×

LingQ'yu daha iyi hale getirmek için çerezleri kullanıyoruz. Siteyi ziyaret ederek, bunu kabul edersiniz: çerez politikası.

image

Norsk for Beginners, 4.4 – The Battle of Stiklestad

4.4 – The Battle of Stiklestad

Heihei!

Slaget på Stiklestad I de to forrige episodene snakka vi om vikingtida, både i Norge og vikingene utenfor Norge. I denne episoden skal vi gå litt framover. I denne episoden skal vi fokusere på avslutningen av vikingtida. Vikingtida slutta da Norge blei et kristent land som resten av Europa. Slaget på Stiklestad var en viktig hendelse i kristninga av Norge. Kristendommen begynte å virkelig spre seg i Norge på 1000-tallet.

En av hovedpersonene i kristninga av Norge var Olav II Haraldsson. Olav Haraldsson var en av de viktigste personene i den tidlige kristningen av Norge. Han er i dag bedre kjent som Olav den hellige. Han var konge av Norge fra 1015 til 1028. Olav den hellige gjorde kristendommen til Norges offisielle religion i 1020.

Hvorfor ønska en norsk konge å innføre kristendommen i Norge? På 1000-tallet var det fremdeles mange i Norge som trodde på de norrøne gudene. Den norrøne religionen levde fremdeles. En grunn til at de norske kongene ønska å kristne Norge var at kristendommen kunne brukes til å sentralisere makta rundt kongen. Kristendommen kunne brukes av kongen til å øke makta si. For eksempel kunne kongen bruke kristendommen til å minke den religiøse rollen til de lokale høvdingene. De lokale høvdingene ville da få mindre makt. I tillegg kunne kristendommen være en måte å knytte Norge nærmere sammen.

Kristninga av Norge var altså en viktig del av samlinga av Norge til én politisk enhet. Kongen kom til å samarbeide tett med kirka. Kirka og kongen i Norge kom til å samarbeide slik at kongen beskytta kirka, mens kirka legitimerte kongens makt.

Olav Haraldsson var en av de viktigste i å spre kristendommen i Norge. Han gjorde kristendommen til offisiell religion i Norge i 1020. I tillegg brukte han vold og makt til å kristne Norge. Han tvang høvdinger til å skifte religion.

Slaget på Stiklestad blir ofte kalt et vendepunkt i norsk historie. Etter slaget blei Norge et kristent land. Dette er derimot en ganske kraftig forenkling. Kanskje er slaget som myte viktigere enn det faktiske historiske slaget.

Stiklestad ligger i Trøndelag, midt i Norge. Det ligger litt nord for Trondheim i dag. Her kjempa en hær leda av Olav Haraldsson mot en bondehær leda av kjente høvdinger og stormenn som Tore Hund og Kalv Arnesson. Ifølge Snorre Sturlasson, som skreiv 200 år etter Stiklestad, så bestod bondehæren av 7000 menn, mens Olav Haraldssons hær bare bestod av 3600. Historikere i dag tror ikke på disse tallene. Historikere i dag tror disse tallene er altfor høye. Sannsynligvis bestod de to hærene av noen hundre mann, ikke tusener.

I norsk historie har slaget ofte blitt framstilt som et slag mellom kristendommen, representert av Olav Haraldsson, mot den norrøne religionen, representert av bondehæren og høvdingene. Likevel var det sannsynligvis både kristne og hedninger på begge sider av slaget. Begge hærer hadde nok kristne og hedninger. Slaget handla egentlig mer om politikk enn religion.

Hva skjedde på Stiklestad i 1030? Vi vet egentlig ikke så veldig mye om selve slaget, utenom at det var et slag der. Det vi vet er at bondehæren vant slaget mot Olav Haraldsson. I tillegg blei Olav Haraldsson drept. Det som skjedde etter slaget og måten Olav Haraldsson blei brukt på var langt viktigere enn selve slaget på Stiklestad i 1030.

Liket av Olav blei frakta til Nidaros etter slaget. Nidaros var navnet på byen som heter Trondheim i dag. Olav blei erklært til helgen og fikk navnet Olav den hellige. Senere blei det bygd en katedral der Olav blei gravlagt. Der de gravla Olav i Trondheim står i dag Nidarosdomen, en stor og vakker katedral. Olav den hellige som martyr var et viktig symbol for de norske kongene og for kirka i Norge. At Olav blei drept var kanskje det viktigste som skjedde på Stiklestad i 1030.

I dag er slaget sannsynligvis det mest kjente slaget i norsk historie, selv om slaget i seg selv ikke var så veldig viktig. Slaget var altså viktigere som myte og som symbol enn i sin politiske betydning.

Vocabulary:

Forrige – Previous

Utenfor – Outside of

Resten av – The rest of

Slag – Battle

Å spre seg – To be spread

Hovedperson – Protagonist

Å innføre – To introduce/to establish

Fremdeles – Still

Makt – Power

Å minke – To reduce

Høvding – Chieftain

Å knytte sammen – To connect

Sammarbeide – To cooperate

Å legitimere – To legitimize

Å spre – To spread

Vold – Violence

Å skifte – To change

Vendepunkt – Turning point

Forenkling – Simplification

Myte – Myth

Hær – Army

Bondehær – Peasant army

Ifølge – According to

Å bestå av – To consist of

Altfor – Way too

Å framstille som – To portray as

Hedning – Pagan

Å handle om – To be about

Utenom at – Except that

Selve slaget – The battle itself

Lik – Corpse

Å erklære – To declare

Gravlagt – Buried

Learn languages from TV shows, movies, news, articles and more! Try LingQ for FREE