Kapittel 13 - Slik bor vi!

# A: Kollektiv eller (egen) leilighet?

Hans-Olav studerer i Bergen. Han bor sammen med fire andre studenter i et kollektiv. Til sammen betaler de 25 000 kroner i leie per måned. Leiligheten er stor og ligger ganske sentralt. Den har fem soverom, men bare ett kjøkken og ett bad. Hans-Olav betaler 1/5 av leia. Han synes husleia er for høy og har lyst til å flytte for seg selv. Han snakker med Asgeir, en av de andre studentene i kollektivet.

- Vil du flytte?

- Ja, jeg har lyst til å bo for meg selv.

- Hvorfor det?

- For det første er det ganske dyrt å bo her, og for det andre er det for mye bråk. Jeg MÅ klare eksamen nå i vår.

- Vil du kjøpe noe, eller vil du leie?

- Hva tror du? Jeg har ikke råd til å kjøpe en leilighet.

- Har du sett noe du liker?

- Jeg så en annonse i går på en 1-roms leilighet. 5600, -i måneden.

- Det er mer enn du betaler her.

- Jeg vet det, men da slipper jeg å dele badet med andre.

- Fint. Da kommer jeg og dusjer hos deg!

# B: Unnskyld, hvor er ... ?

Hans-Olav drar for å se på leiligheten. Han finner ikke ut hvor Egelundveien er og stopper en mann:

- Unnskyld, men vet du hvor Egelundveien ligger? Det er visst ikke så langt herfra.

- Egelundveien? Nei, dessverre. Men kanskje du kan spørre i bokhandelen? Den ligger på den andre siden av torget, ved siden av postkontoret.

- Å ja, der ser jeg den. Takk skal du ha.

Forresten, er det en minibank i nærheten?

- Ja, det er en minibank rett utenfor matbutikken, til høyre for bokhandelen.

- Fint, takk for hjelpen.

- Bare hyggelig.

(I bokhandelen)

- Hei. Kan jeg spørre deg om noe?

- Ja, selvfølgelig.

- Jeg leter etter Egelundveien. Vet du hvor det er?

- Egelundveien? Nei -- jo, det vet jeg. Det er like i nærheten. Du går rett fram og tar til venstre i lyskrysset. Så tar du andre vei til høyre. Da kommer du til en skole. Egelundveien ligger rett bak skolen.

- Takk skal du ha.

- Ingen årsak.

# C: I byen eller på landet?

Annette og Steinar bor i Akershus, fire mil fra Lillestrøm. De bor i en treroms leilighet på 82 kvadratmeter. Steinar jobber i Lillestrøm, og Annette er hjemmeværende med to små jenter på fire og to år. Nå har hun besøk av Line, ei venninne fra skoledagene.

- Hvor lenge har dere bodd her?

- I fire år. Leiligheten er fin og utsikten er nydelig, men vi, eller særlig jeg, har lyst til å flytte.

- Hvorfor det?

- Jeg vil gjerne flytte til Lillestrøm. Nå har jeg vært hjemme med ungene ganske lenge og har lyst til å finne meg en jobb. Det er lettere å få seg en jobb i Lillestrøm enn her.

- Jeg trives godt her. Her er det både boligblokker og rekkehus, og det er store grøntområder. Dessuten er alt dyrere i Lillestrøm.

- Det er synd at alt er så dyrt, men vi kan ta opp mer lån.

- Har dere sett etter ny bolig?

- Ikke Steinar, men jeg leser boligannonsene i lokalavisen og følger med på finn.no. I går så jeg en fin leilighet midt i Lillestrøm. Leiligheten er litt mindre enn denne, men ikke så mye dyrere enn den vi har nå.

- Skal dere legge inn bud?

- Jeg har lyst til å overta gården etter foreldrene mine. De er gamle og trenger hjelp.

- Da må vi i hvert fall ta opp mer lån! Det er en gammel bondegård, og foreldrene til Steinar har ikke pusset opp gården på mange, mange år.

- Hva mener du, Annette? Har du lyst til å flytte på landet og bli bondekone?

- Jeg vet ikke. Jeg trives både i byen og på landet.

- Du liker jo å være på gården.

- Ja, det gjør jeg, og jeg er glad i dyr. Men jeg er veldig glad i bylivet også. Huff, dette er vanskelig.

# Hunden og ulven.

En ulv og en hund kom i snakk med hverandre. Ulven var så sulten og tynn. Den kunne nesten ikke stå på beina.

- Det er vanskelige tider, sa ulven til hunden. Jeg klarer nesten ikke å få tak i noe å spise.

- Da kan vi dele jobben min, sa hunden. - Jeg bor hos menneskene, og de kommer med kjøtt til meg og gir meg alt jeg trenger hver dag.

- Det var en fantastisk idé, sa ulven, jeg kommer og bor hos deg med det samme.

Så fikk den øye på noe rundt hundens hals. - Hva er det du har rundt halsen? spurte den.

- Å det ... Det er bare halsbåndet mitt, det, sa hunden. - Menneskene bruker det for å binde meg fast utenfor huset.

- Mener du at du ikke kan komme og gå som du vil? spurte ulven.

- Jeg må jo holde meg i nærheten av huset når jeg skal passe på menneskene og holde vakt over huset, forklarte hunden.

Da løp ulven tilbake til skogen igjen, og den tenkte aldri mer på å dele jobb med hunden.