven years in the world and get to know their misery: do not take money, but when you are hungry, ask compassionate hearts for a bit of bread, you will approach heaven. " جامه‌های پاره‌ام را بپوش، هفت سال در دنیا قدم بزن و از بدبختی‌هایش آگاه شو: پولی نگیر، اما وقتی گرسنه‌ای، از دل‌های مهربان یک لقمه نانی بخواه تا به بهشت نزدیک شوی». Mets mes vêtements déchirés, parcours le monde pendant sept ans et apprends à connaître sa misère : ne prends pas d'argent, mais si tu as faim, demande un morceau de pain à des cœurs compatissants, et tu t'approcheras du ciel". 私の破れた服を着て、7年間世界をさまよって、その悲惨さを知ってください。お金を取らないでください。でも、お腹が空いたら、思いやりのある心にパンを頼んでください。そうすれば、天国に近づくでしょう。」 Ta på meg de sønderrevne klærne, vandre rundt i verden i syv år og bli kjent med elendigheten: ikke ta penger, men hvis du er sulten, be medfølende hjerter om et stykke brød, så kommer du nærmere himmelen ”. Vista minhas roupas rasgadas, perambule pelo mundo por sete anos e conheça sua miséria: não aceite dinheiro, mas se você estiver com fome, peça um pedaço de pão aos corações compassivos e você se aproximará do céu". Одягни мій пошарпаний одяг, поблукай сім років світом і пізнай його злидні: не бери грошей, а коли будеш голодний, попроси у милосердних сердець шматок хліба, і ти наблизишся до неба. Da zog der Königssohn seinen prächtigen Rock aus und hing dafür das Bettlergewand um, ging hinaus in die weite Welt und duldete groß Elend. Then the king's son took off his magnificent coat and put on the beggar's robe, went out into the wide world and suffered great misery. آنگاه پسر پادشاه کت باشکوه خود را درآورد و ردای گدا را بر تن کرد و به جهان پهناور رفت و مصیبت بزرگی را تحمل کرد. それから王様の息子は壮大な上着を脱いで物乞いのローブを着て、広い世界に出て行き、大きな惨めさに耐えました。 그러자 왕의 아들은 화려한 치마를 벗고 거지의 옷을 입고 넓은 세상으로 나가 큰 불행을 견뎌냈습니다. Så tok kongssønnen av seg den fantastiske kappen og tok på seg tiggerkåpen for den, gikk ut i den store verden og utholdt stor elendighet. Então o filho do rei tirou sua magnífica túnica e vestiu suas vestes de mendigo, saiu para o vasto mundo e suportou grande miséria. Er nahm nichts als ein wenig Essen, sprach nichts, sondern betete zu dem Herrn, daß er ihn einmal in seinen Himmel aufnehmen wollte. He took nothing but a little food, spoke nothing, but prayed to the Lord that he would take him into his heaven once. او جز کمی غذا چیزی نگرفت، چیزی نگفت، اما به درگاه خداوند دعا کرد که روزی او را در بهشت خود پذیرا شود. Il ne prit qu'un peu de nourriture, ne parla pas, mais pria le Seigneur de l'accueillir un jour dans son ciel. 彼はほんの少しの食べ物しかとらず、何も言わなかったが、いつの日か彼を天国に連れて行くように主に祈った。 그는 약간의 음식만 먹고 아무 말도 하지 않은 채 주님께 자신을 천국으로 받아달라고 기도했습니다. Han tok ikke annet enn litt mat, sa ingenting, men ba til Herren om at han en dag skulle ta ham med inn i himmelen. Ele não comeu nada além de um pouco de comida, não disse nada, mas orou ao Senhor para que um dia ele o levasse para o céu. Він не брав нічого, крім невеликої кількості їжі, нічого не говорив, але молився до Господа, щоб одного разу Він прийняв його до себе на небеса. Als die sieben Jahre herum waren, da kam er wieder an seines Vaters Schloß, aber niemand erkannte ihn. When the seven years were over, he came back to his father's castle, but no one recognized him. وقتی هفت سال تمام شد، به قلعه پدرش برگشت، اما کسی او را نشناخت. 7年が経過したとき、彼は彼の父の城に戻ったが、誰も彼を認識しなかった。 7년이 지나 아버지의 성으로 돌아왔지만 아무도 그를 알아보지 못했습니다. Da de syv årene var over, kom han tilbake til farens slott, men ingen kjente ham igjen. Quando os sete anos terminaram, ele voltou ao castelo de seu pai, mas ninguém o reconheceu. Коли минуло сім років, він повернувся до батьківського замку, але ніхто його не впізнав. Er sprach zu den Dienern »geht und sage meinen Eltern, daß ich wiedergekommen bin«. He said to the servants "go and tell my parents that I have come back". به غلامان گفت: بروید و به پدر و مادرم بگویید که من برگشتم. 彼はしもべたちに言った、「行って、両親に私が戻ってきたことを伝えなさい」。 Han sa til tjenerne: "Gå og fortell foreldrene mine at jeg har kommet tilbake". Ele disse aos servos: "Vão e digam aos meus pais que eu voltei". Він сказав слугам: "Підіть і скажіть Моїм батькам, що Я повернувся". Aber die Diener glaubten es nicht, lachten und ließen ihn stehen. But the servants did not believe it, laughed and left him standing. اما خادمان باور نکردند، خندیدند و او را آنجا گذاشتند. Men tjenerne trodde det ikke, lo og lot ham stå. Mas os criados não acreditaram, riram e o deixaram. Але слуги не повірили, засміялися і залишили його стояти там. Da sprach er »geht und sagts meinen Brüdern, daß sie herabkommen, ich möchte sie so gerne wiedersehen«. Then he said, "Go and tell my brothers that they come down, I would like to see them again." بعد گفت برو به برادرانم بگو پایین می آیند خیلی دوست دارم دوباره ببینمشان. それから彼は、「行って、兄弟たちに降りるように言ってください。また彼らに会いたいです」と言いました。 그러자 그는 "가서 내 형제들에게 내려오라고 전해라, 다시 만나고 싶다"고 말했습니다. Så sa han: "Gå og fortell brødrene mine at de kommer ned, jeg vil så gjerne se dem igjen." Então ele disse: "Vá e diga aos meus irmãos que desçam, eu gostaria muito de vê-los novamente." Sie wollten auch nicht, bis endlich einer von ihnen hinging und es den Königskindern sagte, aber diese glaubten es nicht und bekümmerten sich nicht darum. Nor did they want to, until at last one of them went and told the royal children, but they did not believe it and did not care. آنها نخواستند، تا اینکه بالاخره یکی از آنها رفت و به بچه های شاه گفت، اما آنها باور نکردند و به این موضوع اهمیت ندادند. 彼らはまた、最終的に彼らの一人が行って王の子供たちに話すまで、望んでいませんでしたが、彼らはそれを信じず、気にしませんでした。 마침내 그들 중 한 명이 가서 왕의 자녀들에게 말했지만 그들은 믿지 않았고 신경 쓰지 않았습니다. De ville heller ikke før en av dem endelig gikk og fortalte de kongelige barna, men de trodde ikke det og brydde seg ikke. Eles também não quiseram, até que finalmente um deles foi contar aos filhos do rei, mas eles não acreditaram e não se importaram. Вони теж не хотіли, поки один з них нарешті не пішов і не розповів царським дітям, але ті не повірили і не звернули на це уваги. Da schrieb er einen Brief an seine Mutter und beschrieb ihr darin all sein Elend, aber er sagte nicht, daß er ihr Sohn wäre. He wrote a letter to his mother describing her misery, but he did not say that he was her son. سپس نامه ای به مادرش نوشت و تمام بدبختی هایش را برای او تعریف کرد، اما نگفت که او پسر اوست. それで彼は母親に手紙を書き、彼女に彼のすべての悲惨さを説明しました、しかし彼は彼が彼女の息子であるとは言いませんでした。 Så han skrev et brev til moren som beskrev all elendighet overfor henne, men han sa ikke at han var hennes sønn. Então ele escreveu uma carta para sua mãe e descreveu para ela toda a sua miséria, mas ele não disse que era filho dela. Da ließ ihm die Königin aus Mitleid einen Platz unter der Treppe anweisen und ihm täglich durch zwei Diener Essen bringen. Out of compassion, the queen ordered him to place a place under the stairs and bring him food daily through two servants. Así que la reina, por piedad, hizo que le asignaran un lugar debajo de las escaleras y dos sirvientes le trajeron comida todos los días. سپس از روی ترحم، ملکه او را در زیر پله ها قرار داد و از دو خدمتکار خواست که هر روز برای او غذا بیاورند. それで、女王は、同情から、彼に階段の下の場所を割り当てさせて、2人の使用人によって毎日彼に食べ物を持ってきました。 불쌍한 마음에 여왕은 그에게 계단 밑에 자리를 마련해주고 하인 두 명에게 매일 음식을 가져다주게 했습니다. Av medlidenhet fikk dronningen ham tildelt et sted under trappene og fikk to tjenere til å gi ham mat hver dag. Então a rainha, por pena, fez com que ele colocasse um lugar embaixo da escada e mandei trazer comida para ele diariamente por dois servos. Aber der eine war bös und sprach »was soll dem Bettler das gute Essen!«, behielts für sich oder gabs den Hunden und brachte dem Schwachen, Abgezehrten nur Wasser; doch der andere war ehrlich und brachte ihm, was er für ihn bekam. But one of them was angry and said, "What is the good thing for the beggar?", He kept himself to himself or gave it to the dogs, and brought only water to the weak, the consumed; but the other one was honest and brought him what he got for him. Pero uno de ellos se enojó y dijo: "¿Cuál es la buena comida para el mendigo?", se la guardaba o se la daba a los perros y solo traía agua a los débiles y demacrados; pero el otro fue honesto y le trajo lo que consiguió para él. اما یکی از آنها عصبانی شد و گفت: «غذای خوب برای گدا چه فایده!»، آن را برای خود نگه داشت یا به سگ ها داد و فقط برای ضعیف و لاغر آب می آورد; اما دیگری صادق بود و آنچه را که برای او گرفت به او داد. しかし、そのうちの1人は怒って、「物乞いに良い食べ物は何ですか?」と言いました。しかし、もう一人は正直で、彼が彼のために得たものを彼にもたらしました。 그러나 한 사람은 사악하여 "왜 거지가 좋은 음식을 먹어야 하느냐?"고 말하면서 자기만 먹거나 개에게 주고 약하고 쇠약한 사람에게 물만 가져다주었지만, 다른 사람은 정직하여 자기가 얻은 것을 그에게 가져다주었습니다. Men en av dem var sint og sa: "Hva er god mat for tiggeren?", Holdte den til seg selv eller ga den til hundene og brakte bare vann til de svake og avmagrede. men den andre var ærlig og brakte ham det han fikk for ham. Mas um deles ficou zangado e disse: “Qual é a boa comida para o mendigo?” guardou para si ou deu aos cães e só trouxe água para os fracos e magros; mas o outro foi honesto e trouxe-lhe o que conseguiu para ele. Але один з них розсердився і сказав: "Навіщо жебракові хороша їжа?" Він залишав її собі або віддавав собакам, а немічному, виснаженому чоловікові приносив тільки воду; а інший був чесним і приносив йому те, що мав для нього. Es war wenig, doch konnte er davon eine Zeitlang leben; dabei war er ganz geduldig, bis er immer schwächer ward. It was little, but he could live on it for a while; At the same time he was very patient, until he became weaker and weaker. Era poco, pero podría vivir de eso por un tiempo; fue muy paciente, hasta que se volvió más y más débil. کمی بود، اما او می توانست مدتی با آن زندگی کند. او بسیار صبور بود تا اینکه ضعیف و ضعیف شد. それは少しでしたが、彼はしばらくそれで生きることができました。彼はどんどん弱くなるまで、とても辛抱強くなりました。 적은 양이었지만 한동안은 먹고 살 수 있었고, 점점 더 약해질 때까지 인내심을 가지고 버텼습니다. Det var lite, men han kunne leve av det en stund; han var veldig tålmodig til han ble svakere og svakere. Era pouco, mas ele poderia viver com isso por um tempo; ele foi muito paciente, até ficar cada vez mais fraco. Це було небагато, але він зміг прожити на це деякий час; він був дуже терплячим, поки не став слабшати і слабшати. Als aber seine Krankheit zunahm, da begehrte er das heilige Abendmahl zu empfangen. But when his illness increased, he desired to receive the Eucharist. Pero cuando su enfermedad se agravó, deseó recibir la Sagrada Comunión. اما هنگامی که بیماری او افزایش یافت، او میل به عبادت مقدس داشت. Mais comme sa maladie s'aggravait, il désira recevoir la sainte cène. しかし、彼の病気が増したとき、彼は聖体拝領を受けることを望みました。 그러나 병이 심해지자 그는 성찬식을 받기를 원했습니다. Men da sykdommen økte, ønsket han å motta nattverd. Mas quando sua doença aumentou, ele desejou receber a Sagrada Comunhão. Але коли його хвороба посилилася, він забажав прийняти Святе Причастя. Wie es nun unter der halben Messe ist, fangen von selbst alle Glocken in der Stadt und in der Gegend an zu läuten. As it is now halfway through the fair, all the bells in town and in the area begin to ring. Como ya estamos en la mitad de la Misa, todas las campanas de la ciudad y de la zona empiezan a sonar por sí solas. از آنجایی که اکنون در نیمه راه است، همه ناقوس های شهر و منطقه به خودی خود به صدا در می آیند. 이제 질량이 절반 이하가 되자 도시와 지역의 모든 종들이 저절로 울리기 시작합니다. Siden det nå er under halv masse, begynner alle klokkene i byen og i området å ringe av seg selv. Como já estamos na metade da missa, todos os sinos da cidade e da região começam a tocar por conta própria. Як і зараз, під час пів-меси, всі дзвони в місті та околицях починають дзвонити за власним бажанням. Der Geistliche geht nach der Messe zu dem armen Mann unter der Treppe, so liegt er da tot, in der einen Hand eine Rose, in der anderen eine Lilie, und neben ihm ein Papier, darauf steht seine Geschichte auf geschrieben. The clergyman goes to the poor man under the stairs after the mass, so he lies dead, in one hand a rose, in the other a lily, and next to him a paper, on it his story is written on. Después de la misa el cura se dirige al pobre debajo de las escaleras, yace allí muerto, una rosa en una mano y un lirio en la otra, ya su lado un papelito con su historia escrita. بعد از نماز، آخوند زیر پله‌ها نزد فقیر می‌رود، مرده دراز کشیده، در یک دست گل رز، در دست دیگر سوسن، و کنارش کاغذی است که داستانش روی آن نوشته شده است. 미사가 끝난 후 신부는 계단 아래에있는 가난한 사람에게 가서 한 손에는 장미 한 송이, 다른 손에는 백합 한 송이, 그 옆에는 그의 이야기가 적힌 종이가 죽은 채로 누워 있습니다. Etter messen går presten til den stakkars mannen under trappene, han ligger der død, en rose i den ene hånden, en lilje i den andre, og ved siden av ham et papir med historien skrevet på. Als er begraben war, wuchs auf der einen Seite des Grabes eine Rose, auf der anderen eine Lilie heraus. When he was buried, a rose grew on one side of the grave and a lily on the other. Cuando lo enterraron, una rosa creció a un lado de la tumba y un lirio al otro. وقتی او را دفن کردند، از یک طرف قبر گل سرخ و از طرف دیگر یک زنبق رویید. 그가 묻힐 때 무덤 한쪽에서는 장미가, 다른 한쪽에서는 백합이 자랐습니다. Da han ble gravlagt, vokste det en rose på den ene siden av graven og en lilje på den andre.