9 - Ekstra (Fjøsnisse,Jul og nyttår, Påske, noen seremonier)

Fjøsnissen er i norsk tradisjon en liten mann med grå klær og rød lue. Han bor i fjøset eller låven på gården og passer på dyra. Til jul må han få grøt og noe godt å drikke. Hvis bonden glemmer å gi ham grøt, blir nissen sint og kan skade dyra.

# Jul og nyttår.

I jula feirer man at Jesus ble født. Det er vanlig å vaske og pynte hjemme til jul. Mange har ei julestjerne som lyser i vinduet. De fleste har også et juletre i stua. Det lyser hele jula.

På julaften (24. desember) er det tradisjon for mange å gå i kirken og å synge religiøse julesanger. Om kvelden får barn og voksne gaver som ligger under juletreet. Noen steder kommer julenissen med julegaver. Familien spiser tradisjonell julemat, og til kaffen har de spesielle julekaker. Også i førkristen tid var det vanlig med en slik stor fest med mye mat og drikke midt på vinteren.

Den 31. desember er nyttårsaften. Klokka tolv om natta takker man for det gamle året og ønsker hverandre godt nytt år. Mange steder er det fyrverkeri for å ønske det nye året velkommen.

Skoleelevene har ferie fra cirka 23. desember til cirka 2. januar. Første og andre juledag og første nyttårsdager helligdager (25. desember og 26. desember og 1. januar). På julaften stenger butikkene og kontorene tidlig.

# Påske.

Påsken kommer i mars eller april og feires til minne om at Jesus døde og sto opp igjen. Det er gudstjenester i kirkene på alle helligdagene i påsken.

Mange av tradisjonene i påsken stammer fra førkristen tid. Da feiret folk en vårfest i mars eller april. Tradisjonen med å spise egg i påsken går tilbake til denne vårfesten. I dag er det vanlig at barna får påskeegg og påskekylinger i marsipan. Gult er den tradisjonelle påskefargen. Folk pynter ofte med gule blomster og gule lys på bordet.

Det er mange helligdager i påsken, og skoleelevene har fri fra lørdagen for palmesøndag til og med 2. påskedag. De fleste som jobber, har fri fra og med skjærtorsdag til og med 2. påskedag.

# Noen seremonier.

Dåp.

Cirka 68 % av barna her i landet blir døpt i kirken. Dåpen foregår vanligvis når barnet er 3-4 måneder gammelt.

Konfirmasjon.

Når de unge er 14 år, kan de bli konfirmert. Da går de på kurs der de lærer om etikk, ulike livssyn og temaer som rasisme og toleranse. Konfirmasjonen er tradisjonelt en kirkelig seremoni, og de som blir konfirmert i kirken, lærer også om kristen tro. Cirka 66 % av alle 14-åringer blir konfirmert i kirken. Det er også mulig for de unge å bli konfirmert borgerlig. Omtrent 15 % av ungdommene velger en slik borgerlig konfirmasjon.

Bryllup.

Det er vanlig å gifte seg i kirken eller på et offentlig kontor. De som gifter seg på et offentlig kontor, gifter seg borgerlig. Omtrent halvparten velger å gifte seg i kirken. Også personer av samme kjønn kan gifte seg. Noen bor sammen uten å være gift. De er samboere.

Begravelse.

De fleste døde blir begravd på en gravlund eller kirkegård. Familien til den døde velger hva slags seremoni de ønsker. Det er ganske vanlig å velge en seremoni med et religiøst innhold.