Løven og musa
En gang løven lå og tok seg en lur, kom ei lita mus løpende tvers over snuten på ham.
Løven våknet og slo kloa i den vesle synderen. Musa, stakkar, ba for seg så tynt hun kunne, og til slutt sa hun: "Lar du meg løpe, skal jeg nok lønne deg for det en annen gang. Da lo løven, men han lot musa løpe.
Ikke lenge etter hendte det at noen jegere fanget løven.
De surret føttene på ham fast med et sterkt tau, og der lå han på marka og kunne ikke røre seg. Den vesle musa hørte at løven brølte; hun sprang til så fort hun vant, og med de kvasse tennene sine gnog hun over tauet, så løven ble fri.
"Der ser du," sa musa.
"Du lo av meg da jeg sa jeg skulle hjelpe deg igjen, men nå tenker jeg du er glad for hjelpen. En skal ikke forakte de små.
(Oversatt av Hanna Wiig)
