Kapittel 9: Natt på museet

Natt.

Kaldt og klar himmel.

Halvmånen beveget seg langsomt mot museet.

Tiril og Oliver var langt bak, ikke ved parkeringsplassen, men lengre bak i skogen.

De satt og så mot samme sted - akkurat der gullmasken hadde ankommet den dagen.

De studerte og tittet på vinduene.

Det var lys i noen av dem, mens andre var mørke.

Tiril tok fram kikkerten og kikket fra vindu til vindu, - for å lette etter den nye nattevakten (for å finne).

Nei, ikke der.

Så sa Oliver: - Se der!

Se oppe i andre etasje.

Der!

Tiril kikket raskt opp med kikkerten.

Vinduet var litt mørkt, men likevel kunne hun se en mann i uniform med lommelykt.

Han gikk fra rom til rom.

Tiril sa til Oliver: - Han går vaktrunden sin.

Han sjekker alle rommene.

Nattevakten sjekket også ut av vinduene av og til.

- Hvorfor gjorde han det?

Plutselig begynte Åtto å knurre.

Tiril la hånden over snuten hans.

- Ikke bjeff!

De må ikke oppdage at vi er her og spionerer!

Samtidig litt lengre bort i skogen hørtes en gren som knakk.

Oliver sa til Tiril: - Det er noen her.

- Å, det er muligens bare et dyr.

De lyttet i stillhet.

Vinden blåste og det knirket, ja.

Vinden og måneskinnet sammen med de svaiende trærne (som beveget seg).

De lyttet, men hørte ingenting.

- Nei, nok med det.

Fokus på museet.

De så mot museet begge to.

Så sa Oliver: - Der er vakten, han kommer ut nå.

De så på hverandre.

Tiril tok kikkerten.

Oliver så etter så godt han kunne.

Vakten kom ut, han låste etter seg.

Han sjekket til høyre og til venstre.

Tiril og Oliver lurte på hva det var.

Vakten gikk forbi søppelcontaineren og forsvant.

Tiril undret, - Hvor skal han (Hva han skulle)?

Tiril og Oliver fortsatte å kikke og funderte.

To minutter senere kom han tilbake.

- Åh, han skulle bare sjekke rundt museet.

Vakten gikk mot to parkerte biler.

Den nærmeste var en varebil.

Han låste opp og åpnet bakdøren på den.

Så gikk han tilbake til museet.

- Tilbake?

Merkelig.

Tiril så etter han med kikkerten.

Hun så vakten slå lyset på og av og på.

Tiril og Oliver så forundret på hverandre.

Lyset fortsatte å slås av og på.

Og igjen, av og på tre ganger.

Det så ut som et signal.

Plutselig hørtes tunge fotsteg.

Det var en mann med tunge steg.

Han kom fra inne i skogen.

Han gikk forbi parkeringsplassen og inn til museet.

Den nye vakten åpnet døren for han.

Tiril og Oliver så overrasket (på hverandre).

- Hva (var dette)?