×

LingQ'yu daha iyi hale getirmek için çerezleri kullanıyoruz. Siteyi ziyaret ederek, bunu kabul edersiniz: çerez politikası.

image

Lær Norsk Nå Podcast, 59 – Påske i Norge

59 – Påske i Norge

Heihei! I denne episoden skal vi snakke om påske i Norge. Før vi begynner vil jeg bare nevne Patreon kjapt. Patreon er et sted dere kan støtte podkasten.1. Ellers vil jeg oppfordre dere til å legge igjen en kommentar på nettstedet etter episoden. Nå, la oss gå til episoden.

Påske er den viktigste høytida i Norge etter advent og jul. Tradisjonen kommer fra den jødiske Pesach, men da via kristendommen. Temaet for påsken er Jesu død og oppstandelse. Påsken starter offisielt på palmesøndag, den første søndagen av påsken. Palmesøndag er en feiring av da Jesus rei inn i Jerusalem på et esel. Andre viktige dager i påsken er skjærtorsdag, dagen disiplene og Jesus samla seg for å spise det jødiske påskemåltidet og de gjennomførte da den første nattverden. Langfredag kommer etterpå. Det er dagen Jesus døde på. 1. påskedagen er på søndagen en uke etter palmesøndag. Dette er høydepunktet i påsken og er dagen da Jesus stod opp igjen og viste seg for disiplene. I Norge er mandagen etterpå også helligdag; den kalles for andre påskedag.

Den religiøse delen av påsken har nok blitt tona ned i den moderne norske påskefeiringa. I norsk kultur i dag er påsken først og fremst assosiert med hytteferie og skiturer. Mange leser påskekrim i påsken. I Norge er påsken vårhalvårets lengste ferie og den markerer ofte skille mellom vinteren og våren i Norge. Andre viktige påskesymboler er påskeliljer og andre gule blomster. Det er også vanlig med påskeegg som er dekorerte egg og plastegg med sjokolade og godteri inni. Typisk påskemat i Norge er lam, men i Norge har vi en sterkere julemat tradisjon enn påskemat. Det finnes flere typiske norske julematretter enn påskeretter.

Mange nordmenn har hytte i fjellet. Kanskje dere har hørt om norsk hyttekultur før? I Norge er det veldig vanlig at en familie eier en hytte. Ofte eier en storfamilie en hytte sammen. Storfamilie består da gjerne av flere søsken med sine egne familier. Mange har også bare egen hytte som kjernefamilien eier selv. Uansett er det mange i Norge som har hytte, for eksempel i fjellet. De som har hytte i fjellet, pleier å reise der i påsken for å gå på ski og kose seg. På fjellet varer snøen lenger enn nede i lavlandet. Det gjør at det er mulig å gå på ski lenger oppi høyden. Det er nok langrenn som står sterkest i norsk påsketradisjon. Langrenn er å gå tur på ski, altså bortover ikke nedover. Noen renner også i bakken. Dette kaller vi alpint eller utfor på norsk.

Når man går på langrenn, er det vanlig å gå i et ganske sakte tempo med familien. Etter hvert stopper man og har en pause. I pausen er det vanlig å spise appelsin og sjokolade. Mange har også med seg kakao, eller de kan fyre opp et bål og steke pølser. Det er mange muligheter. Av og til kan det bli ganske varmt i påsken. Det varierer fra år til år. Men dersom det blir varmt, er det mulig å gå på ski i T-skjorte.

Været og temperatur er noe annet vi kan nevne med norsk vår. Det varierer alltid fra år til år. Påsken kan være alt fra nesten sommerlignende temperaturer opp mot 20 grader til full vinter med minusgrader og snø. Påsken kan komme i begge disse ekstreme retningene eller alt i mellom. Det vanligste er nok en påske med temperaturer som varierer fra fem til ti grader, men det er ikke uvanlig med disse ekstreme variasjonene. Likevel avhenger det selvsagt av om det er sein eller tidlig påske. Datoen for påsken varierer litt fra år til år siden den følger månen, ikke sola.

Det er ikke alle som har hytte på fjellet. Noen har hytte ved sjøen eller en fjord. Vi har hytte ved en fjord, og da pleier vi ikke å gå på ski. Det er ikke mulig å gå på ski der. Når vi reiser på hytta i påsken, pleier vi å ta ut båten og gjøre hytta klar til sommeren. Vi pleier også å kose oss inne eller ute, alt etter hvordan været er. Dersom det er kaldt er vi mer inne, men dersom det er varmt og godt vær er vi mye ute. I tillegg bader vi alltid mye i påsken. Hytta er rett ved fjorden, så vi kan hoppe ut i vannet fra hytta om vi vil det.

Jeg nevnte tidligere påskekrim. Krim er en kategori av bøker og film som handler om detektiver og skurker. Eller det handler om et mysterium som må løses. På TV pleier de hvert år å sende egne påskekrimmer og mange forfattere skriver krim som blir utgitt i påsken. Dette er nok noe unikt for Norge og norsk påske. Påske og krim hører sammen i Norge. Vi i Norge forbinder påsken med krim. Hvorfor er det slik? Krim har jo egentlig ikke noe med påskebudskapet å gjøre. Vel, det kan nok være fordi en kjent norsk forfatter, Nordahl Grieg, utga en krimroman kalt Bergenstoget plyndret i natt på 1920-tallet. Boka kom ut rett før påske, og reklamekampanjen spilte nok på dette. I tillegg er det mange som først tar seg tid til å lese i påsken. I påsken er man gjerne på hytta og har litt bedre tid til å lese. Mange liker da å ta opp en krimroman og lese i påsken. Dette er nok grunnen til at vi har påskekrim i Norge.

Kvikklunsj er den uoffisielle påskesjokoladen i Norge. Det er også den uoffisielle tursjokoladen i Norge. De henger nok sammen ettersom mange nordmenn går på tur i påsken. Kvikklunsj er en sjokolade med kjeks i seg som kan minne litt om KitKat, bare mye bedre. Generelt spiser nok nordmenn veldig mye godteri i påsken. Marsipan er også vanlig og det finnes egen påskemarsipan som blir solgt i butikkene. Ellers er påskeeggene ofte fylte med godteri. Annen påskemat er appelsin og lam. Jeg vet ikke hvorfor akkurat appelsin har blitt så forbundet med påsken. Kanskje er det fordi den er gul, eller kanskje det er fordi det er høysesong for appelsin. Uansett spiser nordmenn langt mer appelsiner i påsken sammenligna med resten av året. Til slutt må vi nevne påskelammet. Dette tror jeg kommer fra jødisk- og kristentradisjon, og det er nok vanlig å spise påskelam i andre land med kristne eller jødiske tradisjoner også.

Det er mange som pynter litt ekstra inne ved påsken. Gult har blitt påskefargen. Mange maler påskeegg og pynter med gule blomster rundt omkring i huset. Hvorfor er påsken forbundet med gult? Vel, det er ikke på grunn av kristendommen. Fargene i kirka er fiolett på langfredag fram til påskeaften. På påskeaften og videre er det hvitt som er fargen for kirka. Altså er det ikke gult som er kirkefargen. Gul kan være et symbol på sola. Påsken markerer overgangen fra vinter til vår. Den symboliserer at sola vender tilbake og med det vender også livet tilbake. Gul er også en farge vi gjerne forbinder med glede.

I land som Tyskland, Storbritannia og USA er det tradisjon for å lete etter påskeegg. Da sier man gjerne at det er påskeharen som gjemmer eggene. Barn skal leite etter eggene på påskedagen. Eggene blir gjerne gjemt rundt omkring i hagen og huset. Eggene kan være dekorerte egg, sjokoladeegg eller pappegg med godteri inni. Påskeharen kommer fra keltisk eller tysk folketro, og begrepet «påskehare» dukker først opp i tekst fra rundt 1680. Denne tradisjonen er ikke vanlig i Norge, men det finnes familier som har adoptert tradisjonen. Noen norske familier har påskeeggjakt og bruker påskeharen, men jeg er ikke vant med det selv. Jeg tror ikke dette er en veldig vanlig tradisjon i Norge.

Det var alt for denne episoden. Om du hører på denne episoden når den kommer ut, så er vi inni påsken akkurat nå. Da vil jeg bare ønske deg en riktig god påske. Måtte den være varm , solrik og god med masse kvikklunsj og appelsin. Dersom du hører på denne episoden på et helt annet tidspunkt så får du uansett ha en god dag videre, og kanskje glede deg til neste påske. Ha det bra og god påske!

Learn languages from TV shows, movies, news, articles and more! Try LingQ for FREE

59 – Påske i Norge Uskrs|u|Norveška Easter|| 59 – Ostern in Norwegen 59 – Easter in Norway 59 – Semana Santa en Noruega 59 – Pâques en Norvège 59 – Pasen in Noorwegen 59 – Wielkanoc w Norwegii 59 – Páscoa na Noruega 59 – Пасха в Норвегии 59 – Великдень у Норвегії 59 – Uskrs u Norveškoj

Heihei! Heihei Hey Hey! Hej hej! I denne episoden skal vi snakke om påske i Norge. U|ovoj|epizodi|ćemo|mi|razgovarati|o|Uskrs|u|Norveškoj |||||||イースター|| In this episode we will talk about Easter in Norway. U ovoj epizodi ćemo razgovarati o Uskrsu u Norveškoj. Før vi begynner vil jeg bare nevne Patreon kjapt. Prije|mi|počnemo|ću|ja|samo|spomenuti|Patreon|brzo ||||||||schnell ||||||||briefly Before we begin, I just want to mention Patreon briefly. Prije nego što počnemo, želim samo brzo spomenuti Patreon. Patreon er et sted dere kan støtte podkasten.1. Patreon|je|jedno|mjesto|vi|možete|podržati|podcast ||||||unterstützen| ||||||support| Patreon is a place you can support the podcast.1. Patreon je mjesto gdje možete podržati podcast. Ellers vil jeg oppfordre dere til å legge igjen en kommentar på nettstedet etter episoden. Inače|će|ja|potaknuti|vas|da||ostavite|ponovno|jedan|komentar|na|web stranici|nakon|epizode |||encourager||||||||||| |||auffordern||||||||||| |||encourage||||leave||||||| Otherwise, I would encourage you to leave a comment on the site after the episode. Inače, potičem vas da ostavite komentar na web stranici nakon epizode. Nå, la oss gå til episoden. Sada|neka|nas|idemo|na|epizodu Now, let's go to the episode. Sada, idemo na epizodu.

Påske er den viktigste høytida i Norge etter advent og jul. Uskrs|je|ta|najvažnija|svetkovina|i|Norveška|nakon|adventa|i|Božića ||||Feiertag|||||| ||||holiday||||Advent|| Easter is the most important holiday in Norway after Advent and Christmas. Uskrs je najvažniji blagdan u Norveškoj nakon adventa i Božića. Tradisjonen kommer fra den jødiske Pesach, men da via kristendommen. Tradicija|dolazi|iz|taj|židovski|Pesah|ali|tada|preko|kršćanstva ||||juive|||||christianisme the tradition||||Jewish|Passover|||| |||||Passah|||über die|Christendom The tradition comes from the Jewish Pesach, but then through Christianity. Tradicija dolazi iz židovskog Pesacha, ali preko kršćanstva. Temaet for påsken er Jesu død og oppstandelse. Tema|za|Uskrs|je|Isusa|smrt|i|uskrsnuće |||||||Auferstehung |||||||resurrection The theme for Easter is the death and resurrection of Jesus. Tema Uskrsa je Isusova smrt i uskrsnuće. Påsken starter offisielt på palmesøndag, den første søndagen av påsken. Uskrs|počinje|službeno|u|Cvjetnica|prva|prva|nedjelja|od|Uskrsa ||offiziell||Palmsonntag||||| ||||Palm Sunday|||Sunday|| Easter officially begins on Palm Sunday, the first Sunday of Easter. Uskrs službeno počinje na Cvjetnicu, prvoj nedjelji Uskrsa. Palmesøndag er en feiring av da Jesus rei inn i Jerusalem på et esel. Nedjelja palmi|je|jedna|proslava|od|kada|Isus|ušao|u||Jeruzalem|na|jedno|magarac |||||||est entré|||||| Palm Sunday|||celebration||||rode|||Jerusalem|||donkey |||||||ritt||||||Esel Palm Sunday is a celebration of when Jesus rode into Jerusalem on a donkey. Cvjetnica je proslava kada je Isus ušao u Jeruzalem na magarcu. Andre viktige dager i påsken er skjærtorsdag, dagen disiplene og Jesus samla seg for å spise det jødiske påskemåltidet og de gjennomførte da den første nattverden. Drugi|važni|dani|u|Uskrs|su|Četvrtak prije Uskrsa|dan|učenici|i|Isus|okupili|se|da|da|jedu|to|židovsko|uskrsno jelo|i|oni|proveli|tada|prvu|prvu|pričest ||||||Gründonnerstag||die Jünger|||versammelten sich|||||||Passahmahl|||führten durch||||Abendmahl |important|||||Maundy Thursday||the disciples|||gathered||||||Jewish|Passover meal|||carried out||||the Last Supper ||||||聖木曜日||||||||||||||||||| |||||||||||||||||||||||||cène Other important days of Easter are Maundy Thursday, the day the disciples and Jesus gathered to eat the Jewish Passover meal and they then performed the first communion. Drugi važni dani Uskrsa su Veliki četvrtak, dan kada su se učenici i Isus okupili da jedu židovsku uskrsnu večeru i tada su proveli prvu euharistiju. Langfredag kommer etterpå. Veliki petak|dolazi|kasnije Karfreitag|| Good Friday|| Good Friday comes afterwards. Veliki petak dolazi nakon toga. Det er dagen Jesus døde på. To|je|dan|Isus|umro|na This is the day Jesus died. To je dan kada je Isus umro. 1\. påskedagen er på søndagen en uke etter palmesøndag. uskrs|je|u|nedjelju|jedan|tjedan|nakon|Cvjetnica Ostersonntag|||||||Palmsonntag Easter Sunday|||||||Palm Sunday 1 \\. Easter Sunday is on Sunday one week after Palm Sunday. 1\. uskrs je u nedjelju tjedan dana nakon cvjetnice. Dette er høydepunktet i påsken og er dagen da Jesus stod opp igjen og viste seg for disiplene. Ovo|je|vrhunac|u||i|je|dan|kada|Isus|ustao|opet|ponovno|i|pokazao|sebe|pred|učenicima ||Höhepunkt||||||||||wieder||zeigte||| ||highlight||||||||rose|||||||the disciples This is the highlight of Easter and is the day when Jesus rose again and appeared to the disciples. To je vrhunac Uskrsa i dan kada je Isus uskrsnuo i pokazao se svojim učenicima. I Norge er mandagen etterpå også helligdag; den kalles for andre påskedag. U|Norveška|je|ponedjeljak|nakon|također|blagdan|on|zove|drugi|drugi|uskrsni dan |||Montag|||Feiertag||||| |||Monday|||public holiday||||| In Norway, Monday afterwards is also a public holiday; it is called the second day of Easter. U Norveškoj je ponedjeljak nakon toga također praznik; zove se drugi uskrsni dan.

Den religiøse delen av påsken har nok blitt tona ned i den moderne norske påskefeiringa. Ta|vjerska|dio|od||je|vjerojatno|postala|tonirana|smanjena|u|modernoj||norveškoj|proslavi Uskrsa ||||||||tonnée|||||| den||||||||abgeschwächt||||||Osterfeier ||||||probably||toned down||||||Easter celebration The religious part of Easter has probably been toned down in the modern Norwegian Easter celebration. Religiozni dio Uskrsa vjerojatno je smanjen u modernom norveškom proslavljanju Uskrsa. I norsk kultur i dag er påsken først og fremst assosiert med hytteferie og skiturer. U|norveška|kultura|u|dan|je||prvo|i||povezana|s|odmor u planinskoj kući|i|skijaške ture |||||||||vordergründig|||Hüttenurlaub||Skifahren ||||||||||||cabin holiday||ski trips In Norwegian culture today, Easter is first and foremost associated with cabin holidays and skiing. U norveškoj kulturi danas, Uskrs je prvenstveno povezan s odmorom u planinskoj kući i skijaškim izletima. Mange leser påskekrim i påsken. Mnogi|čitaju|kriminalistički roman|i|Uskrs ||Osterkrimi|| ||Easter crime novels|| Many people read Easter crime stories at Easter. Mnogi čitaju uskrsne kriminalke za Uskrs. I Norge er påsken vårhalvårets lengste ferie og den markerer ofte skille mellom vinteren og våren i Norge. U|Norveška|je||proljetnog polugodišta|najduži|odmor|i|ona|označava|često|razdvajanje|između|zime|i|proljeća|u|Norveškoj ||||Frühjahrs-Hälfte|||||kennzeichnet||Übergang||||der Frühling|| ||||spring semester's|||||marks||boundary||||spring|| In Norway, Easter is the longest holiday of the spring semester and it often marks the difference between winter and spring in Norway. U Norveškoj je Uskrs najduži odmor u prvom dijelu godine i često označava prijelaz između zime i proljeća. Andre viktige påskesymboler er påskeliljer og andre gule blomster. Drugi|važni|uskrsni simboli|su|uskrsne ljiljane|i|druge|žute|cvijeće ||Ostersymbole||Osterglocken|||| ||Easter symbols||daffodils||||flowers Other important Easter symbols are daffodils and other yellow flowers. Drugi važni uskrsni simboli su uskrsne ljiljane i druge žute cvjetove. Det er også vanlig med påskeegg som er dekorerte egg og plastegg med sjokolade og godteri inni. To|je|također|uobičajeno|s|uskršnja jaja|koja|su|ukrašena|jaja|i|plastična jaja|s|čokoladom|i|slatkišima|unutra |||||Osterei|||dekorierte|||Plastikeier||||| |||||Easter eggs|||decorated|||plastic eggs||||| It is also common with Easter eggs that are decorated eggs and plastic eggs with chocolate and candy inside. Također je uobičajeno imati uskrsna jaja koja su ukrašena jaja i plastična jaja s čokoladom i slatkišima unutra. Typisk påskemat i Norge er lam, men i Norge har vi en sterkere julemat tradisjon enn påskemat. Tipična|uskršnji obrok|i|Norveška|je|janjetina|ali|i|Norveška|ima|mi|jednu|jaču|božićnu hranu|tradiciju|nego|uskršnji obrok |||||agneau||||||||||| |Osteressen||||Lammfleisch||||||||||| |Easter food||||lamb||||||||||| Typical Easter food in Norway is lamb, but in Norway we have a stronger Christmas food tradition than Easter food. Tipična uskrsna hrana u Norveškoj je janjetina, ali u Norveškoj imamo jaču tradiciju božićne hrane nego uskrsne hrane. Det finnes flere typiske norske julematretter enn påskeretter. To|postoji|više|tipičnih|norveških|jela za Božić|nego|jela za Uskrs |||||Weihnachtsgerichte||Ostergerichte |||typical||Christmas dishes||Easter dishes There are more typical Norwegian Christmas dishes than Easter dishes. Postoji više tipičnih norveških božićnih jela nego uskrsnih jela.

Mange nordmenn har hytte i fjellet. Mnogi|Norvežani|imaju|vikendicu|u|planinama |||||Bergengebirge |||cabin|| Many Norwegians have a cabin in the mountains. Mnogi Norvežani imaju vikendicu u planinama. Kanskje dere har hørt om norsk hyttekultur før? Možda|vi|imate|čuli|o|norveškoj|kulturi vikendica|prije ||||||Hüttenkultur| ||||||cabin culture| Maybe you have heard of Norwegian cottage culture before? Možda ste već čuli za norvešku kulturu vikendica? I Norge er det veldig vanlig at en familie eier en hytte. U|Norveška|je|to|vrlo|uobičajeno|da|jedna|obitelj|posjeduje|jednu|vikendicu |||||||||besitzt|| |||||||||owns|| In Norway, it is very common for a family to own a cabin. U Norveškoj je vrlo uobičajeno da jedna obitelj posjeduje vikendicu. Ofte eier en storfamilie en hytte sammen. Često|posjeduje|jedna|velika obitelj|jednu|vikendicu|zajedno |||große Familie||| |owns||extended family||| Often a large family owns a cottage together. Često velika obitelj zajedno posjeduje vikendicu. Storfamilie består da gjerne av flere søsken med sine egne familier. Velika obitelj|se sastoji|tada|obično|od|više|braće i sestara|s|svojim|vlastitim|obiteljima ||||||Geschwister|||| extended family|||often|||siblings|||| Large families then usually consist of several siblings with their own families. Velika obitelj obično se sastoji od više braće i sestara sa svojim vlastitim obiteljima. Mange har også bare egen hytte som kjernefamilien eier selv. Mnogi|imaju|također|samo|vlastita|vikendica|koju|nuklearna obitelj|posjeduje|sama |||||||Kernfamilie|| |||||||nuclear family|| Many also only have their own cabin, which the nuclear family owns itself. Mnogi također imaju samo vlastitu vikendicu koju posjeduje nuklearna obitelj. Uansett er det mange i Norge som har hytte, for eksempel i fjellet. U svakom slučaju|je|to|mnogi|i|Norveška|koji|imaju|vikendicu|na|primjer|u|planinama Regardless|||||||||||| In any case, there are many people in Norway who have cabins, for example in the mountains. U svakom slučaju, mnogi u Norveškoj imaju vikendicu, na primjer u planinama. De som har hytte i fjellet, pleier å reise der i påsken for å gå på ski og kose seg. Oni|koji|imaju|vikendicu|i|planini|obično|da|putovati|tamo|u||da||skijati|na|skijama|i|uživati|se ||||||pflegen||||||||||||sich entspannen| Those who||||||usually||||||||||||enjoy|themselves Oni koji imaju vikendicu u planinama obično putuju tamo za Uskrs kako bi skijali i uživali. På fjellet varer snøen lenger enn nede i lavlandet. Na|planini|traje|snijeg|duže|nego|dolje|i|nizini ||hält länger||||unten||Tiefebene ||lasts|the snow|||||the lowlands In the mountains, the snow lasts longer than in the lowlands. U planinama snijeg traje duže nego dolje u nizini. Det gjør at det er mulig å gå på ski lenger oppi høyden. To|čini|da|to|je|moguće|da|hodati|na|skijama|dalje|u|visini ||||||||||||altitude |||||||||||oben im|der Höhe |||||||||||up in|the heights This makes it possible to ski further up the hill. To omogućava da se može skijati više u visini. Det er nok langrenn som står sterkest i norsk påsketradisjon. To|je|vjerojatno|skijaško trčanje|koji|stoji|najjače|i|norveška|uskrsna tradicija |||Skilanglauf|||am stärksten|||Ostertradition |||cross-country skiing|||strongest|||Easter tradition It is probably cross-country skiing that is strongest in the Norwegian Easter tradition. Vjerojatno je nordijsko skijanje ono što najviše dominira norveškom uskrsnom tradicijom. Langrenn er å gå tur på ski, altså bortover ikke nedover. skijaško trčanje|je|da|hodati|izlet|na|skijama|dakle|naprijed|ne|nizbrdo ||||||||horizontally|| Cross-country skiing||||||||across|| Cross-country skiing is walking on skis, i.e. upwards, not downwards. Nordijsko skijanje je hodanje na skijama, dakle naprijed, a ne dolje. Noen renner også i bakken. Neki|trče|također|u|brdu ||||den Abhang |run|||the hill Some also run into the ground. Neki se spuštaju niz padinu. Dette kaller vi alpint eller utfor på norsk. Ovo|zovemo|mi|alpsko skijanje|ili|spust|na|norveškom |||||descente|| |||Alpinski oder Abfahrt||Abfahrt|| |||alpine skiing||downhill|| We call this alpine or downhill in Norwegian. To nazivamo alpskim skijanjem ili spustom na hrvatskom.

Når man går på langrenn, er det vanlig å gå i et ganske sakte tempo med familien. Kada|se|ide|na|skijanje na duge staze|je|to|uobičajeno|da|hoda|u|prilično|prilično|sporo|tempo|s|obitelji ||||ski de fond|||||||||||| ||||cross-country skiing|||||||||slow|pace|| When going cross-country skiing, it is common to go at a fairly slow pace with the family. Kada se ide na skijanje, uobičajeno je ići prilično sporim tempom s obitelji. Etter hvert stopper man og har en pause. Nakon|svakog|stane|čovjek|i|ima|jedan|pauzu Eventually you stop and have a break. Nakon nekog vremena, staje se i pravi pauza. I pausen er det vanlig å spise appelsin og sjokolade. U|odmoru|je|to|uobičajeno|da|jede|naranču|i|čokoladu |the break||||||orange|| During the break, it is common to eat an orange and chocolate. U pauzi je uobičajeno jesti naranču i čokoladu. Mange har også med seg kakao, eller de kan fyre opp et bål og steke pølser. Mnogi|imaju|također|sa|sobom|kakao|ili|oni|mogu|zapaliti|gore|jedan|vatra|i|ispeći|kobasice |||||||||feuern|||Feuerstelle|||Würstchen |have||||cocoa||||light a fire|||fire||cook|sausages Many also bring cocoa, or they can light a fire and roast sausages. Mnogi također donose kakao, ili mogu zapaliti vatru i peći kobasice. Det er mange muligheter. To|je|mnogo|mogućnosti Postoji mnogo mogućnosti. Av og til kan det bli ganske varmt i påsken. Od|i|do|može|to|postati|prilično|toplo|u|Uskrs from||||||quite||| Sometimes it can get quite warm during Easter. Ponekad može biti prilično toplo za Uskrs. Det varierer fra år til år. To|varira|od|godine|do|godine |varies|||| To varira iz godine u godinu. Men dersom det blir varmt, er det mulig å gå på ski i T-skjorte. Ali|ako|to|postane|vruće|je|to|moguće|da|ide|u|skijanje|u|| |if||||||||||||| |||||||||||||T|shirt But if it gets warm, it is possible to go skiing in a T-shirt. Ali ako bude toplo, moguće je skijati u majici.

Været og temperatur er noe annet vi kan nevne med norsk vår. Vrijeme|i|temperatura|je|nešto|drugo|mi|možemo|spomenuti|s|norveški|proljeće The weather and temperature are something else we can mention with Norwegian spring. Vrijeme i temperatura su nešto drugo što možemo spomenuti s norveškom proljeću. Det varierer alltid fra år til år. To|varira|uvijek|od|godine|do|godine |varies||||| Uvijek varira iz godine u godinu. Påsken kan være alt fra nesten sommerlignende temperaturer opp mot 20 grader til full vinter med minusgrader og snø. Uskrs|može|biti|sve|od|gotovo|ljetne|temperature|do|prema|stupnjeva|do|potpuni|zima|s|minusnim temperaturama|i|snijeg ||||||sommerähnlich||||||||||| ||||||summer-like|||||||||below freezing temperatures|| Uskrs može biti sve od gotovo ljetnih temperatura do 20 stupnjeva do punog zimskog vremena s minusima i snijegom. Påsken kan komme i begge disse ekstreme retningene eller alt i mellom. Uskrs|može|doći|u|oba|ova|ekstremne|smjerovi|ili|sve|i| |||||||Richtungen|||| |||||||directions|||| Easter can come in both of these extreme directions or everything in between. Uskrs može doći u oba ova ekstremna smjera ili bilo gdje između. Det vanligste er nok en påske med temperaturer som varierer fra fem til ti grader, men det er ikke uvanlig med disse ekstreme variasjonene. To|najčešće|je|vjerojatno|jedan|Uskrs|s|temperaturama|koje|variraju|od|pet|do|deset|stupnjeva|ali|to|je|ne|neobično|s|ovim|ekstremnim|varijacijama |häufigste|||||||||||||Grad Celsius||||||||extreme|Variationen ||||||||||||||||||||with||| The most common is another Easter with temperatures ranging from five to ten degrees, but it is not uncommon with these extreme variations. Najčešće je to uskršnji blagdan s temperaturama koje variraju od pet do deset stupnjeva, ali nije neuobičajeno imati ove ekstremne varijacije. Likevel avhenger det selvsagt av om det er sein eller tidlig påske. Ipak|ovisi|to|naravno|o|da|to|je|kasna|ili|rana|Uskrs |abhängt|||||||sein||| |depends on||of course|||||late||| Nevertheless, it obviously depends on whether it is late or early Easter. Ipak, to naravno ovisi o tome je li Uskrs kasno ili rano. Datoen for påsken varierer litt fra år til år siden den følger månen, ikke sola. Datum|za|Uskrs|varira|malo|od|godine|do|godine|budući da|on|prati|mjesec|ne|sunce The date|||||||||||follows|the moon|| The date of Easter varies slightly from year to year as it follows the moon, not the sun. Datum Uskrsa malo varira iz godine u godinu jer slijedi mjesec, a ne sunce.

Det er ikke alle som har hytte på fjellet. To|je|ne|svi|koji|imaju|vikendicu|na|planini ||||||||the mountain Not everyone has a cabin in the mountains. Nisu svi koji imaju vikendicu na planini. Noen har hytte ved sjøen eller en fjord. Neki|ima|vikendicu|pored|mora|ili|jedan|fjord ||||the sea|||fjord Some have a cabin by the sea or a fjord. Neki imaju vikendicu uz more ili fjord. Vi har hytte ved en fjord, og da pleier vi ikke å gå på ski. Mi|imamo|vikendicu|pored|jedan|fjord|i|tada|obično|mi|ne|da|idemo|na|skijanje |||||fjord||||||||| We have a cabin by a fjord, and we don't usually go skiing. Mi imamo vikendicu uz fjord, i obično ne idemo na skijanje. Det er ikke mulig å gå på ski der. To|je|nije|moguće|(infinitivmarkør)|skijati|na|skijama|tamo Nije moguće ići na skijanje tamo. Når vi reiser på hytta i påsken, pleier vi å ta ut båten og gjøre hytta klar til sommeren. Kada|mi|putujemo|na|vikendicu|u|Uskrs|obično|mi|da|izvadimo|van|čamac|i|pripremiti|vikendicu|spremnu|za|ljeto ||||cabin|||usually|||||||||ready|| When we travel to the cabin at Easter, we usually take the boat out and get the cabin ready for the summer. Kada putujemo na vikendicu za Uskrs, obično izvadimo čamac i pripremamo vikendicu za ljeto. Vi pleier også å kose oss inne eller ute, alt etter hvordan været er. Mi|obično|također|da|opuštamo|se|unutra|ili|vani|sve|prema|kako|vrijeme|je |usually|||||||||||the weather| We also tend to enjoy ourselves inside or outside, depending on the weather. Obično se volimo opuštati unutra ili vani, ovisno o vremenskim uvjetima. Dersom det er kaldt er vi mer inne, men dersom det er varmt og godt vær er vi mye ute. Ako|to|je|hladno|smo||više|unutra|ali|ako|to|je|toplo|i|dobro|vrijeme|smo||puno|vani Wenn||||||||||||||||||| If it is cold, we are inside more, but if the weather is warm and good, we are outside a lot. Ako je hladno, više smo unutra, ali ako je toplo i lijepo vrijeme, često smo vani. I tillegg bader vi alltid mye i påsken. Mi|dodatno|kupamo|mi|uvijek|puno|u| ||nageons||||| |zusätzlich|baden||||| ||bathe||||| In addition, we always swim a lot during Easter. Osim toga, uvijek se puno kupamo za Uskrs. Hytta er rett ved fjorden, så vi kan hoppe ut i vannet fra hytta om vi vil det. Vikendica|je|odmah|pored|fjorda|tako|mi|možemo|skočiti|van|u|vodu|s|vikendice|ako|mi|želimo|to |||||||||||Wasser|||||| ||||the fjord||||jump||||||||| The cabin is right by the fjord, so we can jump into the water from the cabin if we want to. Kućica je odmah uz fjord, tako da možemo skočiti u vodu s kućice ako to želimo.

Jeg nevnte tidligere påskekrim. Ja|spomenuo|ranije|uskrsni kriminalistički roman ||früher|Osterkrimi |mentioned||Easter crime stories I mentioned earlier Easter crime. Spomenuo sam ranije uskrsnu kriminalku. Krim er en kategori av bøker og film som handler om detektiver og skurker. Krimi|je|jedna|kategorija|od|knjiga|i|film|koji|se bavi|o|detektivi|i|zlikovci |||||||||||||les méchants Krimi|||Kategorie||||||||||Schurken Crime fiction|||||||||||detectives||criminals Crime is a category of books and movies that are about detectives and villains. Krimi je kategorija knjiga i filmova koja se bavi detektivima i zločincima. Eller det handler om et mysterium som må løses. Ili|to|se|o|jedan|misterij|koji|mora|riješiti |||||Mysterium|das||gelöst werden |||||mystery|||be solved Or it is about a mystery that needs to be solved. Ili se radi o misteriju koji treba riješiti. På TV pleier de hvert år å sende egne påskekrimmer og mange forfattere skriver krim som blir utgitt i påsken. Na|TV|obično|oni|svake|godine|da|šalju|vlastite|uskrsne kriminalke|i|mnogi|autori|pišu|kriminalke|koji|postaju|objavljene|i|Uskrs |||||||||Osterkrimi|||||||||| ||||each|||||Easter crime stories|||||crime fiction|||published|| On TV, they usually broadcast special Easter crime shows every year and many authors write crime stories that are released during Easter. Na TV-u obično svake godine emitiraju posebne uskrsne krimiće, a mnogi autori pišu krimiće koji se objavljuju za Uskrs. Dette er nok noe unikt for Norge og norsk påske. Ovo|je|vjerojatno|nešto|jedinstveno|za|Norvešku|i|norveški|Uskrs ||genug||einzigartig||||| ||||unique||||| This is probably something unique to Norway and Norwegian Easter. To je vjerojatno nešto jedinstveno za Norvešku i norveški Uskrs. Påske og krim hører sammen i Norge. Uskrs|i|kriminalistički roman|pripadaju|zajedno|u|Norveška Easter and crime go hand in hand in Norway. Uskrs i krimi idu zajedno u Norveškoj. Vi i Norge forbinder påsken med krim. Mi|u|Norveška|povezujemo||s|kriminalom |||verbindet||| |||associate||| In Norway, we associate Easter with crime. Mi u Norveškoj povezujemo Uskrs s kriminalom. Hvorfor er det slik? Zašto|je|to|ovako |||so Why is it like that? Zašto je to tako? Krim har jo egentlig ikke noe med påskebudskapet å gjøre. Krim|ima|zapravo|zapravo|ne|ništa|s|uskrsnom porukom|da|imati |||||||Osterbotschaft|| |||actually||||Easter message|| Crimea really has nothing to do with the Easter message. Kriminal zapravo nema nikakve veze s uskrsnom porukom. Vel, det kan nok være fordi en kjent norsk forfatter, Nordahl Grieg, utga en krimroman kalt Bergenstoget plyndret i natt på 1920-tallet. Pažnja|to|može|vjerojatno|biti|jer|jedan|poznati|norveški|autor|Nordahl|Grieg|objavio|jedan|kriminalni roman|nazvan|Bergen vlak|opljačkan|u|noći|u|1920-im |||||weil||||author|Nordahl Grieg|Grieg|veröffentlicht||Kriminalroman|mit dem Titel|Bergenstog|plündert|||| |||||||||author|Nordahl Grieg|Grieg|published||crime novel||Bergen train|robbed|||| Well, it could probably be because a well-known Norwegian author, Nordahl Grieg, published a crime novel called Bergenstoget plundret i natt in the 1920s. Pa, to bi moglo biti zato što je poznati norveški pisac, Nordahl Grieg, objavio kriminalistički roman pod nazivom "Bergenstoget opljačkan je noćas" 1920-ih. Boka kom ut rett før påske, og reklamekampanjen spilte nok på dette. Knjiga|je izašla|van|točno|prije|Uskrsa|i|reklamna kampanja|je igrala|vjerojatno|na|ovo |||genau||||Werbekampagne|spielte||| the book|||||||advertising campaign|played on this||| The book came out just before Easter, and the advertising campaign probably played on this. Knjiga je objavljena neposredno prije Uskrsa, a reklamna kampanja je vjerojatno igrala na to. I tillegg er det mange som først tar seg tid til å lese i påsken. Ja|dodatak|je|to|mnogi|koji|prvo|uzme|sebi|vremena|da||čitaju|i| ||||||first|||||||| In addition, many people only take time to read at Easter. Osim toga, mnogi se prvi put odluče posvetiti čitanju za Uskrs. I påsken er man gjerne på hytta og har litt bedre tid til å lese. U|Uskrs|je|se|obično|u|planini|i|ima|malo|bolje|vremena|za|da|čita During Easter, people often go to their cabins and have a bit more time to read. Za Uskrs se obično ide na vikendicu i ima malo više vremena za čitanje. Mange liker da å ta opp en krimroman og lese i påsken. Mnogi|vole|da|(infinitivpartikkel)|uzeti|u|jedan|kriminalistički roman|i|čitati|u|Uskrs |||||||crime novel||||Easter Many enjoy picking up a crime novel and reading during Easter. Mnogi tada vole uzeti kriminalistički roman i čitati za Uskrs. Dette er nok grunnen til at vi har påskekrim i Norge. Ovo|je|vjerojatno|razlog|za|da|mi|imamo|uskrsni kriminalistički roman|i|Norveška ||||||||Easter crime stories|| This is probably why we have Easter crime novels in Norway. To je vjerojatno razlog zašto imamo uskrsnu kriminalku u Norveškoj.

Kvikklunsj er den uoffisielle påskesjokoladen i Norge. Kvikklunsj|je|ta|neoficijalna|uskršnja čokolada|i|Norveška Kvikklunsj|||inoffizielle|Oster-Schokolade|| Kit Kat|||unofficial|Easter chocolate|| Quick lunch is the unofficial Easter chocolate in Norway. Kvikklunsj je neformalna uskrsna čokolada u Norveškoj. Det er også den uoffisielle tursjokoladen i Norge. To|je|također|ta|neoficijalna|turska čokolada|i|Norveška |||||Wanderschokolade|| ||||unofficial|hiking chocolate|| It is also the unofficial tourist chocolate in Norway. To je također neformalna turistička čokolada u Norveškoj. De henger nok sammen ettersom mange nordmenn går på tur i påsken. Oni|vise|vjerojatno|zajedno|jer|mnogi|norvežani|idu|na|izlet|i|Uskrs ||||da wahrscheinlich||||||| They are probably connected as many Norwegians go on a trip during Easter. Vjerojatno su povezane jer mnogi Norvežani idu na izlete za Uskrs. Kvikklunsj er en sjokolade med kjeks i seg som kan minne litt om KitKat, bare mye bedre. Kvikklunsj|je|jedan|čokolada|s|keks|u|njoj|koji|može|podsjećati|malo|na|KitKat|samo|mnogo|bolja ||||||||||Erinnerung|||KitKat||| Quick Lunch|||||biscuit|||||remind of|||KitKat||| Kvikklunj is a chocolate with biscuits in it that can remind you a bit of KitKat, only much better. Kvikklunsj je čokolada s keksima koja može malo podsjećati na KitKat, samo mnogo bolja. Generelt spiser nok nordmenn veldig mye godteri i påsken. Općenito|jedu|vjerojatno|Norvežani|jako|puno|slatkiša|i|Uskrs ||||||candy|| In general, Norwegians probably eat a lot of sweets at Easter. Općenito, Norvežani vjerojatno jedu jako puno slatkiša za Uskrs. Marsipan er også vanlig og det finnes egen påskemarsipan som blir solgt i butikkene. Marcipan|je|||i|to|postoji|poseban|uskršnji marcipan|koji|postaje|prodavan|u|trgovinama |||||||propre|||||| Marzipan|||||||own|Easter marzipan||is|sold||the stores ||||||||Oster-Marzipan|||verkauft||den Geschäften Marzipan is also common and there is a separate Easter marzipan that is sold in the shops. Marcipan je također uobičajen i postoji posebni uskrsni marcipan koji se prodaje u trgovinama. Ellers er påskeeggene ofte fylte med godteri. Inače|su|uskršnja jaja|često|punjena|s|slatkišima Sonst||Ostereier|||| ||Easter eggs||filled with||candy Otherwise, the Easter eggs are often filled with sweets. Osim toga, uskrsnja jaja su često puna slatkiša. Annen påskemat er appelsin og lam. Druga|uskršnji obrok|je|naranča|i|janjetina Other|Osteressen|||| |Easter food|||| Another Easter food is oranges and lamb. Druga uskrsna hrana su naranče i janjetina. Jeg vet ikke hvorfor akkurat appelsin har blitt så forbundet med påsken. Ja|znam|ne|zašto|upravo|naranča|je|postao|tako|povezan|s| |||||||||associated with|| I don't know why oranges in particular have become so associated with Easter. Ne znam zašto je baš naranča postala tako povezana s Uskrsom. Kanskje er det fordi den er gul, eller kanskje det er fordi det er høysesong for appelsin. Možda|je|to|jer|ona|je|žuta|ili|možda|to|je|jer|to|je|visoka sezona|za|naranču ||||||gelb||||||||Hochsaison|| ||||||||||||||peak season|| Maybe it's because they are yellow, or maybe it's because it's the peak season for oranges. Možda je to zato što je žuta, ili možda zato što je to sezona naranči. Uansett spiser nordmenn langt mer appelsiner i påsken sammenligna med resten av året. U svakom slučaju|jedu|Norvežani|mnogo|više|naranči|u|Uskrs|u usporedbi|s|ostatkom|od|godine trotzdem||||||||verglichen mit|im||| Regardless|||||||||||| Norwegians eat far more oranges during Easter compared to the rest of the year. U svakom slučaju, Norvežani jedu daleko više naranči za Uskrs u usporedbi s ostatkom godine. Til slutt må vi nevne påskelammet. Na|kraju|moramo|mi|spomenuti|uskrsnu janje |||||Osterlamm |||||the Easter lamb Finally, we have to mention the Easter lamb. Na kraju moramo spomenuti uskrsnu janjetinu. Dette tror jeg kommer fra jødisk- og kristentradisjon, og det er nok vanlig å spise påskelam i andre land med kristne eller jødiske tradisjoner også. Ovo|vjerujem|ja|dolazi|iz||i|kršćanske tradicije|i|to|je|vjerojatno|uobičajeno|da|jede|uskrsna janjetina|i|druge|zemlje|s|kršćanske|ili|židovske|tradicije| |||||||christlichen Tradition||||||||Osterlamm||||||||| |||||Jewish||Christian tradition||||||||Easter lamb||||||||| I believe this comes from Jewish and Christian traditions, and it is common to eat Easter lamb in other countries with Christian or Jewish traditions as well. Mislim da to dolazi iz židovske i kršćanske tradicije, i vjerojatno je uobičajeno jesti uskrsnu janjetinu i u drugim zemljama s kršćanskim ili židovskim tradicijama.

Det er mange som pynter litt ekstra inne ved påsken. To|je|mnogi|koji|ukrašavaju|malo|dodatno|unutra|za|Uskrs ||||decorate||||| There are many people who decorate a little extra inside at Easter. Mnogi malo više ukrašavaju unutrašnjost za Uskrs. Gult har blitt påskefargen. Žuta|je|postala|uskršnja boja yellow|||Easter color Yellow has become the color of Easter. Žuta je postala uskrsna boja. Mange maler påskeegg og pynter med gule blomster rundt omkring i huset. Mnogi|boje|uskršnja jaja|i|ukrašavaju|s|žute|cvijeće|svuda|oko|i|kuće |||||||||um|| |paint|Easter eggs||||||||| Many paint Easter eggs and decorate with yellow flowers around the house. Mnogi boje uskrsna jaja i ukrašavaju žutim cvijećem po kući. Hvorfor er påsken forbundet med gult? Zašto|je||povezan|s|žutom |||||yellow Why is Easter associated with yellow? Zašto je Uskrs povezan s žutom? Vel, det er ikke på grunn av kristendommen. Pa|to|je|ne|zbog|razlog|od|kršćanstva Pa, to nije zbog kršćanstva. Fargene i kirka er fiolett på langfredag fram til påskeaften. Boje|u|crkvi|su|ljubičasta|na|veliki petak|do|do|uskrsnuće ||||violett||Karfreitag||| the colors||||purple||Good Friday|||Easter Eve The colors in the church are violet on Good Friday until Easter Eve. Boje u crkvi su ljubičaste na Veliki petak do Uskrsne subote. På påskeaften og videre er det hvitt som er fargen for kirka. Na|uskrsnu subotu|i|dalje|je|to|bijela|koja|je|boja|za|crkvu |Easter Eve||||||||color|| On Easter Saturday and onwards, white is the color for the church. Na Uskrsnu subotu i dalje, bijela je boja za crkvu. Altså er det ikke gult som er kirkefargen. Dakle|je|to|ne|žuta|koja|je|boja crkve |||||||die Kirchenfarbe |||||||church color So, yellow is not the color of the church. Dakle, žuta nije boja crkve. Gul kan være et symbol på sola. Žuta|može|biti|jedan|simbol|na|suncu ||||Symbol|| Yellow can be a symbol of the sun. Žuta može biti simbol sunca. Påsken markerer overgangen fra vinter til vår. Uskrs|označava|prijelaz|iz|zime|u|proljeće ||Übergang|||| ||transition|||| Easter marks the transition from winter to spring. Uskrs označava prijelaz iz zime u proljeće. Den symboliserer at sola vender tilbake og med det vender også livet tilbake. Ona|simbolizira|da|sunce|se vraća|nazad|i|s|time|se vraća||| ||||revient|||||||| ||||kehrt|||||||| ||||returns|||||returns||| It symbolizes the return of the sun and with it the return of life. Ona simbolizira da se sunce vraća, a s njim se vraća i život. Gul er også en farge vi gjerne forbinder med glede. Žuta|je|također|jedna|boja|mi|rado|povezujemo|s|radošću |||||||||joie |||||||associate with||joy Yellow is also a color we often associate with joy. Žuta je također boja koju često povezujemo s radošću.

I land som Tyskland, Storbritannia og USA er det tradisjon for å lete etter påskeegg. Ja|slet|kao|Njemačka|Velika Britanija|i|SAD|je|to|tradicija|za|da|traženje|za|uskršnja jaja ||||||||||||search|| In countries like Germany, the United Kingdom, and the USA, it is a tradition to search for Easter eggs. U zemljama poput Njemačke, Velike Britanije i SAD-a postoji tradicija traženja uskršnjih jaja. Da sier man gjerne at det er påskeharen som gjemmer eggene. Tada|kaže|se|rado|da|to|je|uskršnji zec|koji|skriva|jaja |||||||Osterhase||versteckt|die Eier |||||||Easter Bunny||hides|the eggs It is often said that the Easter Bunny hides the eggs. Tada se obično kaže da je uskršnji zec taj koji skriva jaja. Barn skal leite etter eggene på påskedagen. Djeca|će|tražiti|nakon|jaja|na|uskršnji dan ||search for||the eggs||Easter Sunday Children will search for the eggs on Easter day. Djeca će tražiti jaja na uskršnji dan. Eggene blir gjerne gjemt rundt omkring i hagen og huset. Jaja|postaju|obično|skrivena|svuda|oko|u|vrtu|i|kući |||hidden|||||| The eggs are usually hidden around the garden and the house. Jaja se obično skrivaju po vrtu i kući. Eggene kan være dekorerte egg, sjokoladeegg eller pappegg med godteri inni. Jaja|mogu|biti|ukrašena|jaja|čokoladna jaja|ili|papirnata jaja|s|slatkiš|unutra |||||Schokoladeneier||Papp-Ei||| |||decorated||chocolate eggs||cardboard eggs||| The eggs can be decorated eggs, chocolate eggs, or paper eggs with candy inside. Jaja mogu biti ukrašena jaja, čokoladna jaja ili papirnata jaja s slatkišima unutra. Påskeharen kommer fra keltisk eller tysk folketro, og begrepet «påskehare» dukker først opp i tekst fra rundt 1680. Uskršnji zec|dolazi|iz|keltskog|ili|njemačkog|narodnog vjerovanja|i|pojam|uskrsni zec|pojavljuje|prvi|put|u|tekstu|iz|oko |||keltisch|||Volksglaube||Begriff|Osterhase|erscheint|||||| Easter Bunny|||Celtic|||folk belief||the term|Easter Bunny|appears|||||| ||||||||le terme|||||||| The Easter bunny comes from Celtic or German folklore, and the term "Easter bunny" first appears in text from around 1680. Uskršnji zec dolazi iz keltskog ili njemačkog folklora, a pojam "uskršnji zec" prvi put se pojavljuje u tekstu oko 1680. godine. Denne tradisjonen er ikke vanlig i Norge, men det finnes familier som har adoptert tradisjonen. Ova|tradicija|je|ne|uobičajena|u|Norveškoj|ali|to|postoji|obitelji|koje|su|usvojile|tradiciju |||||||||||||adoptiert| |||||||||||||adopted| Ova tradicija nije uobičajena u Norveškoj, ali postoje obitelji koje su usvojile tu tradiciju. Noen norske familier har påskeeggjakt og bruker påskeharen, men jeg er ikke vant med det selv. Neki|norveške|obitelji|imaju|potragu za uskršnjim jajima|i||uskršnjeg zeca|ali|ja|sam|ne|naviknut|s|tim|sam ||||Ostereiersuche||||||||used||| ||||Easter egg hunt|||the Easter Bunny|||||||| Some Norwegian families have Easter egg hunts and use the Easter bunny, but I'm not used to it myself. Neke norveške obitelji imaju potragu za uskršnjim jajima i koriste uskršnjeg zeca, ali ja to osobno nisam navikao. Jeg tror ikke dette er en veldig vanlig tradisjon i Norge. Ja|vjerujem|ne|ovo|je|jedna|vrlo|uobičajena|tradicija|u|Norveškoj Ne mislim da je ovo vrlo uobičajena tradicija u Norveškoj.

Det var alt for denne episoden. To|je|sve|za|ovu|epizodu |||||Episode To je sve za ovu epizodu. Om du hører på denne episoden når den kommer ut, så er vi inni påsken akkurat nå. Ako|ti|slušaš|na|ovu|epizodu|kada|ona|izlazi|van|onda|smo|mi|unutar||upravo|sada If you're listening to this episode when it comes out, we're in Easter right now. Ako slušate ovu epizodu kada izađe, upravo smo u Uskrsu. Da vil jeg bare ønske deg en riktig god påske. Tada|ću|ja|samo|poželjeti|tebi|jedan|stvarno|sretan|Uskrs Želim ti sretan Uskrs. Måtte den være varm , solrik og god med masse kvikklunsj og appelsin. Neka|ona|bude|topla|sunčana|i|dobra|s|puno|kvikklunsj|i|naranča ||||sunny||||viel|Schnellschokolade|| ||||sunny|||||KitKat-style chocolate||orange May it be warm, sunny and good with lots of quick lunch and orange. Neka bude topao, sunčan i dobar s puno čokolade i naranči. Dersom du hører på denne episoden på et helt annet tidspunkt så får du uansett ha en god dag videre, og kanskje glede deg til neste påske. Ako|ti|čuješ|na|ovu|epizodu|u|potpuno|potpuno|drugi|trenutak|onda|ćeš|ti|u svakom slučaju|imati|jedan|dobar|dan|dalje|i|možda|radovati|se|na|sljedeći|Uskrs falls|||||||||||||||||||||||||| if||||||||||time|||||||||||||||| Ako slušaš ovu epizodu u potpuno drugo vrijeme, želim ti ugodan dan i možda se veseliš sljedećem Uskrsu. Ha det bra og god påske! Budi|to|dobro|i|sretan|Uskrs Sve najbolje i sretan Uskrs!

SENT_CWT:AFkKFwvL=12.45 PAR_TRANS:gpt-4o-mini=3.86 hr:AFkKFwvL openai.2025-01-22 ai_request(all=143 err=0.00%) translation(all=119 err=0.00%) cwt(all=1354 err=2.22%)