×

Χρησιμοποιούμε cookies για να βελτιώσουμε τη λειτουργία του LingQ. Επισκέπτοντας τον ιστότοπο, συμφωνείς στην cookie policy.


image

Religion og Etikk, 22: Døden

22: Døden

Hei. Mitt navn er Nhu Nhu, og jeg er mahayana-buddhist.

Jeg er 27 år gammel og studerer farmasi ved Universitetet i Oslo.

Familien min kommer fra Vietnam,-

-og som dere hører, er jeg født og oppvokst i Sandnes.

Det er sånn cirka 40 000 buddhister i Norge.

Og det er mange templer og menigheter rundt om i landet.

Og hverdagen min er veldig preget av buddhismen.

Så i dag skal jeg til tempelet og møte Alessandro,-

-som er katolikk.

Det interessante er at vi skal diskutere døden.

I buddhismen er døden i seg selv ikke en lidelse.

Det er en slags fortsettelse mot veien, målet for oppvåkning.

Fullkommenhet.

-Ok, jeg drar nå. -Ha det.

Jeg heter Alessandro. Jeg er 16 år gammel og katolikk.

I dag skal jeg møte Nhu i tempelet.

Jeg har aldri vært i et slikt tempel før.

Det blir interessant å se hvordan de ser på døden.

Hvordan de eventuelt ser på livet etter døden. Jeg gleder meg.

-Alessandro. -Nhu. Velkommen til Jessheim.

Dette er vårt tempel, som vi kaller Lien Hoa Dao Trang.

Kjekt at du ville komme til vår retreat.

Det er en glede.

Dette er tempelet vårt.

-Velkommen inn. -Takk.

Ofte starter vi dagen med å meditere.

Man søker tilflukt.

Man reflekterer.

Spesielt døden er et sentralt tema.

Jeg selv tenker mye på det. Nesten daglig, vil jeg si.

Det er en del av vår praksis.

Det å lære om døden og akseptere den.

Jobbe mot å forberede oss til en reise.

Det er sinnet som går videre.

Det er en form for bevissthet.

Så døden er faktisk ikke en slutt.

Det er en fortsettelse og en kontinuitet.

Man blir gjenfødt i en annen form. Kanskje en annen tilstand.

Det er det man ikke vet. Det er derfor man praktiserer.

Uansett hvilken form jeg får i det neste liv,-

-er målet å praktisere buddhismen på et høyere plan.

Vi katolikker tror jo at både sjelen og slik vi ser ut, går opp til Gud.

Gjennom skjærsilden og videre til paradis.

I katolisismen tror vi også på noe som heter helgener.

Det er forbilder.

Folk som har levd livet på en bestemt måte.

Gjennom barmhjertighet, kjærlighet og godhet.

Vi tror at disse menneskene er i himmelen. I paradis.

Hvordan er det for dere? Hva slags konsekvenser får handlinger?

Hva har det å si for hvordan du dør eller blir reinkarnert?

De blir med oss, handlingene vi gjør. Det er det jeg kaller karma.

Det er verken straff eller belønning.

Det er en konsekvens av det man gjør.

I buddhismen kan man ikke bare be for å bli opplyst.

Buddha har lagt igjen dharma.

Det er buddhistiske tekster. Hans lærdom og visdom.

Sånn at vi kan gå veien selv. Det er essensielt i buddhismen.

Vi tror jo på samsara. Det er den runddansen.

Man blir født, døden, gjenfødt...

Men det går ingen vei. Det er det vi ikke vil.

Vi vil bryte ut av denne sirkelen. Vi vil komme oss bort.

Det er da vi bruker ordet nirvana. Hvordan vi kommer oss dit.

-Da lever man evig, eller? -Nei.

-Da oppnår man en tilstand. -En tilstand?

Det er utenfor vår forståelse, da? Har jeg forstått det riktig?

Noen veldig lærde munker har fortalt-

-at det er en tilstand av evigvarende lykke, harmoni og barmhjertighet.

Et helt annet mentalt plan.

Nesten som med oss og paradis.

Vi greier ikke helt forstå hvordan den følelsen er.

Om det er en følelse i det hele tatt.

Vi vet bare at det er kjærlighet og godhet.

Sånn som dere vet at det er en konstant opplysthet og lykke.

Jeg ser definitivt noen likheter der, mellom buddhismen og katolisismen.

Føler du at du får noen bekreftelse på at det du gjør, er riktig?

At om du dør nå, kan du føle deg trygg på å komme til himmelen?

Jeg føler meg ganske trygg på det, ja.

Jeg tror at uansett om jeg hadde praktisert eller ikke,-

-hadde jeg kommet til himmelen.

Spørsmålet er hvordan jeg vil leve livet her.

Det viktigste er å være en god person.

Og elske dem du har rundt deg.

Det er nesten slik vi gjør det i buddhismen.

Jeg håper hverdagen min preges mest mulig av buddhistiske ritualer.

Sånn at jeg selv i neste liv møter buddhismen igjen.

Det er ingen garanti. Jeg vet ikke hva jeg blir i neste liv.

Så det er det vi jobber mot. Den forberedelsen til døden.

Forberedelsen til den neste reisen.

Det preger hverdagen min veldig mye.

Jeg tenker på døden, men ikke på en pessimistisk måte.

Mer sånn at man blir takknemlig.

Man har ikke lyst til å kaste bort dagen.

For hvis jeg får vite at jeg dør i morgen,-

-vil jeg ikke være sur på den ene kassadamen som var frekk.

Jeg kommer til å tilgi alt.

Det handler om å møte døden med aksept.

Og å finne fred i det.


22: Døden 22: Tod 22: Death

Hei. Mitt navn er Nhu Nhu, og jeg er mahayana-buddhist.

Jeg er 27 år gammel og studerer farmasi ved Universitetet i Oslo.

Familien min kommer fra Vietnam,-

-og som dere hører, er jeg født og oppvokst i Sandnes. - and as you can hear, I was born and raised in Sandnes.

Det er sånn cirka 40 000 buddhister i Norge.

Og det er mange templer og menigheter rundt om i landet. And there are many temples and congregations around the country.

Og hverdagen min er veldig preget av buddhismen. And my everyday life is very much influenced by Buddhism.

Så i dag skal jeg til tempelet og møte Alessandro,- So today I'm going to the temple and meet Alessandro,-

-som er katolikk. - who is Catholic.

Det interessante er at vi skal diskutere døden. The interesting thing is that we are going to discuss death.

I buddhismen er døden i seg selv ikke en lidelse. In Buddhism, death in itself is not a suffering.

Det er en slags fortsettelse mot veien, målet for oppvåkning. It is a kind of continuation towards the path, the goal of awakening.

Fullkommenhet. Perfection.

-Ok, jeg drar nå. -Ha det.

Jeg heter Alessandro. Jeg er 16 år gammel og katolikk.

I dag skal jeg møte Nhu i tempelet. Today I will meet Nhu in the temple.

Jeg har aldri vært i et slikt tempel før. I have never been to such a temple before.

Det blir interessant å se hvordan de ser på døden. It will be interesting to see how they view death.

Hvordan de eventuelt ser på livet etter døden. How they possibly view life after death. Jeg gleder meg.

-Alessandro. -Nhu. Velkommen til Jessheim.

Dette er vårt tempel, som vi kaller Lien Hoa Dao Trang. This is our temple, which we call Lien Hoa Dao Trang.

Kjekt at du ville komme til vår retreat. Nice that you wanted to come to our retreat.

Det er en glede. It is a pleasure.

Dette er tempelet vårt. This is our temple.

-Velkommen inn. -Takk.

Ofte starter vi dagen med å meditere. We often start the day by meditating.

Man søker tilflukt. One seeks refuge.

Man reflekterer. One reflects.

Spesielt døden er et sentralt tema. Death in particular is a central theme.

Jeg selv tenker mye på det. I think about it a lot myself. Nesten daglig, vil jeg si. Almost daily, I would say.

Det er en del av vår praksis. It is part of our practice.

Det å lære om døden og akseptere den. Learning about death and accepting it.

Jobbe mot å forberede oss til en reise. Work towards preparing ourselves for a journey.

Det er sinnet som går videre. It is the mind that moves on.

Det er en form for bevissthet. It is a form of consciousness.

Så døden er faktisk ikke en slutt. So death is not actually an end.

Det er en fortsettelse og en kontinuitet. It is a continuation and a continuity.

Man blir gjenfødt i en annen form. One is reborn in another form. Kanskje en annen tilstand. Maybe another condition.

Det er det man ikke vet. That's what you don't know. Det er derfor man praktiserer. That is why you practice.

Uansett hvilken form jeg får i det neste liv,- Whatever form I take in the next life,-

-er målet å praktisere buddhismen på et høyere plan. -is the goal to practice Buddhism on a higher level.

Vi katolikker tror jo at både sjelen og slik vi ser ut, går opp til Gud. We Catholics believe that both the soul and the way we look go up to God.

Gjennom skjærsilden og videre til paradis. Through purgatory and on to paradise.

I katolisismen tror vi også på noe som heter helgener. In Catholicism we also believe in something called saints.

Det er forbilder. There are role models.

Folk som har levd livet på en bestemt måte. People who have lived life in a certain way.

Gjennom barmhjertighet, kjærlighet og godhet. Through mercy, love and kindness.

Vi tror at disse menneskene er i himmelen. We believe that these people are in heaven. I paradis.

Hvordan er det for dere? How is it for you? Hva slags konsekvenser får handlinger? What kind of consequences do actions have?

Hva har det å si for hvordan du dør eller blir reinkarnert? What does that have to do with how you die or are reincarnated?

De blir med oss, handlingene vi gjør. They join us, the actions we do. Det er det jeg kaller karma. That's what I call karma.

Det er verken straff eller belønning. It is neither punishment nor reward.

Det er en konsekvens av det man gjør. It is a consequence of what one does.

I buddhismen kan man ikke bare be for å bli opplyst. In Buddhism, one cannot simply pray to be enlightened.

Buddha har lagt igjen dharma. Buddha has left dharma behind.

Det er buddhistiske tekster. There are Buddhist texts. Hans lærdom og visdom. His learning and wisdom.

Sånn at vi kan gå veien selv. So that we can walk the road ourselves. Det er essensielt i buddhismen. It is essential in Buddhism.

Vi tror jo på samsara. We believe in samsara. Det er den runddansen. It's that round dance.

Man blir født, døden, gjenfødt... One is born, death, reborn...

Men det går ingen vei. But it doesn't go anywhere. Det er det vi ikke vil. That's what we don't want.

Vi vil bryte ut av denne sirkelen. We want to break out of this circle. Vi vil komme oss bort. We want to get away.

Det er da vi bruker ordet nirvana. That is when we use the word nirvana. Hvordan vi kommer oss dit. How we get there.

-Da lever man evig, eller? - Then you live forever, don't you? -Nei. -No.

-Da oppnår man en tilstand. -Then you achieve a condition. -En tilstand? -A condition?

Det er utenfor vår forståelse, da? It is beyond our understanding, then? Har jeg forstått det riktig? Have I understood it correctly?

Noen veldig lærde munker har fortalt- Some very learned monks have told-

-at det er en tilstand av evigvarende lykke, harmoni og barmhjertighet. -that it is a state of eternal happiness, harmony and mercy.

Et helt annet mentalt plan.

Nesten som med oss og paradis. Almost like with us and paradise.

Vi greier ikke helt forstå hvordan den følelsen er. We can't quite understand what that feeling is like.

Om det er en følelse i det hele tatt. If there is a feeling at all.

Vi vet bare at det er kjærlighet og godhet. We only know that it is love and goodness.

Sånn som dere vet at det er en konstant opplysthet og lykke. As you know it is a constant enlightenment and happiness.

Jeg ser definitivt noen likheter der, mellom buddhismen og katolisismen. I definitely see some similarities there, between Buddhism and Catholicism.

Føler du at du får noen bekreftelse på at det du gjør, er riktig? Do you feel that you get any confirmation that what you are doing is right?

At om du dør nå, kan du føle deg trygg på å komme til himmelen? That if you die now, you can feel confident about going to heaven?

Jeg føler meg ganske trygg på det, ja. I feel pretty confident about that, yes.

Jeg tror at uansett om jeg hadde praktisert eller ikke,- I believe that regardless of whether I had practiced or not,-

-hadde jeg kommet til himmelen. -had I gone to heaven.

Spørsmålet er hvordan jeg vil leve livet her. The question is how I want to live my life here.

Det viktigste er å være en god person. The most important thing is to be a good person.

Og elske dem du har rundt deg. And love those around you.

Det er nesten slik vi gjør det i buddhismen. That's almost how we do it in Buddhism.

Jeg håper hverdagen min preges mest mulig av buddhistiske ritualer. I hope my everyday life is characterized by Buddhist rituals as much as possible.

Sånn at jeg selv i neste liv møter buddhismen igjen. So that even in my next life I will encounter Buddhism again.

Det er ingen garanti. There is no guarantee. Jeg vet ikke hva jeg blir i neste liv. I don't know what I will be in my next life.

Så det er det vi jobber mot. So that's what we're working towards. Den forberedelsen til døden. That preparation for death.

Forberedelsen til den neste reisen. The preparation for the next journey.

Det preger hverdagen min veldig mye. It affects my everyday life a lot.

Jeg tenker på døden, men ikke på en pessimistisk måte. I think about death, but not in a pessimistic way.

Mer sånn at man blir takknemlig. More so that you become grateful.

Man har ikke lyst til å kaste bort dagen. You don't want to waste the day.

For hvis jeg får vite at jeg dør i morgen,- Because if I find out that I'm going to die tomorrow,-

-vil jeg ikke være sur på den ene kassadamen som var frekk. -I don't want to be mad at the one checkout lady who was rude.

Jeg kommer til å tilgi alt. I will forgive everything.

Det handler om å møte døden med aksept. It is about facing death with acceptance.

Og å finne fred i det. And to find peace in it.