×

LingQ'yu daha iyi hale getirmek için çerezleri kullanıyoruz. Siteyi ziyaret ederek, bunu kabul edersiniz: çerez politikası.


image

Lær Norsk Nå Podcast, 41 – Soria Moria slott (folkeeventyr)(2)

41 – Soria Moria slott (folkeeventyr)(2)

(Audio starts at 15:26.) Huttetu – Det er en interjeksjon, eller et utbruddsord som uff eller au, og blir brukt for å uttrykke uhygge eller forferdelse. På norsk blir det av og til brukt til å uttrykke grøss av kulde i uttrykket «huttemegtu». Satte hodet inn igjennom døren – kom med hodet inn gjennom døra.

Frelst – Redda. Ordet blir ofte brukt i religiøs forstand: at noen har frelst noen, altså redda de fra evig pine i etterlivet.

Gi nå – Denne konstruksjonen blir brukt i begynnelsen av en setning for å uttrykke noe hypotetisk og ønskelig. For eksempel «gi nå at du var her». Du er ikke her, men jeg skulle ønske at du var det.

Inntatt – Her blir det brukt som «tatt».

Skrovet – Et dødt og åpent dyr. Her blir det brukt til å beskrive den døde kroppen til trollet.

Subbe – Gå med føttene langs bakken uten å løfte beina.

I en ruff – I en fart, altså veldig kjapt.

Legge av sted – gå ut på en ferd.

Grålysningen – Første lys av dag, altså ved soloppgang.

Halvor dreper trollet og redder prinsessa. Prinsessa er glad, men tenker også på sine to søstre som er fanga av andre troll i andre slott. Halvor reiser for å befri søstrene til prinsessa. Han går inn i et slott som er enda større og vakrere enn det han nettopp var i.

«Nei, tør det komme kristne folk hit da?» ropte prinsessen. «Jeg vet ikke hvor lenge det er siden jeg kom hit; men i all den tid har jeg ikke sett et kristent menneske. Det er nok best du ser å komme avsted igjen, for her bor et troll som har seks hoder.»

«Nei, jeg går ikke», sa Halvor, «om han så hadde seks til.»

«Han tar og sluker deg levende», sa prinsessen.

Men det hjalp ikke: Halvor ville ikke gå, han var ikke redd for trollet; men mat og drikke ville han ha, for han var sulten etter reisen.

Ja, han fikk så mye han ville ha; men så ville prinsessen ha ham til å gå igjen.

«Nei», sa Halvor, «jeg går ikke, for jeg har ikke noe vondt gjort, og jeg har ikke noe å være redd for.»

«Han spør ikke etter det», sa prinsessen, «for han tar deg uten både lov og rett; men siden du ikke vil gå, så prøv om du kan svinge det sverdet som trollet bruker i krigen.»

Han kunne ikke svinge sverdet; men så sa prinsessen at han skulle ta seg en slurk av flasken som hang ved siden av det, og da han hadde gjort det, kunne han svinge det.

Rett som det var, så kom trollet; det var så stort og digert at det måtte gå på siden for å komme inn gjennom døren. Da trollet fikk det første hodet inn, så ropte det: «Huttetu! her lukter så kristen manns blod!» Med det samme hugg Halvor av det første hodet, og så alle de andre. Prinsessen ble så glad at hun ikke visste hva ben hun skulle stå på; men så kom hun til å tenkte på søstrene sine, og så ønsket hun at de også var frelst. Halvor mente det kunne nok bli råd til det, og ville avsted straks; men først måtte han nå hjelpe prinsessen med å få bort kroppen av trollet, og så ga han seg på veien den andre morgenen.

Komme av sted igjen – det betyr fortsette videre.

Sluke – svelge grådig og kjapt.

Uten både lov og rett – Uten å bry seg om hva som er lov. Prinsessa sier at trollet ikke kommer til å bry seg om Halvor ikke har gjort noe galt.

Rett som det var – plutselig.

Digert – synonym til stort.

Kunne nok bli råd til det – skal nok klare å gjøre det.

Gi seg på vegen – begynne å gå.

Halvor kommer til det andre slottet der han møter ei ny prinsesse. Han tar sverdet og kapper av hodene til trollet som kommer inn. Trollet i dette slottet var enda større og hadde enda flere hoder, men Halvor klarer å drepe det. Situasjonen her ligner mye på det første slottet, bare at slottet er enda litt større og trollet enda litt skumlere. Slik repetisjon er vanlig i eventyr. Til slutt går Halvor videre for å drepe det siste trollet.

Det var langt til slottet, og han både gikk og sprang for å komme fram i tide. I kveldingen fikk han se slottet, og det var mye gildere enn de andre to. Nå var han nesten ikke det grann redd, men gikk gjennom kjøkkenet og like inn. Der satt en prinsesse som var så vakker at det ikke var måte på det.

Hun sa nå like ens som de andre, at der ikke hadde vært kristne folk siden hun kom der, og ba ham gå igjen, for ellers slukte trollet ham levende; det hadde ni hoder, sa hun.

«Ja, om det har ni til de ni, og enda ni til, så går ikke jeg», sa Halvor og ga seg til å stå ved ovnen.

Prinsessen ba ham så vakkert at han skulle gå, men Halvor ble ved sitt, han, og sa: «La ham komme, når han vil.»

Så ga hun ham trollsverdet, og ba ham ta seg en slurk av flasken så han kunne svinge det.

Rett som det var, kom trollet så det suste av det; det var enda større og digrere enn begge de andre to, og det måtte også gå på siden for å komme inn igjennom døren. «Huttetu! her lukter så kristen manns blod,» sa det. Med det samme hugg Halvor av det første hodet, og siden alle de andre, men det siste var det seigeste av dem alle, og det var det tyngste arbeid Halvor noen tid hadde gjort, å få det av, enda han nok syntes han skulle ha krefter også.

Nå kom da alle prinsessene sammen på slottet, og de var så glade som de aldri hadde vært i all sin tid, og de var glad i Halvor og han i dem, og han kunne få den han best kunne like; men den yngste var mest glad i ham av alle tre.

Ikke det grann – Ikke litt engang.

Like ens – på samme måte.

Kom så det suste av det – kom veldig kjapt.

Seig – Her blir det brukt som sterkt og utholdende. Det siste hodet til det siste trollet var det største og seigeste, altså det vanskeligste å kappe av.

Halvor kommer til det siste slottet som er det største og vakreste av dem alle. Også her møter han ei prinsesse som prøver å få ham til å gå videre ettersom det er et troll med ni hoder der. Halvor er ikke redd, og han får trollsverdet og tar en slurk av drikken. Igjen klarer han å drepe trollet og befri prinsessa. Nå er alle prinsessene fri, og de er alle samla på slottet. Halvor får velge den han liker best av prinsessene som er den yngste av dem.

Halvor gikk der og var så rar av seg; han var så stur og stille; så spurte prinsessene ham hva det var han stundet etter, og om han ikke likte å være hos dem. Jo, det likte han nok, for de hadde jo nok å leve av, og han hadde det godt og vel i alle måter, men han stundet så hjem, for han hadde foreldre i live, og dem hadde han slik hug til å se igjen. Det mente de vel kunne la seg gjøre; «du skal komme uskadd både fram og tilbake igjen, dersom du vil lyde vårt råd», sa prinsessene. Ja, han skulle ikke gjøre annet enn det de ville. Så kledde de ham opp, så han ble så gild som en kongssønn, og så satte de en ring på fingeren hans, og den var slik at han kunne ønske seg både fram og tilbake med den; men de sa han måtte ikke kaste den bort, og ikke nevne navnene deres, for så var det slutt på hele herligheten; og da fikk han aldri se dem mer.

«Gi jeg nå var hjemme, og hjemme var her!» sa Halvor, og så som han hadde ønsket, gikk det også, han sto utenfor stuen hos foreldrene sine før han visste ord av det. Det var i mørkningen om kvelden, og da de så det kom inn en slik gild, staselig fremmedfant, ble de så rent forfjamset og tok til både å bukke og neie.

Stur – Trist.

Stunde etter – lengte etter.

Ha hug til –ha lyst til.

Lyde noe – Lyde vårt råd betyr å følge rådet. Halvor må lyde rådet til prinsessene, altså gjøre det prinsessene har sagt at han skal gjøre.

Herligheten – Noe som er svært vakkert og skjønt.

Før han visste ordet av det – svært kjapt.

Fremmedfant – fremmed mann. Fant blir ofte brukt som et litt nedlatende ord om fyr eller kar.

Forfjamsa – Forvirra.

Bukke og neie –Bukke betyr å bøye ryggen i respekt for noen, mens neie betyr å bøye knærne i respekt for noen. Menn bukker og kvinner neier.

Selv om Halvor er på et fantastisk sted med prinsessene, savner han familien sin. Han får en ring av prinsessene og svært fine klær slik at han ser ut som en rik kongssønn. Han bruker ringen til å komme hjem igjen. Han må likevel være forsiktig slik at han ikke nevner prinsessene. Dersom han gjør det, får han aldri se dem igjen. Når Halvor møter foreldrene sine, kjenner de ham ikke igjen og begynner å bukke og neie for ham ettersom han ser ut som en kongssønn.

Halvor spurte om han ikke kunne bli der og få hus natten over.

Nei, det kunne han slett ikke; «vi har det ikke slik», sa de, «vi har hverken det ene eller det andre som en sånn herre kan være tjent med; men det er best han går opp på gården; det er ikke lange stykket, han kan se skorsteinspipa herfra – der har de fullt opp av allting.»

Halvor var ikke mye for det, han ville bli; men folkene ble ved sitt, at han skulle gå opp til gården, for der kunne han få både mat og drikke, mens de ikke hadde en stol å by ham å sitte på engang.

«Nei», sa Halvor, «der opp vil jeg ikke før i morgen tidlig; la meg nå få være her i natt, jeg kan da få sitte i peisen.»

Det kunne de da ikke si noe imot, og så satte Halvor seg i peisen og til å grave i asken, slik som han gjorde da han lå hjemme og latet seg.

De snakket om mangt og meget, og fortalte Halvor både det ene og det andre, og så spurte han om de aldri hadde hatt noe barn.

Jo, de hadde hatt en gutt som hette Halvor, men de visste ikke hvor han vandret, og ikke visste de enten han var død eller levende heller.

«Kunne det ikke være meg da?» sa Halvor.

«Det vet jeg visst», sa kjerringa og lettet på seg; «han Halvor var så lat og doven at han aldri gjorde noen verdens ting, og så var han så fillete at den ene filla slo den andre i svime på ‘n; det kunne aldri blitt slik kar av han, som du er, far.»

Om litt skulle kjerringa bort i peisen og rake i varmen, og da gloskinnet lyste på Halvor, likesom da han var hjemme og karet i asken, så kjente kjerringa ham igjen.

«Jamen er det du da, Halvor!» sa hun, og det ble slik glede på de gamle foreldrene at det ikke var måte på det, og han måtte nå fortelle hvordan det hadde gått ham, og kjerringa ble så glad i ham at hun ville ha ham opp på gården straks på timen og vise ham fram for jentene, som alltid hadde vært så kaute på det.

41 – Soria Moria slott (folkeeventyr)(2) 41 - Schloss Soria Moria (Märchen)(2) 41 - Soria Moria Castle (Folktale)(2) 41 - Château de Soria Moria (Conte populaire)(2) 41 - Zamek Soria Moria (Bajka)(2) 41 - Castelo Soria Moria (Conto Popular)(2) 41 - Замок Сорія Морія (Народна казка)(2)

(Audio starts at 15:26.) Huttetu – Det er en interjeksjon, eller et utbruddsord som uff eller au, og blir brukt for å uttrykke uhygge eller forferdelse. På norsk blir det av og til brukt til å uttrykke grøss av kulde i uttrykket «huttemegtu». Brr|(Audio starts at)||||||exclamation or interjection|||exclamation word||Ugh|||||||||dread or horror||Horror or dismay.||||||||||||shiver|||||Brr, it's cold. Satte hodet inn igjennom døren – kom med hodet inn gjennom døra. Put your head through the door - came with your head through the door.

Frelst – Redda. Saved - Saved. Ordet blir ofte brukt i religiøs forstand: at noen har frelst noen, altså redda de fra evig pine i etterlivet. |||||||||||||||||||afterlife The word is often used in a religious sense: that someone has saved someone, i.e. saved them from eternal torment in the afterlife.

Gi nå – Denne konstruksjonen blir brukt i begynnelsen av en setning for å uttrykke noe hypotetisk og ønskelig. |||the construction||||||||||||hypothetical||desirable Give now – This construction is used at the beginning of a sentence to express something hypothetical and desirable. For eksempel «gi nå at du var her». For example "give now that you were here". Du er ikke her, men jeg skulle ønske at du var det. You're not here, but I wish you were.

Inntatt – Her blir det brukt som «tatt». Taken - Here it is used as "taken".

Skrovet – Et dødt og åpent dyr. ||dead||| Hull – A dead and open animal. Her blir det brukt til å beskrive den døde kroppen til trollet. Here it is used to describe the dead body of the troll.

Subbe – Gå med føttene langs bakken uten å løfte beina. Shuffle||||||||| Subbe – Walk with your feet along the ground without lifting your legs.

I en ruff – I en fart, altså veldig kjapt. I en ruff - In a hurry, i.e. very quickly.

Legge av sted – gå ut på en ferd. Set off - go on a journey.

Grålysningen – Første lys av dag, altså ved soloppgang. |||||||Sunrise Grålysningen – First light of day, i.e. at sunrise.

Halvor dreper trollet og redder prinsessa. Halvor kills the troll and saves the princess. Prinsessa er glad, men tenker også på sine to søstre som er fanga av andre troll i andre slott. |||||||||sisters||||||||| The princess is happy, but also thinks about her two sisters who are prisoners of other trolls in other castles. Halvor reiser for å befri søstrene til prinsessa. ||||free||| Halvor travels to free the sisters of the princess. Han går inn i et slott som er enda større og vakrere enn det han nettopp var i. He enters a castle that is even bigger and more beautiful than the one he was just in.

«Nei, tør det komme kristne folk hit da?» ropte prinsessen. "No, do Christian people dare to come here then?" cried the princess. «Jeg vet ikke hvor lenge det er siden jeg kom hit; men i all den tid har jeg ikke sett et kristent menneske. “I don't know how long it is since I came here; but in all that time I have not seen a Christian man. Det er nok best du ser å komme avsted igjen, for her bor et troll som har seks hoder.» It's probably best you get off again, because here lives a troll who has six heads."

«Nei, jeg går ikke», sa Halvor, «om han så hadde seks til.» "No, I won't go," said Halvor, "if he had six more."

«Han tar og sluker deg levende», sa prinsessen. |||swallows you whole|||| "He will take and devour you alive," said the princess.

Men det hjalp ikke: Halvor ville ikke gå, han var ikke redd for trollet; men mat og drikke ville han ha, for han var sulten etter reisen. ||||||||||||||||||||||||||the journey But it didn't help: Halvor didn't want to go, he wasn't afraid of the troll; but he wanted food and drink, for he was hungry after the journey.

Ja, han fikk så mye han ville ha; men så ville prinsessen ha ham til å gå igjen. Yes, he got as much as he wanted; but then the princess wanted him to go again.

«Nei», sa Halvor, «jeg går ikke, for jeg har ikke noe vondt gjort, og jeg har ikke noe å være redd for.» "No," said Halvor, "I will not go, for I have done no harm, and I have nothing to be afraid of."

«Han spør ikke etter det», sa prinsessen, «for han tar deg uten både lov og rett; men siden du ikke vil gå, så prøv om du kan svinge det sverdet som trollet bruker i krigen.» "He does not ask for it," said the princess, "for he takes you without both law and right; but since you will not go, try if you can swing the sword that the troll uses in the war.”

Han kunne ikke svinge sverdet; men så sa prinsessen at han skulle ta seg en slurk av flasken som hang ved siden av det, og da han hadde gjort det, kunne han svinge det.

Rett som det var, så kom trollet; det var så stort og digert at det måtte gå på siden for å komme inn gjennom døren. Just as it was, the troll came; it was so big and huge that one had to step on the side to get in through the door. Da trollet fikk det første hodet inn, så ropte det: «Huttetu! her lukter så kristen manns blod!» Med det samme hugg Halvor av det første hodet, og så alle de andre. the blood of a Christian man smells so here!” Immediately Halvor cut off the first head, and then all the others. Prinsessen ble så glad at hun ikke visste hva ben hun skulle stå på; men så kom hun til å tenkte på søstrene sine, og så ønsket hun at de også var frelst. The princess was so happy that she did not know what leg to stand on; but then she came to think of her sisters, and then she wished that they too were saved. Halvor mente det kunne nok bli råd til det, og ville avsted straks; men først måtte han nå hjelpe prinsessen med å få bort kroppen av trollet, og så ga han seg på veien den andre morgenen. Halvor thought it could probably be afforded, and wanted to leave immediately; but first he now had to help the princess to remove the body of the troll, and then he set off on the second morning.

Komme av sted igjen – det betyr fortsette videre. Getting off again – it means moving on.

Sluke – svelge grådig og kjapt. |Swallow quickly|greedily|| Swallow - swallow greedily and quickly.

Uten både lov og rett – Uten å bry seg om hva som er lov. Without both law and right – Without caring about what is law. Prinsessa sier at trollet ikke kommer til å bry seg om Halvor ikke har gjort noe galt. The princess says that the troll won't care if Halvor hasn't done anything wrong.

Rett som det var – plutselig. Right as it was – suddenly.

Digert – synonym til stort. Big - synonym for large.

Kunne nok bli råd til det – skal nok klare å gjøre det. Could probably afford it - should probably be able to do it.

Gi seg på vegen – begynne å gå. |||the road||| Get on the road – start walking.

Halvor kommer til det andre slottet der han møter ei ny prinsesse. Han tar sverdet og kapper av hodene til trollet som kommer inn. ||||cuts off||||||| He takes his sword and cuts off the heads of the trolls that enter. Trollet i dette slottet var enda større og hadde enda flere hoder, men Halvor klarer å drepe det. Situasjonen her ligner mye på det første slottet, bare at slottet er enda litt større og trollet enda litt skumlere. |||||||||||||||||||more frightening The situation here is very similar to the first castle, only that the castle is even a little bigger and the troll a little scarier. Slik repetisjon er vanlig i eventyr. Til slutt går Halvor videre for å drepe det siste trollet. Finally, Halvor moves on to kill the last troll.

Det var langt til slottet, og han både gikk og sprang for å komme fram i tide. It was a long way to the castle, and he both walked and ran to get there in time. I kveldingen fikk han se slottet, og det var mye gildere enn de andre to. |the evening twilight||||||||||||| Nå var han nesten ikke det grann redd, men gikk gjennom kjøkkenet og like inn. ||||||bit|||||||| Now he was hardly afraid, but went through the kitchen and straight inside. Der satt en prinsesse som var så vakker at det ikke var måte på det. There sat a princess who was so beautiful that there was no way to do it.

Hun sa nå like ens som de andre, at der ikke hadde vært kristne folk siden hun kom der, og ba ham gå igjen, for ellers slukte trollet ham levende; det hadde ni hoder, sa hun. ||||||||||||||||||||||||||swallow up||||||||| She now said just like the others, that there had been no Christian people since she came there, and bade him go again, or else the troll would devour him alive; it had nine heads, she said.

«Ja, om det har ni til de ni, og enda ni til, så går ikke jeg», sa Halvor og ga seg til å stå ved ovnen. "Yes, if it's nine to the nine, and nine more, then I won't go," said Halvor and went to stand by the stove.

Prinsessen ba ham så vakkert at han skulle gå, men Halvor ble ved sitt, han, og sa: «La ham komme, når han vil.» The princess begged him so beautifully to go, but Halvor stood his ground and said: "Let him come when he wants."

Så ga hun ham trollsverdet, og ba ham ta seg en slurk av flasken så han kunne svinge det. ||||the troll sword|||||||||||||| Then she gave him the magic sword, and told him to take a sip from the bottle so he could swing it.

Rett som det var, kom trollet så det suste av det; det var enda større og digrere enn begge de andre to, og det måtte også gå på siden for å komme inn igjennom døren. ||||||||whistled through||||||||fatter|||||||||||||||||| Right as it was, the troll came so it was whizzing by; it was even bigger and bigger than both of the other two, and it also had to go sideways to get in through the door. «Huttetu! her lukter så kristen manns blod,» sa det. Med det samme hugg Halvor av det første hodet, og siden alle de andre, men det siste var det seigeste av dem alle, og det var det tyngste arbeid Halvor noen tid hadde gjort, å få det av, enda han nok syntes han skulle ha krefter også. |||||||||||||||||||toughest||||||||most difficult||||||||||||||||||| Immediately Halvor cut off the first head, and then all the others, but the last one was the toughest of them all, and it was the heaviest work Halvor had done for some time, to get it off, even though he probably thought he should have powers too.

Nå kom da alle prinsessene sammen på slottet, og de var så glade som de aldri hadde vært i all sin tid, og de var glad i Halvor og han i dem, og han kunne få den han best kunne like; men den yngste var mest glad i ham av alle tre. |||||||the castle||||||||||||||||||||||||||||||||||||youngest|||||||| Now all the princesses came together at the castle, and they were as happy as they had never been in all their time, and they were happy in Halvor and he in them, and he could have the one he liked best; but the youngest was most fond of him of all three.

Ikke det grann – Ikke litt engang. Not quite - Not even a little.

Like ens – på samme måte. Equally - in the same way.

Kom så det suste av det – kom veldig kjapt. Came as fast as it came - came very quickly.

Seig – Her blir det brukt som sterkt og utholdende. Tough and enduring|||||||| Tough – Here it is used as strong and enduring. Det siste hodet til det siste trollet var det største og seigeste, altså det vanskeligste å kappe av. ||||||||||||||||cut off| The last head of the last troll was the biggest and toughest, thus the most difficult to cut off.

Halvor kommer til det siste slottet som er det største og vakreste av dem alle. Halvor comes to the last castle which is the biggest and most beautiful of them all. Også her møter han ei prinsesse som prøver å få ham til å gå videre ettersom det er et troll med ni hoder der. Here too he meets a princess who tries to get him to move on as there is a troll with nine heads there. Halvor er ikke redd, og han får trollsverdet og tar en slurk av drikken. Igjen klarer han å drepe trollet og befri prinsessa. Again he manages to kill the troll and free the princess. Nå er alle prinsessene fri, og de er alle samla på slottet. Halvor får velge den han liker best av prinsessene som er den yngste av dem. Halvor gets to choose the one he likes best of the princesses, who is the youngest of them.

Halvor gikk der og var så rar av seg; han var så stur og stille; så spurte prinsessene ham hva det var han stundet etter, og om han ikke likte å være hos dem. ||||||strange|"because of"|||||sullen|||||||||||longed for|||||||||| Halvor went there and was so strange; he was so stubborn and quiet; then the princesses asked him what he was after, and whether he did not like to be with them. Jo, det likte han nok, for de hadde jo nok å leve av, og han hadde det godt og vel i alle måter, men han stundet så hjem, for han hadde foreldre i live, og dem hadde han slik hug til å se igjen. |||||||||||||||||||||||||||||||||alive||||||desire to|||| Yes, he probably liked that, because they had enough to live on, and he was well and good in every way, but he longed for home, because he had parents alive, and he was so eager to see them again . Det mente de vel kunne la seg gjøre; «du skal komme uskadd både fram og tilbake igjen, dersom du vil lyde vårt råd», sa prinsessene. |||||||||||unharmed|||||||||heed|||| They thought they could do that; "You must come back unscathed, both forward and back again, if you want to listen to our advice," said the princesses. Ja, han skulle ikke gjøre annet enn det de ville. Yes, he was to do nothing but what they wanted. Så kledde de ham opp, så han ble så gild som en kongssønn, og så satte de en ring på fingeren hans, og den var slik at han kunne ønske seg både fram og tilbake med den; men de sa han måtte ikke kaste den bort, og ikke nevne navnene deres, for så var det slutt på hele herligheten; og da fikk han aldri se dem mer. |dressed||||||||handsome|||prince's son||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||the splendor|||||||| Then they dressed him up, so that he became as gilded as a king's son, and then they put a ring on his finger, and it was such that he could wish both forward and back with it; but they said he must not throw it away, and not mention their names, for then all the glory was at an end; and then he never got to see them again.

«Gi jeg nå var hjemme, og hjemme var her!» sa Halvor, og så som han hadde ønsket, gikk det også, han sto utenfor stuen hos foreldrene sine før han visste ord av det. |||||||||||||||||||||||living room||||||||| "I wish I were home now, and home was here!" said Halvor, and as he had wished, it also happened, he was standing outside his parents' living room before he knew it. Det var i mørkningen om kvelden, og da de så det kom inn en slik gild, staselig fremmedfant, ble de så rent forfjamset og tok til både å bukke og neie. |||the twilight|||||||||||||grand and elegant|strange gentleman|||||flustered||||||bowing||curtsy It was in the dark of the evening, and when they saw such a gilded, stately stranger enter, they were completely taken aback and began to both bow and say no.

Stur – Trist. Stur – Sad.

Stunde etter – lengte etter. Yearn||| Longing for - longing for.

Ha hug til –ha lyst til. Have a mind to - have a desire to.

Lyde noe – Lyde vårt råd betyr å følge rådet. Heed something – Heeding our advice means following the advice. Halvor må lyde rådet til prinsessene, altså gjøre det prinsessene har sagt at han skal gjøre. Halvor must obey the advice of the princesses, i.e. do what the princesses have told him to do.

Herligheten – Noe som er svært vakkert og skjønt. |||||||beautiful The glory – Something that is very beautiful and beautiful.

Før han visste ordet av det – svært kjapt. Before he knew it - very quickly.

Fremmedfant – fremmed mann. Stranger - strange man. Fant blir ofte brukt som et litt nedlatende ord om fyr eller kar. |||||||condescending|||guy|| Fant is often used as a slightly condescending word for guy or guy.

Forfjamsa – Forvirra. Flustered – Confused.|Confused Confused – Confused.

Bukke og neie –Bukke betyr å bøye ryggen i respekt for noen, mens neie betyr å bøye knærne i respekt for noen. |||||||||||||||||the knees|||| Bow and noe – Bowing means to bend the back in respect for someone, while noe means to bend the knees in respect to someone. Menn bukker og kvinner neier. |bow|||curtsy Men bow and women say no.

Selv om Halvor er på et fantastisk sted med prinsessene, savner han familien sin. ||||||||||misses||| Although Halvor is in a wonderful place with the princesses, he misses his family. Han får en ring av prinsessene og svært fine klær slik at han ser ut som en rik kongssønn. |||||||||clothes||||||||| He gets a ring from the princesses and very nice clothes so that he looks like a rich king's son. Han bruker ringen til å komme hjem igjen. Han må likevel være forsiktig slik at han ikke nevner prinsessene. He still has to be careful so that he does not mention the princesses. Dersom han gjør det, får han aldri se dem igjen. If he does, he will never see them again. Når Halvor møter foreldrene sine, kjenner de ham ikke igjen og begynner å bukke og neie for ham ettersom han ser ut som en kongssønn. When Halvor meets his parents, they don't recognize him and start bowing and denying him because he looks like a king's son.

Halvor spurte om han ikke kunne bli der og få hus natten over. Halvor asked if he couldn't stay there and get a house for the night.

Nei, det kunne han slett ikke; «vi har det ikke slik», sa de, «vi har hverken det ene eller det andre som en sånn herre kan være tjent med; men det er best han går opp på gården; det er ikke lange stykket, han kan se skorsteinspipa herfra – der har de fullt opp av allting.» ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||chimney pipe|from here||||||| No, he couldn't at all; "we are not so," said they, "we have neither the one thing nor the other that such a gentleman can be served with; but he had better go up to the farm; it's not far, he can see the chimney from here – they've got a lot of everything there."

Halvor var ikke mye for det, han ville bli; men folkene ble ved sitt, at han skulle gå opp til gården, for der kunne han få både mat og drikke, mens de ikke hadde en stol å by ham å sitte på engang. ||||||||||the people|||||||||||||||||||||||||||||||| Halvor was not much for it, he wanted to stay; but the people insisted that he should go up to the farm, for there he could get both food and drink, while they had not even a chair to offer him to sit on.

«Nei», sa Halvor, «der opp vil jeg ikke før i morgen tidlig; la meg nå få være her i natt, jeg kan da få sitte i peisen.» ||||||||||||||||||||||||||the fireplace "No," said Halvor, "I don't want to go up there until tomorrow morning; Now let me stay here tonight, I can then sit by the fireplace.”

Det kunne de da ikke si noe imot, og så satte Halvor seg i peisen og til å grave i asken, slik som han gjorde da han lå hjemme og latet seg. |||||||||||||||||||||||||||||"and"|was lazing around| They could not object to that, and so Halvor sat down in the fireplace and dug in the ashes, as he did when he was lying at home and lazing about.

De snakket om mangt og meget, og fortalte Halvor både det ene og det andre, og så spurte han om de aldri hadde hatt noe barn. |||many things|||||||||||||||||||||| They talked about lots and lots, and told Halvor both one thing and another, and then he asked if they had never had any children.

Jo, de hadde hatt en gutt som hette Halvor, men de visste ikke hvor han vandret, og ikke visste de enten han var død eller levende heller. |||||||||||||||wandered||||||||||| Yes, they had had a boy called Halvor, but they didn't know where he wandered, and they didn't know whether he was dead or alive either.

«Kunne det ikke være meg da?» sa Halvor. "Couldn't it be me then?" said Halvor.

«Det vet jeg visst», sa kjerringa og lettet på seg; «han Halvor var så lat og doven at han aldri gjorde noen verdens ting, og så var han så fillete at den ene filla slo den andre i svime på ‘n; det kunne aldri blitt slik kar av han, som du er, far.» |||||the old woman||lifted herself|||||||||lazy|||||||||||||ragged||||rag|||||unconscious|||||||||||||| "I certainly know that," said the old woman, relieving herself; "he Halvor was so lazy and lazy that he never did anything in the world, and then he was so ragged that one girl knocked the other into a swoon on 'n; he could never become such a fellow as you are, father."

Om litt skulle kjerringa bort i peisen og rake i varmen, og da gloskinnet lyste på Halvor, likesom da han var hjemme og karet i asken, så kjente kjerringa ham igjen. ||||||||rake|||||the glow||||||||||raked||||||| In a little while the old woman would go to the fireplace and rake in the heat, and when the glow shone on Halvor, just like when he was at home and the tub in the ashes, then the old woman recognized him.

«Jamen er det du da, Halvor!» sa hun, og det ble slik glede på de gamle foreldrene at det ikke var måte på det, og han måtte nå fortelle hvordan det hadde gått ham, og kjerringa ble så glad i ham at hun ville ha ham opp på gården straks på timen og vise ham fram for jentene, som alltid hadde vært så kaute på det. "Well"||||||||||||joy||||parents|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||proud of it|| "Well, it's you, Halvor!" she said, and the old parents were so pleased that there was no way to do it, and he now had to tell how he had fared, and the old woman was so pleased with him that she wanted him up on the farm immediately on the hour and showing him off to the girls, who had always been so keen on it.