×

LingQ'yu daha iyi hale getirmek için çerezleri kullanıyoruz. Siteyi ziyaret ederek, bunu kabul edersiniz: çerez politikası.


image

Lær Norsk Nå Podcast, 19 – Kaffi

19 – Kaffi

Hei og velkommen til ein ny episode av «Lær norsk nå!». I denne episoden skal me snakka om ein drikk du ikkje kan klare deg utan dersom du reiser til Noreg: Kaffi! Her i Noreg drikk alle kaffi, helst fleire gonger til dagen. Denne svarte lukkedrikken er grunnen til at mange klarer å koma seg opp av senga i dei kalde og mørke vinterdagane. Dei mørke vintrane er kanskje ein av grunnane til at me drikk så mykje kaffi her i Norden. Faktisk er Noreg det landet i verda med nest størst kaffikonsum, berre bak Finland. Topp seks landa i konsum per innbyggjar er:

6. Sverige

5. Nederland

4. Danmark

3. Island

2. Noreg

1. Finland

Altså er heile topp 6 lista berre nord-europeiske land, og heile Norden er representerte. I Finland konsumerer dei opp til tre gonger så mykje kaffi per innbyggjar som i USA (12kg per innbyggjar i året). I Noreg drikk me i gjennomsnitt 10kg kaffi per innbyggjar i året. Kanskje me drikk så mykje kaffi i nord på grunn av at det er så lite sollys om vinteren? Uansett så har du ikkje noko val; dersom du kjem til Noreg må du drikka kaffi, denne gylne, svarte superdrikken. Så la oss sjå litt nærmare på den.

Kaffi er ein drikk som blir laga av rista kaffibønner. Desse bønnene er frøa til kaffibær frå visse kaffiartar. Kaffibæra må plukkast når dei er passe modne for så å turkast. Dei turka kaffifrøa blir kalla for kaffibønner. Desse blir varma på ulike temperaturar, alt etter kva smak ein ønsker å få fram. Etter dette kan ein knusa bønnene og bruka det til å laga seg ein varm kopp kaffi ved å halda kokane vann på det.

Kaffi smakar svært bittert, noko som gjer at mange ikkje liker den første gongen dei drikk det. Det er kanskje koffeinen som gjer at ein held fram, altså fortsetter å drikka kaffi. Ein kan laga til kaffien på ulike måtar, for eksempel kaffilattè, som er kaffi med mjølk i, espresso og iskaffi, berre for å nemna nokre. For min del byrja eg å drikka kaffi med mjølk i for å dempa den bitre smaken. Etter kvart klarte eg også å drikka mørkkaffi. Det kan likevel ta litt tid før ein venner seg til smaken, men plutseleg kjem ein til eit punkt der ein elskar den bitre og gode smaken av denne svarte drikken.

Dei tidlegaste teikna til moderne kaffidrikking kjem frå dagens Yemen, sør i Arabia, midt på 1400-talet. Kaffibønnene vart først brukt til religiøse formål. På seinare tidspunkt diskuterte muslimar om drikken var haraam, forboden, ettersom den var stimulerande. Drikken var dermed forboden i ein 30 års periode frå 1511 til 1540-talet då den igjen blei godteken. Drikken spreidde seg frå Arabia til Europa på 1500-talet. Ordet «kaffi» kjem faktisk frå arabisk, «qahwah», som blei lånt frå ottomansk tyrkisk, «kahve», og kom til norsk frå det nederlandske «koffie». Dette er nok grunnen til at ordet er svært likt på mange språk. Frå dette ordet har ein fått fleire samansette ord som for eksempel kaffipause. Ordet kaffipause oppstod i Stoughton, Wisconsin blant konene til norske immigrantar. Mange arbeidsstader har offisielle kaffipausar til bestemte tidspunkt. Drikken har altså hatt stor påverknad på språket og kultur.

Kaffi var faktisk ein ganske viktig drikk for opplysningstida. Opplysningstida var ein periode i Europa på 1700-talet då fleire og fleire fokuserte på vitskap og fornuft. I samband med dette blei det oppretta fleire såkalla kaffihus rundt omkring i Europa. På desse kaffihusa kunne folk kome og diskutera og snakka om vitskaplege verk. Kaffien gjorde at folk blei meir konsentrerte til forskjell får barane der folk drakk alkohol. Alkohol, som du nok veit, er ikkje den beste drikken for å konsentrera seg. Kaffihusa var dermed eit godt alternativ for dei som ønska å møta likesinna, folk som tenkte likt og også ønska å diskutera. Det er mykje som tyder på at «Encyclopédie» av Denis Diderot, Voltaire, og Rousseau vart født i eit slik kaffihus. Kaffien gjorde også at folk drakk mindre alkohol og kan slik ha gjort innbyggjarane sunnare og meir effektive. Dette kan ha påverka veksten av kapitalisme og modernisme. Drikken har utvilsamt vore svært viktig for utviklinga av Europa.

I dag er Brasil den største produsenten og eksportøren av kaffi. Kaffibuskane blei introduserte til Brasil i 1727, men produksjonen tok ikkje av før ved frigjeringa, sjølvstende, i 1822. Då hogga dei ned mykje av regnskogen rundt Rio de Janeiro og planta kaffi. Dette skjedde ettersom prisen på kaffi auka i denne perioden. I 1852 var Brasil den største produsenten av kaffi, og i 1910 eksporterte dei 70% av verdas kaffi. På denne tida var USA den største importøren av kaffi. I dag er Brasil framleis den største kaffiprodusenten, men fleire sør- og sentralamerikanske land har auka produksjonen sin. I tillegg har fleire afrikanske land auka kaffiproduksjonen sin. Land som Uganda, Burundi, Rwanda og Etiopia er heilt avhengige av kaffi for inntekta si. Brasil, som hadde 70% av eksporten i verda i 1910, har i dag 29% av totalen. Andre store produsentar er Vietnam, Colombia og Indonesia.

Kaffien smakar godt og kjennes oppkvikkande ut, ein blir meir vaken av det. Dette er grunnen til at mange startar dagen med ein kopp med kaffi, eller om ein skal ver lenge opp tek ein kanskje ein kaffikopp for å klare å halda seg vaken lenger. Men kor sunt er det med kaffi? Kan det vera skadeleg? Forsking tyder på at moderate mengder med kaffi ikkje er skadeleg og kan jamvel vera helsebringande. Moderate mengder er tre til fira koppar til dagen. Kvinner kan derimot få større risiko for å brekka bein, beinbrot. Desse resultata er derimot henta frå studiar med heller dårleg kvalitet med skilnadar i alder, helsestatus og liknande.

Som det meste anna kan store mengder derimot vera farleg og skadeleg. Høge dosar med kaffi dagleg kan føra til større fare for angst på grunn av koffeinen. Dei som er mest råka av dette, altså mest påverka, er ungdommar og dei som allereie har angst. Pulverkaffi, kaffi som ein tek rett oppi koppen utan kaffimaskinar, kan føra til auka kolesterol. I kaffien er det eigentleg kolesterol, men dersom ein brukar kaffimaskin med filter, sitt kolestorolen igjen i filteret. Dermed kan pulverkaffi potensielt føra til større fare for diabetes type II. Fleire studiar har også kopla eit høgt kaffikonsum til auka risiko for ulike formar for kreft.

Koffeinen i kaffi gjer at kroppen arbeid raskare og hardare. Mykje kaffi kan dermed føra til at ein blir nervøs, irritabel og kvalm. Eit studie viste at meir enn seks koppar med kaffi om dagen kan auka faren for hjartesjukdommar med heile 22%. Mykje koffein førar til auka blodtrykk, noko som også aukar faren for hjartesjukdommar. Det bør derimot vera mogleg for dei aller fleste av oss å halda oss under 6 koppar.

Du treng derimot ikkje å fortvila! Mindre og moderate mengder med kaffi kan føra til betre immunforsvar slik at du blir mindre sjuk. Kaffi inneheld nemleg fleire antioksidantar. Faktisk er det fleire studier som visar at det er ein samanheng mellom kaffiinntak og levetid – levetida ser ut til å auka noko for dei som drikk kaffi samanlikna med dei som ikkje gjer det. Menn ser ut til å ha størst effekt av å drikka meir kaffi. Det kan altså sjå ut som du det er positivt å drikka kaffi, men ein bør kanskje halda seg til moderate mengder, helst ikkje meir enn ca. to til fira koppar til dagen.

Driv du med noko uthaldsidrett? Sykling? Symjing? Eller kanskje du spring? Ein studie visar at kaffi kan auka prestasjonsevna til slike utøvarar. 75% av deltakarane presterte betre etter å ha inntatt koffein før trening. I gjennomsnitt auka dei prestasjonsnivået, kor godt dei gjorde det, med to til tre prosent. Koffeinen reduserer kjensla av smarte og gjer at ein klarer å pressa seg lenger. Koffein var faktisk forboden av Den olympiske komité fram til 2004, men det er i dag lovleg å nytta av idrettsutøvarar. Store mengder koffein kan dermed føra til auka risiko for skader i musklane. Ein må huska på at kjensla av smerte under trening er der av ein grunn; musklane blir noko øydelagt under trening, og dersom ein pressar dei for mykje over lenger tid kan det føra til at dei blir skada. Mange som driv med uthaldsidrett drikk koffeinholdig drikke i løpet av konkurransen. For eksempel kan ein sjå at skiutøvarar drikk ein kaffi-cola blanding for å få sukker og koffein på lenger distansar.

Er det nokon regel for når ein kan og ikkje kan drikka kaffi? Mange meiner at dei ikkje får sova dersom dei drikk kaffi på kvelden, men stemmer dette? Ein studie frå 2015 viste at kaffi forstyrra kroppen si indre klokke, altså vår naturlege døgnrytme som seiar når vi er trøytte og får sova. Kaffi kan nemleg forstyrra produksjonen av melatonin, hormonet som gjer oss trøytte og gjer at me får sova. Dersom ein drikk kaffi rett før ein legg seg kan ein skyva den naturlege klokka si 40 minutt fram, altså at ein sovnar 40 minutt seinare enn om ein ikkje hadde drukke kaffi. Effekten av koffein kan vere ganske kraftig på kroppen. Likevel var det berre fem personar med i undersøkinga noko som svekker resultatet.

Ein annan studie med 785 deltakarar viste derimot ingen samanheng mellom å drikka kaffi rett før ein la seg og endra søvnmønster. Studiet vart kritisert for å ikkje registrera kor mykje deltakarane drakk før dei la seg. Det kan sjå ut som det er gena våre som bestemm om me kan drikka kaffi før me legg oss eller ikkje. Koffein førar til at den totale søvnlengda, tida ein søv, går ned, og det tek lenger tid å sova. Likevel er det store skilnadar frå individ til individ i korleis koffein blir broten ned i kroppen. Den gjennomsnittlege halveringslengda til koffein i kroppen er på om lag fem timar. Hjå nokon er lenga lenger og hjå andre igjen mindre. Til vanleg ligg halveringstida mellom 1,5 til 10 timar. Dette tyder at nokon kan drikka kaffi langt seinare enn andre, medan nokon ikkje kan drikka kaffi etter kl. 12 på føremiddagen.

Toleransen for koffein er også til ein viss grad bestemt av gena våre. Jo meir ein drikk, jo større blir toleransen, men gena spiller nok den største rolla. Dette gjer at ein også kan reagera ulikt på koffein. Dersom ein drikk mykje kaffi over lenger tid kan det vera at ein berre må drikka meir og meir for å få den same stimulerande effekten som i byrjinga. Det er dette som skaper effekten av abstinens dersom ein plutseleg er utan kaffi etter ein lang periode med mykje kaffi. Mange kan for eksempel kjenna på ei svak hovudpine dersom dei ikkje drikk ein morgonkaffi. Ein treng likevel ikkje vera veldig redd for denne kjensla. Koffeinavhengigheit er nemleg ikkje veldig sterk.

På motsett side av kaffiabstinens må nok vera koffeinsjokk. Ein får koffeinsjokk dersom ein har drukke alt for myke kaffi på kort tid. For dei som ikkje drikk kaffi til vanleg skal til mindre til for å få koffeinsjokk; dei er meir sensitive for koffeinen. Nokre symptom på koffeinsjokk er svimmelheit, auka tørst, vondt i hovudet, irritasjon og stress. Hjartet bankar ofte raskare og det kjennes ut som heile kroppen ristar litt. Eg har sjølv hatt lett koffeinsjokk etter for mykje kaffi, og det var veldig ubehageleg! Sterkare koffeinsjokk kan også føra til kvalme, ujamn hjarterytme og magekrampar. For dei aller fleste går koffeinsjokket over av seg sjølv ved at kroppen får tid til å bryta ned koffeinen, nok som vil variera frå person til person. Dersom mengdene med koffein er store nok, kan det derimot vera farleg. Ungar og ungdommar er meir utsette enn vaksne. Dette er ein av grunnane til at ammande mødrer ikkje er anbefala å drikka meir enn maksimalt to koppar med kaffi til dagen då koffeinen kan koma i mjølka. Nyfødde toler sjølvsagt mykje mindre enn ein vaksen person.

Eg trur me rundar av episoden her. Kaffi er altså ei fantastisk drikke som me nyt her i den nordlegare delen av verda, men helst i moderate mengder! For mykje kaffi kan føra til fleire negative helseeffektar over lenger tid, så ein skal vera litt forsiktig med å pøsa på med kaffi, altså drikka veldig mykje. På den andre sida kan moderate mengder, ca. ein til tre koppar til dagen vera sunt for oss. Du har altså all grunn til å smila når kaffikoppen er klar ein tidleg morgon.

Så, er det vanleg å drikka kaffi der du kjem frå? Drikk du sjølv, og kor mykje drikk du? Kva synes du om kaffi? Send meg gjerne ein epost til epostadressen til denne podcasten. Den finner du i deskripsjonen til episoden. Elles vil eg berre ynskja deg ein særs god dag vidare!


19 – Kaffi 19 – Kaffee 19 - Coffee 19 – Café 19 – Café 19 – Koffie 19 – Café 19 – Кофе 19 – Кава 19 – 咖啡

Hei og velkommen til ein ny episode av «Lær norsk nå!». Hallo und willkommen zu einer neuen Folge von "Jetzt Norwegisch lernen!". Hello and welcome to a new episode of "Learn Norwegian now!". I denne episoden skal me snakka om ein drikk du ikkje kan klare deg utan dersom du reiser til Noreg: Kaffi! In dieser Folge sprechen wir über ein Getränk, auf das Sie bei einer Reise nach Norwegen nicht verzichten können: Kaffee! In this episode we will talk about a drink you can not do without if you travel to Norway: Coffee! Her i Noreg drikk alle kaffi, helst fleire gonger til dagen. Hier in Norwegen trinkt jeder Kaffee, am liebsten mehrmals am Tag. Here in Norway, everyone drinks coffee, preferably several times a day. Denne svarte lukkedrikken er grunnen til at mange klarer å koma seg opp av senga i dei kalde og mørke vinterdagane. Dieses schwarze Abschlussgetränk ist der Grund, warum viele Menschen es an kalten und dunklen Wintertagen schaffen, aus dem Bett zu kommen. This black closing drink is the reason why many people manage to get out of bed during the cold and dark winter days. Dei mørke vintrane er kanskje ein av grunnane til at me drikk så mykje kaffi her i Norden. Die dunklen Winter sind vielleicht einer der Gründe, warum wir hier in den nordischen Ländern so viel Kaffee trinken. The dark winters are perhaps one of the reasons why we drink so much coffee here in the Nordic countries. Faktisk er Noreg det landet i verda med nest størst kaffikonsum, berre bak Finland. Tatsächlich ist Norwegen das Land der Welt mit dem zweitgrößten Kaffeekonsum, gleich hinter Finnland. In fact, Norway is the country in the world with the second largest coffee consumption, just behind Finland. Topp seks landa i konsum per innbyggjar er: Die Top-6-Länder beim Pro-Kopf-Verbrauch sind: The top six countries in per capita consumption are:

6\\. Sverige

5\\. Nederland

4\\. Danmark

3\\. Island

2\\. Noreg

1\\. Finland

Altså er heile topp 6 lista berre nord-europeiske land, og heile Norden er representerte. Mit anderen Worten, die gesamte Top-6-Liste besteht nur aus nordeuropäischen Ländern, und die gesamte nordische Region ist vertreten. In other words, the entire top 6 list is only northern European countries, and the entire Nordic region is represented. I Finland konsumerer dei opp til tre gonger så mykje kaffi per innbyggjar som i USA (12kg per innbyggjar i året). In Finnland konsumieren sie bis zu dreimal so viel Kaffee pro Kopf wie in den Vereinigten Staaten (12 kg pro Kopf und Jahr). I Noreg drikk me i gjennomsnitt 10kg kaffi per innbyggjar i året. In Norwegen trinken wir durchschnittlich 10 kg Kaffee pro Einwohner und Jahr. In Norway, we drink an average of 10 kg of coffee per inhabitant a year. Kanskje me drikk så mykje kaffi i nord på grunn av at det er så lite sollys om vinteren? Vielleicht trinken wir im Norden so viel Kaffee, weil es im Winter so wenig Sonnenlicht gibt? Maybe we drink so much coffee in the north because there is so little sunlight in the winter? Uansett så har du ikkje noko val; dersom du kjem til Noreg må du drikka kaffi, denne gylne, svarte superdrikken. So oder so, Sie haben keine Wahl; Wer nach Norwegen kommt, muss Kaffee trinken, dieses goldschwarze Supergetränk. Either way, you have no choice; if you come to Norway you have to drink coffee, this golden, black super drink. Så la oss sjå litt nærmare på den. Schauen wir es uns also genauer an. So let's take a closer look at it.

Kaffi er ein drikk som blir laga av rista kaffibønner. Kaffee ist ein Getränk aus gerösteten Kaffeebohnen. Coffee is a drink made from roasted coffee beans. Desse bønnene er frøa til kaffibær frå visse kaffiartar. Diese Bohnen sind die Samen von Kaffeekirschen bestimmter Kaffeesorten. These beans are the seeds of coffee berries from certain types of coffee. Kaffibæra må plukkast når dei er passe modne for så å turkast. Kaffeebeeren müssen gepflückt werden, wenn sie reif genug sind, um geworfen zu werden. Coffee berries must be picked when they are ripe enough to be tossed. Dei turka kaffifrøa blir kalla for kaffibønner. Die türkischen Kaffeesamen werden Kaffeebohnen genannt. The Turkish coffee seeds are called coffee beans. Desse blir varma på ulike temperaturar, alt etter kva smak ein ønsker å få fram. Diese werden bei unterschiedlichen Temperaturen heiß, je nachdem, welchen Geschmack Sie erhalten möchten. These get hot at different temperatures, depending on what taste you want to get. Etter dette kan ein knusa bønnene og bruka det til å laga seg ein varm kopp kaffi ved å halda kokane vann på det. Danach können Sie die Bohnen zerkleinern und daraus eine heiße Tasse Kaffee zubereiten, indem Sie das kochende Wasser darauf halten. After this you can crush the beans and use it to make a hot cup of coffee by holding the boiling water on it.

Kaffi smakar svært bittert, noko som gjer at mange ikkje liker den første gongen dei drikk det. Kaffee schmeckt sehr bitter, was viele Menschen beim ersten Mal nicht mögen. Coffee tastes very bitter, something that makes many people not like the first time they drink it. Det er kanskje koffeinen som gjer at ein held fram, altså fortsetter å drikka kaffi. Es kann das Koffein sein, das einen zum Erfolg führt, dh weiterhin Kaffee zu trinken. It is perhaps the caffeine that makes one succeed, ie continue to drink coffee. Ein kan laga til kaffien på ulike måtar, for eksempel kaffilattè, som er kaffi med mjølk i, espresso og iskaffi, berre for å nemna nokre. Man kann den Kaffee auf verschiedene Arten zubereiten, zum Beispiel Kaffilattè, das ist Kaffee mit Milch, Espresso und Eiskaffee, um nur einige zu nennen. One can make the coffee in different ways, for example kaffilattè, which is coffee with milk in, espresso and iced coffee, just to name a few. For min del byrja eg å drikka kaffi med mjølk i for å dempa den bitre smaken. Ich für meinen Teil fing an, Kaffee mit Milch zu trinken, um den bitteren Geschmack zu dämpfen. For my part, I started drinking coffee with milk in it to dampen the bitter taste. Etter kvart klarte eg også å drikka mørkkaffi. Nach einer Viertelstunde schaffte ich es auch, dunklen Kaffee zu trinken. After a quarter of an hour I also managed to drink dark coffee. Det kan likevel ta litt tid før ein venner seg til smaken, men plutseleg kjem ein til eit punkt der ein elskar den bitre og gode smaken av denne svarte drikken. Es kann noch einige Zeit dauern, bis man sich an den Geschmack gewöhnt hat, aber plötzlich kommt man an einen Punkt, an dem man den bitteren und guten Geschmack dieses schwarzen Getränks liebt. It can still take some time before one gets used to the taste, but suddenly one comes to a point where one loves the bitter and good taste of this black drink.

Dei tidlegaste teikna til moderne kaffidrikking kjem frå dagens Yemen, sør i Arabia, midt på 1400-talet. Die frühesten Anzeichen des modernen Kaffeetrinkens stammen Mitte des 15. Jahrhunderts aus dem heutigen Jemen in Südarabien. The earliest signs of modern coffee drinking come from present-day Yemen, in southern Arabia, in the mid-15th century. Kaffibønnene vart først brukt til religiøse formål. The coffee beans were first used for religious purposes. På seinare tidspunkt diskuterte muslimar om drikken var haraam, forboden, ettersom den var stimulerande. Later, Muslims debated whether the drink was haraam, forbidden, as it was stimulating. Drikken var dermed forboden i ein 30 års periode frå 1511 til 1540-talet då den igjen blei godteken. The drink was thus banned for a 30-year period from 1511 to the 1540s when it was again approved. Drikken spreidde seg frå Arabia til Europa på 1500-talet. The drink spread from Arabia to Europe in the 16th century. Ordet «kaffi» kjem faktisk frå arabisk, «qahwah», som blei lånt frå ottomansk tyrkisk, «kahve», og kom til norsk frå det nederlandske «koffie». The word "coffee" actually comes from Arabic, "qahwah", which was borrowed from Ottoman Turkish, "kahve", and came to Norwegian from the Dutch "koffie". Dette er nok grunnen til at ordet er svært likt på mange språk. This is probably why the word is very similar in many languages. Frå dette ordet har ein fått fleire samansette ord som for eksempel kaffipause. From this word one has got several compound words such as coffee break. Ordet kaffipause oppstod i Stoughton, Wisconsin blant konene til norske immigrantar. The word coffee break originated in Stoughton, Wisconsin among the wives of Norwegian immigrants. Mange arbeidsstader har offisielle kaffipausar til bestemte tidspunkt. Many workplaces have official coffee breaks at certain times. Drikken har altså hatt stor påverknad på språket og kultur. The drink has thus had a great influence on the language and culture.

Kaffi var faktisk ein ganske viktig drikk for opplysningstida. Coffee was actually a fairly important beverage for the Enlightenment. Opplysningstida var ein periode i Europa på 1700-talet då fleire og fleire fokuserte på vitskap og fornuft. Die Aufklärung war im 18. Jahrhundert eine Zeit in Europa, in der sich immer mehr Menschen auf Wissenschaft und Vernunft konzentrierten. The Enlightenment was a period in 18th century Europe when more and more people focused on science and reason. I samband med dette blei det oppretta fleire såkalla kaffihus rundt omkring i Europa. In connection with this, several so-called coffee houses were established around Europe. På desse kaffihusa kunne folk kome og diskutera og snakka om vitskaplege verk. At these coffee houses, people could come and discuss and talk about scientific works. Kaffien gjorde at folk blei meir konsentrerte til forskjell får barane der folk drakk alkohol. The coffee made people more concentrated, unlike the bars where people drank alcohol. Alkohol, som du nok veit, er ikkje den beste drikken for å konsentrera seg. Alcohol, as you probably know, is not the best drink to concentrate. Kaffihusa var dermed eit godt alternativ for dei som ønska å møta likesinna, folk som tenkte likt og også ønska å diskutera. Kaffihusa was thus a good alternative for those who wanted to meet like-minded people, people who thought alike and also wanted to discuss. Det er mykje som tyder på at «Encyclopédie» av Denis Diderot, Voltaire, og Rousseau vart født i eit slik kaffihus. There is much to suggest that the "Encyclopédie" by Denis Diderot, Voltaire, and Rousseau was born in such a coffee house. Kaffien gjorde også at folk drakk mindre alkohol og kan slik ha gjort innbyggjarane sunnare og meir effektive. The coffee also made people drink less alcohol and may thus have made the inhabitants healthier and more efficient. Dette kan ha påverka veksten av kapitalisme og modernisme. This may have influenced the rise of capitalism and modernism. Drikken har utvilsamt vore svært viktig for utviklinga av Europa. The drink has undoubtedly been very important for the development of Europe.

I dag er Brasil den største produsenten og eksportøren av kaffi. Today, Brazil is the largest producer and exporter of coffee. Kaffibuskane blei introduserte til Brasil i 1727, men produksjonen tok ikkje av før ved frigjeringa, sjølvstende, i 1822. The coffee bushes were introduced to Brazil in 1727, but production did not take off until the liberation, independently, in 1822. Då hogga dei ned mykje av regnskogen rundt Rio de Janeiro og planta kaffi. Then they cut down much of the rainforest around Rio de Janeiro and planted coffee. Dette skjedde ettersom prisen på kaffi auka i denne perioden. This happened as the price of coffee increased during this period. I 1852 var Brasil den største produsenten av kaffi, og i 1910 eksporterte dei 70% av verdas kaffi. In 1852, Brazil was the largest producer of coffee, and in 1910 they exported 70% of the world's coffee. På denne tida var USA den største importøren av kaffi. At this time, the United States was the largest importer of coffee. I dag er Brasil framleis den største kaffiprodusenten, men fleire sør- og sentralamerikanske land har auka produksjonen sin. Today, Brazil is by far the largest coffee producer, but several South and Central American countries have increased their production. I tillegg har fleire afrikanske land auka kaffiproduksjonen sin. In addition, several African countries have increased their coffee production. Land som Uganda, Burundi, Rwanda og Etiopia er heilt avhengige av kaffi for inntekta si. Countries such as Uganda, Burundi, Rwanda and Ethiopia are completely dependent on coffee for their income. Brasil, som hadde 70% av eksporten i verda i 1910, har i dag 29% av totalen. Brazil, which had 70% of world exports in 1910, today has 29% of the total. Andre store produsentar er Vietnam, Colombia og Indonesia. Other major producers are Vietnam, Colombia and Indonesia.

Kaffien smakar godt og kjennes oppkvikkande ut, ein blir meir vaken av det. The coffee tastes good and feels invigorating, one becomes more awake from it. Dette er grunnen til at mange startar dagen med ein kopp med kaffi, eller om ein skal ver lenge opp tek ein kanskje ein kaffikopp for å klare å halda seg vaken lenger. This is the reason why many people start the day with a cup of coffee, or if they are going to be up for a long time, they may take a cup of coffee to be able to stay awake longer. Men kor sunt er det med kaffi? But how healthy is it with coffee? Kan det vera skadeleg? Can it be harmful? Forsking tyder på at moderate mengder med kaffi ikkje er skadeleg og kan jamvel vera helsebringande. Research suggests that moderate amounts of coffee are not harmful and can be healthy. Moderate mengder er tre til fira koppar til dagen. Moderate amounts are three to four cups a day. Kvinner kan derimot få større risiko for å brekka bein, beinbrot. Women, on the other hand, may be at greater risk of breaking bones, fractures. Desse resultata er derimot henta frå studiar med heller dårleg kvalitet med skilnadar i alder, helsestatus og liknande. These results, on the other hand, are taken from studies with rather poor quality with differences in age, health status and the like.

Som det meste anna kan store mengder derimot vera farleg og skadeleg. Like most things, however, large quantities can be dangerous and harmful. Høge dosar med kaffi dagleg kan føra til større fare for angst på grunn av koffeinen. High doses of coffee daily can lead to a greater risk of anxiety due to caffeine. Dei som er mest råka av dette, altså mest påverka, er ungdommar og dei som allereie har angst. Those who are most affected by this, ie most affected, are young people and those who are already anxious. Pulverkaffi, kaffi som ein tek rett oppi koppen utan kaffimaskinar, kan føra til auka kolesterol. Powdered coffee, coffee that is taken straight up the cup without coffee machines, can lead to increased cholesterol. I kaffien er det eigentleg kolesterol, men dersom ein brukar kaffimaskin med filter, sitt kolestorolen igjen i filteret. The coffee actually contains cholesterol, but if you use a coffee machine with a filter, the cholesterol is left in the filter. Dermed kan pulverkaffi potensielt føra til større fare for diabetes type II. Thus, instant coffee can potentially lead to a greater risk of type II diabetes. Fleire studiar har også kopla eit høgt kaffikonsum til auka risiko for ulike formar for kreft. Several studies have also linked high coffee consumption to an increased risk of various forms of cancer.

Koffeinen i kaffi gjer at kroppen arbeid raskare og hardare. The caffeine in coffee makes the body work faster and harder. Mykje kaffi kan dermed føra til at ein blir nervøs, irritabel og kvalm. A lot of coffee can thus make one nervous, irritable and nauseous. Eit studie viste at meir enn seks koppar med kaffi om dagen kan auka faren for hjartesjukdommar med heile 22%. One study showed that more than six cups of coffee a day can increase the risk of heart disease by as much as 22%. Mykje koffein førar til auka blodtrykk, noko som også aukar faren for hjartesjukdommar. A lot of caffeine leads to increased blood pressure, something that also increases the risk of heart disease. Det bør derimot vera mogleg for dei aller fleste av oss å halda oss under 6 koppar. On the other hand, it should be possible for the vast majority of us to stay below 6 cups.

Du treng derimot ikkje å fortvila! However, you do not have to rest! Mindre og moderate mengder med kaffi kan føra til betre immunforsvar slik at du blir mindre sjuk. Smaller and moderate amounts of coffee can lead to a better immune system so that you become less ill. Kaffi inneheld nemleg fleire antioksidantar. Coffee contains several antioxidants. Faktisk er det fleire studier som visar at det er ein samanheng mellom kaffiinntak og levetid – levetida ser ut til å auka noko for dei som drikk kaffi samanlikna med dei som ikkje gjer det. In fact, there are several studies that show that there is a connection between coffee intake and longevity - longevity seems to increase somewhat for those who drink coffee compared to those who do not. Menn ser ut til å ha størst effekt av å drikka meir kaffi. Men seem to have the greatest effect from drinking more coffee. Det kan altså sjå ut som du det er positivt å drikka kaffi, men ein bør kanskje halda seg til moderate mengder, helst ikkje meir enn ca. So it may look like you it is positive to drink coffee, but one should perhaps stick to moderate amounts, preferably no more than approx. to til fira koppar til dagen. two to celebrate cups for the day.

Driv du med noko uthaldsidrett? Do you do any endurance sports? Sykling? Cycling? Symjing? Symjing? Eller kanskje du spring? Or maybe you're running? Ein studie visar at kaffi kan auka prestasjonsevna til slike utøvarar. One study shows that coffee can increase the performance of such practitioners. 75% av deltakarane presterte betre etter å ha inntatt koffein før trening. 75% of the participants performed better after consuming caffeine before training. I gjennomsnitt auka dei prestasjonsnivået, kor godt dei gjorde det, med to til tre prosent. On average, they increased the level of performance, how well they did, by two to three percent. Koffeinen reduserer kjensla av smarte og gjer at ein klarer å pressa seg lenger. Caffeine reduces the feeling of being smart and makes one able to push oneself further. Koffein var faktisk forboden av Den olympiske komité fram til 2004, men det er i dag lovleg å nytta av idrettsutøvarar. Caffeine was in fact banned by the Olympic Committee until 2004, but it is now legal to use it by athletes. Store mengder koffein kan dermed føra til auka risiko for skader i musklane. Large amounts of caffeine can thus lead to an increased risk of muscle damage. Ein må huska på at kjensla av smerte under trening er der av ein grunn; musklane blir noko øydelagt under trening, og dersom ein pressar dei for mykje over lenger tid kan det føra til at dei blir skada. One must remember that the feeling of pain during exercise is there for a reason; the muscles are somewhat damaged during exercise, and if one presses them too much over a longer period of time, it can lead to them being injured. Mange som driv med uthaldsidrett drikk koffeinholdig drikke i løpet av konkurransen. Many people who do endurance sports drink caffeinated beverages during the competition. For eksempel kan ein sjå at skiutøvarar drikk ein kaffi-cola blanding for å få sukker og koffein på lenger distansar. For example, one can see that skiers drink a coffee-cola mixture to get sugar and caffeine over longer distances.

Er det nokon regel for når ein kan og ikkje kan drikka kaffi? Is there a rule for when one can and cannot drink coffee? Mange meiner at dei ikkje får sova dersom dei drikk kaffi på kvelden, men stemmer dette? Many people think that they can not sleep if they drink coffee in the evening, but is this true? Ein studie frå 2015 viste at kaffi forstyrra kroppen si indre klokke, altså vår naturlege døgnrytme som seiar når vi er trøytte og får sova. A study from 2015 showed that coffee disturbs the body's internal clock, ie our natural circadian rhythm that prevails when we are tired and get to sleep. Kaffi kan nemleg forstyrra produksjonen av melatonin, hormonet som gjer oss trøytte og gjer at me får sova. Coffee can interfere with the production of melatonin, the hormone that makes us tired and makes us sleep. Dersom ein drikk kaffi rett før ein legg seg kan ein skyva den naturlege klokka si 40 minutt fram, altså at ein sovnar 40 minutt seinare enn om ein ikkje hadde drukke kaffi. If you drink coffee just before going to bed, you can push the natural clock forward 40 minutes, ie you will fall asleep 40 minutes later than if you had not drunk coffee. Effekten av koffein kan vere ganske kraftig på kroppen. The effect of caffeine can be quite powerful on the body. Likevel var det berre fem personar med i undersøkinga noko som svekker resultatet. Nevertheless, only five people were included in the survey, which weakens the result.

Ein annan studie med 785 deltakarar viste derimot ingen samanheng mellom å drikka kaffi rett før ein la seg og endra søvnmønster. Another study with 785 participants, however, showed no connection between drinking coffee just before going to bed and changing sleep patterns. Studiet vart kritisert for å ikkje registrera kor mykje deltakarane drakk før dei la seg. The study was criticized for not registering how much the participants drank before going to bed. Det kan sjå ut som det er gena våre som bestemm om me kan drikka kaffi før me legg oss eller ikkje. It may seem that it is our genes that decide whether we can drink coffee before we go to bed or not. Koffein førar til at den totale søvnlengda, tida ein søv, går ned, og det tek lenger tid å sova. Caffeine causes the total length of sleep, the time one sleeps, to decrease, and it takes longer to sleep. Likevel er det store skilnadar frå individ til individ i korleis koffein blir broten ned i kroppen. Nevertheless, there are great differences from individual to individual in how caffeine is broken down in the body. Den gjennomsnittlege halveringslengda til koffein i kroppen er på om lag fem timar. The average half-life of caffeine in the body is about five hours. Hjå nokon er lenga lenger og hjå andre igjen mindre. For some it is longer and for others it is less. Til vanleg ligg halveringstida mellom 1,5 til 10 timar. Normally, the half-life is between 1.5 and 10 hours. Dette tyder at nokon kan drikka kaffi langt seinare enn andre, medan nokon ikkje kan drikka kaffi etter kl. This indicates that someone can drink coffee much later than others, while someone can not drink coffee after kl. 12 på føremiddagen. 12 at the pre-dinner.

Toleransen for koffein er også til ein viss grad bestemt av gena våre. Tolerance for caffeine is also to some extent determined by our genes. Jo meir ein drikk, jo større blir toleransen, men gena spiller nok den største rolla. The more a drink, the greater the tolerance, but the gene probably plays the biggest role. Dette gjer at ein også kan reagera ulikt på koffein. This means that one can also react differently to caffeine. Dersom ein drikk mykje kaffi over lenger tid kan det vera at ein berre må drikka meir og meir for å få den same stimulerande effekten som i byrjinga. If you drink a lot of coffee over a longer period of time, you may just have to drink more and more to get the same stimulating effect as in the beginning. Det er dette som skaper effekten av abstinens dersom ein plutseleg er utan kaffi etter ein lang periode med mykje kaffi. This is what creates the effect of abstinence if one is suddenly without coffee after a long period with a lot of coffee. Mange kan for eksempel kjenna på ei svak hovudpine dersom dei ikkje drikk ein morgonkaffi. Many people can, for example, feel a slight headache if they don't drink a morning coffee. Ein treng likevel ikkje vera veldig redd for denne kjensla. However, one does not have to be very afraid of this feeling. Koffeinavhengigheit er nemleg ikkje veldig sterk. Caffeine addiction is not very strong.

På motsett side av kaffiabstinens må nok vera koffeinsjokk. On the opposite side of the coffee abstinence must probably be caffeine shock. Ein får koffeinsjokk dersom ein har drukke alt for myke kaffi på kort tid. You get a caffeine shock if you have been drinking too much soft coffee in a short time. For dei som ikkje drikk kaffi til vanleg skal til mindre til for å få koffeinsjokk; dei er meir sensitive for koffeinen. For those who do not drink coffee normally, it takes less to get a caffeine shock; they are more sensitive to caffeine. Nokre symptom på koffeinsjokk er svimmelheit, auka tørst, vondt i hovudet, irritasjon og stress. Some symptoms of caffeine shock are dizziness, increased thirst, headache, irritation and stress. Hjartet bankar ofte raskare og det kjennes ut som heile kroppen ristar litt. The heart often beats faster and it feels like the whole body is shaking a little. Eg har sjølv hatt lett koffeinsjokk etter for mykje kaffi, og det var veldig ubehageleg! I myself have had a slight caffeine shock after too much coffee, and it was very uncomfortable! Sterkare koffeinsjokk kan også føra til kvalme, ujamn hjarterytme og magekrampar. Stronger caffeine shock can also lead to nausea, uneven heartbeat and stomach cramps. For dei aller fleste går koffeinsjokket over av seg sjølv ved at kroppen får tid til å bryta ned koffeinen, nok som vil variera frå person til person. For most people, the caffeine shock goes away on its own by giving the body time to break down the caffeine, which will vary from person to person. Dersom mengdene med koffein er store nok, kan det derimot vera farleg. However, if the amounts of caffeine are large enough, it can be dangerous. Ungar og ungdommar er meir utsette enn vaksne. Adolescents and adolescents are more vulnerable than adults. Dette er ein av grunnane til at ammande mødrer ikkje er anbefala å drikka meir enn maksimalt to koppar med kaffi til dagen då koffeinen kan koma i mjølka. This is one of the reasons why breastfeeding mothers are not recommended to drink more than a maximum of two cups of coffee a day when the caffeine may come into the milk. Nyfødde toler sjølvsagt mykje mindre enn ein vaksen person. Newborns obviously tolerate much less than an adult.

Eg trur me rundar av episoden her. I think I round off the episode here. Kaffi er altså ei fantastisk drikke som me nyt her i den nordlegare delen av verda, men helst i moderate mengder! Coffee is thus a fantastic drink that we enjoy here in the northern part of the world, but preferably in moderate amounts! For mykje kaffi kan føra til fleire negative helseeffektar over lenger tid, så ein skal vera litt forsiktig med å pøsa på med kaffi, altså drikka veldig mykje. Too much coffee can lead to several negative health effects over a longer period of time, so one should be a little careful when pouring on coffee, ie drink a lot. På den andre sida kan moderate mengder, ca. On the other hand, moderate amounts, approx. ein til tre koppar til dagen vera sunt for oss. one to three cups a day will be healthy for us. Du har altså all grunn til å smila når kaffikoppen er klar ein tidleg morgon. So you have every reason to smile when the coffee cup is ready one early morning.

Så, er det vanleg å drikka kaffi der du kjem frå? So, is it common to drink coffee where you come from? Drikk du sjølv, og kor mykje drikk du? Do you drink yourself, and how much do you drink? Kva synes du om kaffi? What do you think of coffee? Send meg gjerne ein epost til epostadressen til denne podcasten. Please send me an email to the email address for this podcast. Den finner du i deskripsjonen til episoden. You can find it in the description of the episode. Elles vil eg berre ynskja deg ein særs god dag vidare! Otherwise I just want to wish you a very good day ahead!