×

We use cookies to help make LingQ better. By visiting the site, you agree to our cookie policy.


image

Lær Norsk Nå Podcast, 49 – Nasjonalisme

49 – Nasjonalisme

Hei! I denne episoden skal vi snakke om «nasjonalisme». Før vi gjør det vil jeg minne dere på at teksten til episoden er på nettstedet til podkasten. Dere kan også støtte podkasten på Patreon om dere har lyst til det. 1. Jeg setter veldig pris på de som allerede gjør det. Til slutt vil jeg bare si at dere fortsatt kan sende meg spørsmål til en framtidig Q&A. Det kan handle om alt fra språklæring, norsk generelt og meninga med livet. Dere kan sende spørsmål på epost eller bruke funksjonen «Suggestion box» på nettstedet. Nå, la oss snakke om nasjonalisme.

Nasjonalisme er både en måte mennesker føler tilhørighet til et land og et «folk» og en politisk ideologi. Å føle tilhørighet betyr å føle at man hører til noe. Nasjonalisme er dermed en måte folk føler at de hører til et land eller en gruppe mennesker i et land. Det kan også være en politisk ideologi. Da bruker politikere denne tilhørigheten til nasjonen til et politisk formål. Nasjonalisme slik vi kjenner den i dag utvikla seg på slutten av 1700-tallet i Europa. I denne perioden var nasjonalismen viktig i utviklinga av de moderne nasjonalstatene som for eksempel Frankrike, England, Italia og Tyskland. Nasjonalismen var også viktig i utviklinga av Norge og en norsk identitet, spesielt etter vi fikk vår egen grunnlov i 1814. I denne episoden skal vi se nærmere på betydninga av nasjonalisme, både historisk og nå i dag.

Nasjonalisme er et ganske moderne begrep. Det stammer ifra slutten av 1700-tallet, blant annet med at land fokuserte mer på hva som var unikt med deres kultur og språk. I Norge var det for eksempel viktig å utvikle et eget skriftspråk. Vi kunne jo ikke skrive dansk dersom vi ønska å være et eget land, en egen nasjon. I tillegg fikk vi en egen nasjonalsang, norske folkeeventyr blei samla til ei bok, folk begynte å bruke bunad, en egen nasjonaldrakt. Det var også på 1800-tallet at Norge fikk sitt eget flagg. Før hadde vi bare brukt det samme flagget som Danmark. Dette er eksempler på symboler med nasjonalistisk verdi. Slike symboler er viktige for at folk skal få en følelse for hva Norge er. Det norske flagget representerer Norge. Men hva er Norge? Symboler kan tolkes veldig ulikt alt etter hvem som tolker dem. Dette gjør at det er lett å samle seg om slike symboler. De kan representer veldig ulike ting for folk.

Selv om nasjonalisme er et ganske moderne fenomen, betyr ikke det at mennesker før i tida ikke hadde følelser til hvor de kom fra. Vi har mange historiske kilder om personer som er stole av sine hjemsteder. I Romerriket fantes det for eksempel en sterk patriotisk følelse til imperiet. Det var for eksempel stor forskjell på en romer og en barbar, en ikke-romer. I antikkens Hellas var også folk veldig stolte av bystaten de kom fra. Athenere hadde sterke følelser til å komme fra Athen, mens folk fra Sparta hadde lignende følelser til Sparta. Følelser om å høre til et område og et folk ser altså ut til å være i vår menneskelige natur. Det er veldig menneskelig å ha følelser om tilhørighet til steder og til andre folk.

Likevel er ikke vår nasjonalisme den samme som denne historiske formen for hjemlig-patriotisme. Vår nasjonalisme er sterkt knytta til den moderne staten og dens institusjoner. Altså, vår nasjonalisme er knytta til hvordan vi organiserer vårt samfunn. Dette er helt annerledes enn for eksempel i middelalderen. I Frankrike på 1200-tallet var det et føydalsamfunn. Føydalsamfunnet betyr at adelsmenn var knytta til kongen gjennom troskapsbånd. Dette betyr også at landet var mye mer fragmentert og delt. Ulike adelsmenn hadde sine områder som de styrte. Frankrike var dermed ikke et samla land, slik det er i dag, men bestod av Provence, Normandie og andre områder. Folk kjente kanskje en tilhørighet til området sitt, for eksempel Provence, og til sin adelsmann eller til kongen. Likevel var dette ganske annerledes enn vår nasjonalisme.

La oss derfor se mer på den moderne nasjonalismen. Det som er interessant med nasjonalisme er at det kan virke både samlende og splittende. Om nasjonalisme samler eller splitter er avhengig av hvem som er definert som nasjonen. Hvem er norske? Og hvem er ikke norske? Hvor er Norge? Dette er spørsmål som kan samle og splitte. At noen er norske, betyr at det finnes noen som ikke er norske. Nasjonalisme handler om å samle de som er norske, og ekskludere de som defineres som «ikke-norske».

Dersom vi ser historisk, har nasjonalisme virka samlende for Italia og Tyskland. På begynnelsen av 1800-tallet var Tyskland delt i mange fyrstedømmer, hertugdømmer og enheter. Nasjonalisme var viktig i prosessen for å samle disse små enhetene til et samlet Tyskland. Dette gjorde derimot også at noen blei utelatt. For eksempel var ikke Østerrike en del av det nye Tyskland, selv om de snakka tysk og delte mye av kulturen med andre tyske stater. Nasjonalismen var også viktig i samlinga av Italia. Likevel kunne nasjonalisme også være splittende. På 1800-tallet var Østerrike-Ungarn et av de største landene i Europa. Dette imperiet bestod derimot av mange ulike grupper med ulike nasjonale identiteter. Folk følte seg serbiske, ungarske, tsjekkiske, østeriske og så videre. Østerrike-Ungarn brøt sammen og delte seg opp. I dag er det som var Østerrike-Ungarn mange nye stater som for eksempel Kroatia, Serbia, Ungarn, Østerrike, Tsjekkia og Slovakia. Tyskland og Italia derimot er begge fortsatt samla. Dette viser hvor kraftfullt nasjonalisme er.

Men beskriver nasjonalisme noe som faktisk finnes? Finnes det noe som heter Tyskland, Norge og Frankrike? Hva vil det si å være nordmann, tysker eller franskmann? Nasjonalisme bygger på en samla nasjonal identitet bygd på en felles kultur, etnisitet, geografi, språk, politikk, religion, tradisjoner og historie. Hva er norsk kultur? Norsk Etnisitet? Norsk geografi? Norsk språk? Norsk historie? Ingen av disse er noe som alltid har eksistert. Norsk språk utvikla seg for eksempel fra et proto-germansk fellesspråk for tusenvis av år siden. Dette betyr at på et tidspunkt var svensk, dansk, norsk, engelsk, tysk og nederlandsk det samme språket. Språk endrer seg og kommer til å fortsette å endre seg. Og hva er samme språk? Der jeg kommer fra snakker vi annerledes enn de gjør i Oslo, men vi sier likevel at det er samme språk. Svensk er derimot et annet språk, selv om det også ligner mye på slik vi snakker.

Hva med geografi? Norge har ikke alltid vært slik det er i dag. For eksempel blei ikke grensene i Nord-Norge til Sverige, Finland og Russland bestemt skikkelig før på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Før var også Jemtland, et område øst for Trondheim, en del av Norge. På 1600-tallet erobra Sverige Jemtland og det er i dag en del av Sverige, de snakker svensk og føler seg svenske. Heller ikke geografien til et land er noe evig. På samme vis er en nasjons historie noe som kan endre seg over tid. Hva slags historie en nasjon velger å definere som sin egen kan forandre seg over tid. Er samenes historie for eksempel en del av norsk historie eller ikke?

En nasjon er altså en sosial-konstruksjon. Vi i Norge har laga et konsept av hva Norge er og hva det vil si å være norsk. Dette er bygd på et konstruert konsept om en felles historie og kultur. Likevel betyr ikke dette at Norge ikke finnes. Norge finnes som en sosial-konstruksjon i hodene til mennesker som kommer fra Norge og som føler seg norske. Likevel er det ikke sikkert at Norge vil være det samme som det er nå om 500år. Språk og kulturen vil forandre seg, og det kan godt være at den nasjonale identiteten også vil gjøre det. I tillegg er en nasjonal identitet bare en av identitetene vi har. Jeg er for eksempel en mann, student, nordmann, podkaster og løper.

Vi lever nå i en tidsperiode som utfordrer nasjonalismen slik vi kjenner den. Globalisering gjør at vi har mindre kontroll over vår egen politikk enn tidligere. Norge er for eksempel avhengig av den Europeiske Union i sin handelspolitikk. EU er viktig i å forme hvordan Norges handelsnettverk og avtaler ser ut. Dette utfordrer tanken om at nasjonen bør styre seg selv. Altså at nordmenn bør få styre hvordan Norge skal se ut. Dette kalles for nasjonal suverenitet. Nasjonal suverenitet har også blitt svekka av andre overnasjonale organisasjoner som verdensbanken, Parisavtalen for klima og handelsavtaler.

Globalisering utfordrer også nasjonalisme ved innvandring. Land rundt omkring blir mer og mer multikulturelle. Hvordan påvirker dette nasjonalidentiteter? Folk kommer til Norge fra Polen, Syria, Litauen, Somalia, England, Tyskland, Vietnam og mange andre steder også. Dette betyr at det blir større spredning i kulturer, tradisjoner, religioner, etnisitet og språk i Norge. Folk i Norge vil altså bli mer forskjellige hverandre på mange områder ved at folk tar med seg sine identiteter som kan være ganske annerledes. Hva vil det da si å være norsk? Vil norskhet endre seg? Altså hvem kan kalle seg for norske? Er alle som har norsk statsborgerskap norske? Eller må man kunne snakke norsk? Må man ha norsk som morsmål? Må man akseptere noen verdier som for eksempel demokrati for å være norsk? Slik kan altså innvandring utfordre selve konseptet «nasjon» og «nasjonalisme».

Noen reaksjoner på dette kan være at man favner enda sterkere om nasjonalismen og et konsept om hva nasjonen er. «Favne om» betyr å knytte seg til. Altså er det mange som reagerer med en sterk nasjonalisme i møtet med globalisering og innvandring. Brexit var et uttrykk for dette. Brexit kampanjen bygde på å gå ut av EU og slik få sterkere kontroll over egen nasjon og innvandring. I Norge kan dette komme til uttrykk ved innvandringsskepsis. Altså at man er skeptisk til at folk kommer til Norge fra andre deler av verden. Dere har kanskje hørt om «Norge for nordmenn» eller «Tyskland for tyskere» eller «Ungarn for ungarere»? Dette er en klar tankegang om at nasjonalgrupper eier sine landområder, altså at Norge eies av nordmenn. Men hvem er nordmenn? Eller tyskere? Eller ungarere? Som vi har sett er dette konstruksjoner, det betyr at vi også kan endre definisjonen av ungarere, tyskere og nordmenn. Det kan altså være grunn til å være skeptiske til utsagn som «Norge for nordmenn». Hva Norge er og hva nordmenn er, er ikke faste og evige begreper.

Ekstrem nasjonalisme kan være veldig negativt. Nazismen i Tyskland på 1930- og 40-tallet er eksempel på en slik negativ nasjonalisme. Dette betydde en svært ekskluderende nasjonalisme. Bare hvite, helst blonde personer som snakka tysk var «ekte» tyskere. I tillegg førte denne nasjonalismen til en nedvurdering av andre nasjoner. Altså at Tyskland og germanske land var bedre enn for eksempel Frankrike eller Ungarn. I tillegg førte nazismen til den mest destruktive krigen i historien, andre verdenskrig. Slik nasjonalisme kan altså være svært farlig.

Man kan derimot også kritisere mer generell nasjonalisme også. Er nasjonalisme et godt svar på for eksempel klimakrisa, flykningskrisa eller økonomiske kriser? Klimaet påvirker oss alle. Dette betyr at vi ikke kan løse det på nasjonalt nivå. For å løse klimakrisa trenger vi samarbeid mellom nasjoner.

Likevel er ikke nasjonalisme bare negativt. Faktisk har nasjonalisme vært veldig viktig for å utvikle demokrati, skole og utdanning, helsesystemer, industri, infrastruktur og teknologi. Nasjonalisme er et uttrykk for hvordan mennesker klarer å knytte seg selv til ideer om fellesskap. Disse fellesskapene er konstruksjoner. Jeg kjenner ikke alle nordmenn. Faktisk har jeg bare møtt svært få av alle som kaller seg nordmenn. De aller fleste av de over fem millionene som bor i Norge er fremmede for min del. Jeg kjenner kanskje bare, la oss si, hundre personer, mer eller mindre, som kaller seg nordmenn. Likevel har vi ei gruppe mennesker, nordmenn, som organiserer seg, jobber for og bryr seg om andre nordmenn. Nasjonalisme kan altså være samlende, styrkende og organiserende. Det kan hjelpe oss å knytte bånd til fremmede. Det er derimot alltid viktig å også være kritisk til slike begreper. Ikke la nasjonalisme styre deg. Vær kritisk til det. Men ikke vær redd for å heie på Tyskland eller Nederland eller Polen eller hvor du nå kommer fra i det neste europeiske mesterskapet i fotball til sommeren.

Sannsynligvis har du dine egne tanker og refleksjoner rundt nasjonalisme og hva som er din nasjonale identitet. Jeg vil gjerne invitere dere til å kommentere noen av tankene deres på nettsida til podkasten. Dersom dere blar dere helt ned på teksten til episoden på nettstedet, er det mulig å legge til en kommentar. Det er kjekt om dere har lyst til å komme med egne tanker og refleksjoner, slik at det ikke bare blir meg som snakker. Ellers vil jeg bare, som alltid, si at dere kan kontakte med via epost. Epostadressen finner dere i deskripsjonen. Ha en fin dag videre!

49 – Nasjonalisme 49 – Nationalismus 49 – Nationalism 49 – Nacionalismo 49 – Nationalisme 49 – Nacjonalizm 49 – Nacionalismo 49 – Национализм 49 – Націоналізм

Hei! I denne episoden skal vi snakke om «nasjonalisme». Før vi gjør det vil jeg minne dere på at teksten til episoden er på nettstedet til podkasten. Dere kan også støtte podkasten på Patreon om dere har lyst til det. 1. Jeg setter veldig pris på de som allerede gjør det. I really appreciate those who already do. Eu realmente aprecio aqueles que já o fazem. Til slutt vil jeg bare si at dere fortsatt kan sende meg spørsmål til en framtidig Q&A. Finally, I just want to say that you can still send me questions for a future Q&A. Por fim, gostaria de dizer que vocês ainda podem me enviar perguntas para uma futura sessão de perguntas e respostas. Det kan handle om alt fra språklæring, norsk generelt og meninga med livet. It can be about everything from language learning, Norwegian in general and the meaning of life. Pode ser sobre tudo, desde o aprendizado de idiomas, norueguês em geral e o significado da vida. Dere kan sende spørsmål på epost eller bruke funksjonen «Suggestion box» på nettstedet. Nå, la oss snakke om nasjonalisme. Now, let's talk about nationalism.

Nasjonalisme er både en måte mennesker føler tilhørighet til et land og et «folk» og en politisk ideologi. Nationalism is both a way people feel belonging to a country and a "people" and a political ideology. O nacionalismo é tanto uma forma de as pessoas se sentirem pertencentes a um país e um "povo" quanto uma ideologia política. Å føle tilhørighet betyr å føle at man hører til noe. To feel a sense of belonging means to feel that you belong to something. Sentir-se pertencente significa sentir-se pertencente a algo. Nasjonalisme er dermed en måte folk føler at de hører til et land eller en gruppe mennesker i et land. Nationalism is thus a way in which people feel that they belong to a country or a group of people in a country. O nacionalismo é, portanto, uma forma pela qual as pessoas sentem que pertencem a um país ou a um grupo de pessoas em um país. Det kan også være en politisk ideologi. Da bruker politikere denne tilhørigheten til nasjonen til et politisk formål. Then politicians use this affiliation with the nation for a political purpose. Politycy wykorzystują następnie tę przynależność do narodu do celów politycznych. Nasjonalisme slik vi kjenner den i dag utvikla seg på slutten av 1700-tallet i Europa. Nationalism as we know it today developed at the end of the 18th century in Europe. I denne perioden var nasjonalismen viktig i utviklinga av de moderne nasjonalstatene som for eksempel Frankrike, England, Italia og Tyskland. Nasjonalismen var også viktig i utviklinga av Norge og en norsk identitet, spesielt etter vi fikk vår egen grunnlov i 1814. Nationalism was also important in the development of Norway and a Norwegian identity, especially after we got our own constitution in 1814. I denne episoden skal vi se nærmere på betydninga av nasjonalisme, både historisk og nå i dag. In this episode, we will take a closer look at the meaning of nationalism, both historically and today.

Nasjonalisme er et ganske moderne begrep. Nationalism is a fairly modern concept. Det stammer ifra slutten av 1700-tallet, blant annet med at land fokuserte mer på hva som var unikt med deres kultur og språk. It dates from the end of the 18th century, among other things with countries focusing more on what was unique about their culture and language. I Norge var det for eksempel viktig å utvikle et eget skriftspråk. In Norway, for example, it was important to develop a separate written language. Vi kunne jo ikke skrive dansk dersom vi ønska å være et eget land, en egen nasjon. We could not write Danish if we wanted to be a separate country, a separate nation. I tillegg fikk vi en egen nasjonalsang, norske folkeeventyr blei samla til ei bok, folk begynte å bruke bunad, en egen nasjonaldrakt. In addition, we got our own national anthem, Norwegian folk tales were collected into a book, people started wearing bunad, a separate national costume. Det var også på 1800-tallet at Norge fikk sitt eget flagg. It was also in the 19th century that Norway got its own flag. Før hadde vi bare brukt det samme flagget som Danmark. Before, we had only used the same flag as Denmark. Dette er eksempler på symboler med nasjonalistisk verdi. These are examples of symbols of nationalist value. Slike symboler er viktige for at folk skal få en følelse for hva Norge er. Such symbols are important for people to get a sense of what Norway is. Det norske flagget representerer Norge. The Norwegian flag represents Norway. Men hva er Norge? Symboler kan tolkes veldig ulikt alt etter hvem som tolker dem. Symbols can be interpreted very differently depending on who interprets them. Dette gjør at det er lett å samle seg om slike symboler. This makes it easy to gather around such symbols. De kan representer veldig ulike ting for folk. They can represent very different things to people.

Selv om nasjonalisme er et ganske moderne fenomen, betyr ikke det at mennesker før i tida ikke hadde følelser til hvor de kom fra. Although nationalism is a fairly modern phenomenon, it does not mean that people in the past did not have feelings about where they came from. Vi har mange historiske kilder om personer som er stole av sine hjemsteder. We have many historical sources about people who are trusted by their hometowns. I Romerriket fantes det for eksempel en sterk patriotisk følelse til imperiet. In the Roman Empire, for example, there was a strong patriotic feeling towards the empire. Det var for eksempel stor forskjell på en romer og en barbar, en ikke-romer. For example, there was a big difference between a Roman and a barbarian, a non-Roman. I antikkens Hellas var også folk veldig stolte av bystaten de kom fra. In ancient Greece, people were also very proud of the city-state they came from. Athenere hadde sterke følelser til å komme fra Athen, mens folk fra Sparta hadde lignende følelser til Sparta. Athenians had strong feelings for coming from Athens, while people from Sparta had similar feelings for Sparta. Følelser om å høre til et område og et folk ser altså ut til å være i vår menneskelige natur. Emotions of belonging to an area and a people thus seem to be in our human nature. Det er veldig menneskelig å ha følelser om tilhørighet til steder og til andre folk. It is very human to have feelings about belonging to places and to other people.

Likevel er ikke vår nasjonalisme den samme som denne historiske formen for hjemlig-patriotisme. Yet our nationalism is not the same as this historical form of domestic patriotism. Vår nasjonalisme er sterkt knytta til den moderne staten og dens institusjoner. Our nationalism is strongly linked to the modern state and its institutions. Altså, vår nasjonalisme er knytta til hvordan vi organiserer vårt samfunn. In other words, our nationalism is linked to how we organize our society. Dette er helt annerledes enn for eksempel i middelalderen. This is completely different than, for example, in the Middle Ages. I Frankrike på 1200-tallet var det et føydalsamfunn. In 13th-century France, there was a feudal society. Føydalsamfunnet betyr at adelsmenn var knytta til kongen gjennom troskapsbånd. The feudal society means that nobles were connected to the king through fidelity. Dette betyr også at landet var mye mer fragmentert og delt. This also means that the country was much more fragmented and divided. Ulike adelsmenn hadde sine områder som de styrte. Different nobles had their territories that they ruled. Frankrike var dermed ikke et samla land, slik det er i dag, men bestod av Provence, Normandie og andre områder. France was thus not a unified country, as it is today, but consisted of Provence, Normandy and other areas. Folk kjente kanskje en tilhørighet til området sitt, for eksempel Provence, og til sin adelsmann eller til kongen. People may have felt a sense of belonging to their territory, such as Provence, and to their nobleman or king. Likevel var dette ganske annerledes enn vår nasjonalisme. Yet this was quite different from our nationalism.

La oss derfor se mer på den moderne nasjonalismen. Let us therefore look more at modern nationalism. Det som er interessant med nasjonalisme er at det kan virke både samlende og splittende. What is interesting about nationalism is that it can be both unifying and divisive. Om nasjonalisme samler eller splitter er avhengig av hvem som er definert som nasjonen. Whether nationalism gathers or divides depends on who is defined as the nation. Hvem er norske? Who are Norwegian? Og hvem er ikke norske? Hvor er Norge? Where is Norway? Dette er spørsmål som kan samle og splitte. These are questions that can gather and divide. At noen er norske, betyr at det finnes noen som ikke er norske. That someone is Norwegian means that there are some who are not Norwegian. Nasjonalisme handler om å samle de som er norske, og ekskludere de som defineres som «ikke-norske». Nationalism is about gathering those who are Norwegian, and excluding those who are defined as "non-Norwegian".

Dersom vi ser historisk, har nasjonalisme virka samlende for Italia og Tyskland. If we look historically, nationalism has had a unifying effect on Italy and Germany. På begynnelsen av 1800-tallet var Tyskland delt i mange fyrstedømmer, hertugdømmer og enheter. At the beginning of the 19th century, Germany was divided into many principalities, duchies and units. Nasjonalisme var viktig i prosessen for å samle disse små enhetene til et samlet Tyskland. Nationalism was important in the process of uniting these small units into a united Germany. Dette gjorde derimot også at noen blei utelatt. However, this also meant that some were left out. For eksempel var ikke Østerrike en del av det nye Tyskland, selv om de snakka tysk og delte mye av kulturen med andre tyske stater. For example, Austria was not part of the new Germany, although they spoke German and shared much of the culture with other German states. Nasjonalismen var også viktig i samlinga av Italia. Nationalism was also important in the unification of Italy. Likevel kunne nasjonalisme også være splittende. Yet nationalism could also be divisive. På 1800-tallet var Østerrike-Ungarn et av de største landene i Europa. In the 19th century, Austria-Hungary was one of the largest countries in Europe. Dette imperiet bestod derimot av mange ulike grupper med ulike nasjonale identiteter. This empire, on the other hand, consisted of many different groups with different national identities. Folk følte seg serbiske, ungarske, tsjekkiske, østeriske og så videre. People felt Serbian, Hungarian, Czech, Austrian and so on. Østerrike-Ungarn brøt sammen og delte seg opp. Austria-Hungary collapsed and split. I dag er det som var Østerrike-Ungarn mange nye stater som for eksempel Kroatia, Serbia, Ungarn, Østerrike, Tsjekkia og Slovakia. Tyskland og Italia derimot er begge fortsatt samla. Germany and Italy, on the other hand, are both still united. Dette viser hvor kraftfullt nasjonalisme er. This shows how powerful nationalism is.

Men beskriver nasjonalisme noe som faktisk finnes? But does nationalism describe something that actually exists? Finnes det noe som heter Tyskland, Norge og Frankrike? Is there a name called Germany, Norway and France? Hva vil det si å være nordmann, tysker eller franskmann? What does it mean to be Norwegian, German or French? Nasjonalisme bygger på en samla nasjonal identitet bygd på en felles kultur, etnisitet, geografi, språk, politikk, religion, tradisjoner og historie. Nationalism is based on a common national identity built on a common culture, ethnicity, geography, language, politics, religion, traditions and history. Hva er norsk kultur? Norsk Etnisitet? Norwegian Ethnicity? Pochodzenie norweskie? Norsk geografi? Norsk språk? Norsk historie? Ingen av disse er noe som alltid har eksistert. None of these are something that has always existed. Norsk språk utvikla seg for eksempel fra et proto-germansk fellesspråk for tusenvis av år siden. Dette betyr at på et tidspunkt var svensk, dansk, norsk, engelsk, tysk og nederlandsk det samme språket. Språk endrer seg og kommer til å fortsette å endre seg. Language is changing and will continue to change. Og hva er samme språk? And what is the same language? Der jeg kommer fra snakker vi annerledes enn de gjør i Oslo, men vi sier likevel at det er samme språk. Where I come from, we speak differently than they do in Oslo, but we still say that it is the same language. Svensk er derimot et annet språk, selv om det også ligner mye på slik vi snakker. Swedish, on the other hand, is another language, although it is also very similar to the way we speak.

Hva med geografi? Norge har ikke alltid vært slik det er i dag. Norway has not always been the way it is today. For eksempel blei ikke grensene i Nord-Norge til Sverige, Finland og Russland bestemt skikkelig før på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. For example, the borders in northern Norway with Sweden, Finland and Russia were not properly determined until the end of the 18th century and the beginning of the 19th century. Før var også Jemtland, et område øst for Trondheim, en del av Norge. Before, Jemtland, an area east of Trondheim, was also part of Norway. På 1600-tallet erobra Sverige Jemtland og det er i dag en del av Sverige, de snakker svensk og føler seg svenske. Heller ikke geografien til et land er noe evig. Nor is the geography of a country eternal. På samme vis er en nasjons historie noe som kan endre seg over tid. In the same way, the history of a nation is something that can change over time. Hva slags historie en nasjon velger å definere som sin egen kan forandre seg over tid. What kind of history a nation chooses to define as its own can change over time. Er samenes historie for eksempel en del av norsk historie eller ikke? Is the history of the Sami, for example, part of Norwegian history or not?

En nasjon er altså en sosial-konstruksjon. A nation is thus a social construction. Vi i Norge har laga et konsept av hva Norge er og hva det vil si å være norsk. We in Norway have created a concept of what Norway is and what it means to be Norwegian. Dette er bygd på et konstruert konsept om en felles historie og kultur. This is built on a constructed concept of a common history and culture. Likevel betyr ikke dette at Norge ikke finnes. Nevertheless, this does not mean that Norway does not exist. Norge finnes som en sosial-konstruksjon i hodene til mennesker som kommer fra Norge og som føler seg norske. Norway exists as a social construction in the minds of people who come from Norway and who feel Norwegian. Likevel er det ikke sikkert at Norge vil være det samme som det er nå om 500år. Nevertheless, it is not certain that Norway will be the same as it is now in 500 years. Språk og kulturen vil forandre seg, og det kan godt være at den nasjonale identiteten også vil gjøre det. Language and culture will change, and it may well be that national identity will do the same. I tillegg er en nasjonal identitet bare en av identitetene vi har. In addition, a national identity is just one of the identities we have. Jeg er  for eksempel en mann, student, nordmann, podkaster og løper. I am, for example, a man, student, Norwegian, podcaster and runner.

Vi lever nå i en tidsperiode som utfordrer nasjonalismen slik vi kjenner den. We now live in a time period that challenges nationalism as we know it. Globalisering gjør at vi har mindre kontroll over vår egen politikk enn tidligere. Globalization means that we have less control over our own policies than before. Norge er for eksempel avhengig av den Europeiske Union i sin handelspolitikk. Norway, for example, is dependent on the European Union in its trade policy. EU er viktig i å forme hvordan Norges handelsnettverk og avtaler ser ut. The EU is important in shaping what Norway's trade network and agreements look like. Dette utfordrer tanken om at nasjonen bør styre seg selv. This challenges the idea that the nation should govern itself. Altså at nordmenn bør få styre hvordan Norge skal se ut. In other words, Norwegians should be allowed to control what Norway should look like. Dette kalles for nasjonal suverenitet. This is called national sovereignty. Nasjonal suverenitet har også blitt svekka av andre overnasjonale organisasjoner som verdensbanken, Parisavtalen for klima og handelsavtaler.

Globalisering utfordrer også nasjonalisme ved innvandring. Globalization also challenges nationalism through immigration. Land rundt omkring blir mer og mer multikulturelle. Countries around are becoming more and more multicultural. Hvordan påvirker dette nasjonalidentiteter? How does this affect national identities? Folk kommer til Norge fra Polen, Syria, Litauen, Somalia, England, Tyskland, Vietnam og mange andre steder også. Dette betyr at det blir større spredning i kulturer, tradisjoner, religioner, etnisitet og språk i Norge. This means that there will be a greater spread in cultures, traditions, religions, ethnicities and languages in Norway. Folk i Norge vil altså bli mer forskjellige hverandre på mange områder ved at folk tar med seg sine identiteter som kan være ganske annerledes. People in Norway will thus become more different from each other in many areas by people bringing with them their identities, which can be quite different. Hva vil det da si å være norsk? What does it mean to be Norwegian? Vil norskhet endre seg? Will Norwegianness change? Altså hvem kan kalle seg for norske? Er alle som har norsk statsborgerskap norske? Are everyone who has Norwegian citizenship Norwegian? Eller må man kunne snakke norsk? Or must one be able to speak Norwegian? Må man ha norsk som morsmål? Må man akseptere noen verdier som for eksempel demokrati for å være norsk? Do you have to accept some values such as democracy to be Norwegian? Slik kan altså innvandring utfordre selve konseptet «nasjon» og «nasjonalisme». In this way, immigration can challenge the very concept of «nation» and «nationalism». W ten sposób imigracja może podważyć samą koncepcję „narodu” i „nacjonalizmu”.

Noen reaksjoner på dette kan være at man favner enda sterkere om nasjonalismen og et konsept om hva nasjonen er. Some reactions to this may be that one embraces even stronger about nationalism and a concept of what the nation is. «Favne om» betyr å knytte seg til. "Embrace" means to join. Altså er det mange som reagerer med en sterk nasjonalisme i møtet med globalisering og innvandring. In other words, many people react with a strong nationalism in the face of globalization and immigration. Brexit var et uttrykk for dette. Brexit was an expression of this. Brexit kampanjen bygde på å gå ut av EU og slik få sterkere kontroll over egen nasjon og innvandring. The Brexit campaign was based on leaving the EU and thus gaining stronger control over one's own nation and immigration. I Norge kan dette komme til uttrykk ved innvandringsskepsis. Altså at man er skeptisk til at folk kommer til Norge fra andre deler av verden. That is, one is skeptical that people come to Norway from other parts of the world. Dere har kanskje hørt om «Norge for nordmenn» eller «Tyskland for tyskere» eller «Ungarn for ungarere»? You may have heard of "Norway for Norwegians" or "Germany for Germans" or "Hungary for Hungarians"? Dette er en klar tankegang om at nasjonalgrupper eier sine landområder, altså at Norge eies av nordmenn. This is a clear way of thinking that national groups own their lands, ie that Norway is owned by Norwegians. Men hvem er nordmenn? Eller tyskere? Or Germans? Eller ungarere? Or Hungarians? Som vi har sett er dette konstruksjoner, det betyr at vi også kan endre definisjonen av ungarere, tyskere og nordmenn. As we have seen, these are constructions, which means that we can also change the definition of Hungarians, Germans and Norwegians. Det kan altså være grunn til å være skeptiske til utsagn som «Norge for nordmenn». There may therefore be reason to be skeptical of statements such as "Norway for Norwegians". Hva Norge er og hva nordmenn er, er ikke faste og evige begreper. What Norway is and what Norwegians are are not fixed and eternal concepts.

Ekstrem nasjonalisme kan være veldig negativt. Nazismen i Tyskland på 1930- og 40-tallet er eksempel på en slik negativ nasjonalisme. Nazism in Germany in the 1930s and 1940s is an example of such negative nationalism. Dette betydde en svært ekskluderende nasjonalisme. Bare hvite, helst blonde personer som snakka tysk var «ekte» tyskere. Only white, preferably blonde people who spoke German were "real" Germans. I tillegg førte denne nasjonalismen til en nedvurdering av andre nasjoner. In addition, this nationalism led to a downgrading of other nations. Altså at Tyskland og germanske land var bedre enn for eksempel Frankrike eller Ungarn. That is, Germany and Germanic countries were better than, for example, France or Hungary. I tillegg førte nazismen til den mest destruktive krigen i historien, andre verdenskrig. Slik nasjonalisme kan altså være svært farlig. Such nationalism can therefore be very dangerous.

Man kan derimot også kritisere mer generell nasjonalisme også. On the other hand, one can also criticize more general nationalism as well. Er nasjonalisme et godt svar på for eksempel klimakrisa, flykningskrisa eller økonomiske kriser? Is nationalism a good response to, for example, the climate crisis, the refugee crisis or economic crises? Klimaet påvirker oss alle. Dette betyr at vi ikke kan løse det på nasjonalt nivå. This means that we can not solve it at the national level. For å løse klimakrisa trenger vi samarbeid mellom nasjoner.

Likevel er ikke nasjonalisme bare negativt. Yet nationalism is not just negative. Faktisk har nasjonalisme vært veldig viktig for å utvikle demokrati, skole og utdanning, helsesystemer, industri, infrastruktur og teknologi. Nasjonalisme er et uttrykk for hvordan mennesker klarer å knytte seg selv til ideer om fellesskap. Nationalism is an expression of how people manage to attach themselves to ideas of community. Disse fellesskapene er konstruksjoner. These communities are constructions. Jeg kjenner ikke alle nordmenn. I do not know all Norwegians. Faktisk har jeg bare møtt svært få av alle som kaller seg nordmenn. In fact, I have only met very few of all those who call themselves Norwegians. De aller fleste av de over fem millionene som bor i Norge er fremmede for min del. The vast majority of the more than five million people living in Norway are foreigners to me. Jeg kjenner kanskje bare, la oss si, hundre personer, mer eller mindre, som kaller seg nordmenn. I may only know, let's say, a hundred people, more or less, who call themselves Norwegians. Likevel har vi ei gruppe mennesker, nordmenn, som organiserer seg, jobber for og bryr seg om andre nordmenn. Nevertheless, we have a group of people, Norwegians, who organize, work for and care about other Norwegians. Niemniej jednak mamy grupę ludzi, Norwegów, którzy organizują się, pracują i troszczą się o innych Norwegów. Nasjonalisme kan altså være samlende, styrkende og organiserende. Nationalism can thus be unifying, strengthening and organizing. Det kan hjelpe oss å knytte bånd til fremmede. It can help us connect with strangers. Det er derimot alltid viktig å også være kritisk til slike begreper. However, it is always important to also be critical of such concepts. Jednak zawsze ważne jest, aby być również krytycznym wobec takich koncepcji. Ikke la nasjonalisme styre deg. Do not let nationalism rule you. Vær kritisk til det. Men ikke vær redd for å heie på Tyskland eller Nederland eller Polen eller hvor du nå kommer fra i det neste europeiske mesterskapet i fotball til sommeren. But do not be afraid to cheer on Germany or the Netherlands or Poland or where you are now coming from in the next European football championship this summer.

Sannsynligvis har du dine egne tanker og refleksjoner rundt nasjonalisme og hva som er din nasjonale identitet. You probably have your own thoughts and reflections about nationalism and what is your national identity. Jeg vil gjerne invitere dere til å kommentere noen av tankene deres på nettsida til podkasten. Dersom dere blar dere helt ned på teksten til episoden på nettstedet, er det mulig å legge til en kommentar. If you scroll down to the text of the episode on the website, it is possible to add a comment. Det er kjekt om dere har lyst til å komme med egne tanker og refleksjoner, slik at det ikke bare blir meg som snakker. It's nice if you want to come up with your own thoughts and reflections, so that it's not just me who speaks. Ellers vil jeg bare, som alltid, si at dere kan kontakte med via epost. Otherwise, I just want, as always, to say that you can contact via email. Epostadressen finner dere i deskripsjonen. Ha en fin dag videre!