La den gå - Lisa Stokke
Det glitrer hvitt over fjellet i natt
Det er vakkert vintervær
I riket jeg bor alene og som dronning står jeg her
Og vinden hyler lik som stormen i mitt bryst
Holdt det ikke ut, humlen så min dyst
Slipp ingen inn, la ingen se
Slik er plikten, jeg er jo født til det
Jeg dekket til, det ingen så
Det vet de nå
La den gå, la den gå
Den kraften jeg skulte før
La den gå, la den gå
Jeg har snudd og stengt en dør
Jeg har lei alt de tror de har sett
La det storme nå
Litt frost gjør meg ingenting uansett
Litt avstand gjør det miste så lite så det er
Og den frykt som en gang holdt meg
Kan ikke nå meg her
Nå skal jeg ser hva jeg får til
Og teste grenser når jeg vil
For alle regler er forbi
Er fri!
La den gå, la den gå
La min kraft fylle alt jeg ser
La den gå, la den gå
Jeg gråter ikke mer
Jeg blir her, den gleden er
La det storme nå
Min kraft den jager gjennom luft og ned mot jord
Og sjelen er som frostne iskrystaller i fra nord
En tanke har tatt form som rim med nåler i
Jeg vender aldri hjem
All fortid er forbi!
La den gå, la den gå
Jeg skal stige lik solen nå
La den gå, la den gå
«Perfekt» er fortid, så
Jeg er klar og jeg smiler bredt
La det storme her!
Litt frost gjør meg ingenting uansett
