×

We gebruiken cookies om LingQ beter te maken. Als u de website bezoekt, gaat u akkoord met onze cookiebeleid.


image

Creepy short story by Madeleine & Camilla, Del 2: Bilturen

Del 2: Bilturen

Etter en kort og hyggelig samtale bestemmer jentene seg for å sitte på med Frode, som mannen het, til hytta.

Veien de kjørte på ble smalere og smalere, og snart kom de til et skogholt.

Trærne ble tettere og tettere, solen forsvant, og skumringen var i anmarsj. «Nå begynner det å mørkne jenter, håper vi kommer fram tidsnok, mens det ennå er litt lys, for her ute er det ikke noe elektrisitet.» sa frode. «Har dere forresten reservert hytta?» utbrøt han vagt. Jorid så på ham med blanke øyne. «Nei? Måtte man det? Vi hadde bare tenkt å bo på Joralf Klumptjønn's gamle hytte.» Frode utbrøt lattermildt: «Ja, den må man reservere! Og det har jeg gjort! Akkurat den hytta også! For et sammentreff!» «men det er jo også den eneste hytta i mils omkrets, her i ingenmannsland!» Jentene ble stille, og Jorid merket en svak dunst av mose, som steg opp fra buksene til Frode. Ingen av dem kommenterte det, men Jorid bestemte seg for å utspørre Frode om bakgrunnen hans. «Hva er det egentlig du har tenkt å gjøre her helt alene?» Frode gliste og kikket bort på henne. « Jo, du skjønner, jeg studerer naturbiologi på NTNU! Jeg holder på å skrive en doktorgrad om Fjellrevens paringssyklus sett i sammenheng med fleinsoppens spredningsmønster i barskogshabitat.» Jorid åpnet enda en knapp i blusen. «Oi!» utbrøt Laila. «det var interessant du!» Jorid så stygt på Laila, som indikerte at hun ikke likte Lailas banale utsagn. Hun visste ikke hvorfor Laila oppførte seg slik, hun som pleide å være så mild. Heldigvis tok ikke Frode ironien i Lailas utsagn, og fortalte entusiastisk videre om avhandlingen sin. Etter en lang time nærmet de seg endelig, og Frodes prat stilnet av.

Skogen ble tettere og tettere, og mørket hadde allerede senket seg. Veien ble smalere, og veldig humpete. «Nå burde vi snart nærme oss en bom om jeg har kjørt riktig, han Joralf var veldig påpasselig på at ingen skulle komme seg inn på eiendommen hans. Han ansatte til og med en personlig bomvakt som nå hindrer uvedkommende inn, ja de som ikke har registrert seg naturligvis. Ja, så nå kan dere takke meg og min reservasjon frøkner!» sa Frode og gestikulerte mot bommen som åpenbarte seg i enden av veien. Frode kjørte helt bort til bommen, stoppet bilen og tutet 3 ganger. I mørket så de en lykt nærme seg, og en mørk skikkelse steg snart fram i lyset fra bilen. «Se! Der kommer Torsteinsrud! Han har nøkkelen til både bommen og hytta!» ropte Frode og skrudde av billyset. Torsteinsrud løftet lykten for å se nærmere på de nye gjestene. Han gikk mot vinduet på Jorids side av bilen, hun åpnet vinduet, og hørte gryntende lyder fra mannens indre. Jorid fikk grøsninger nedover ryggen. Frode så på mannen med et iskaldt blikk og sa: «Åpne porten, vi har reservert!» Den gamle mannen gryntet surt, og så ned i bakken. Han gikk sakte mot porten og åpnet den med en gammel, rusten nøkkel. Jorid så på hendene hans, ekle og knoklete, og tenke at han var en ekkel gammel mann. «Hvor bor han egentlig?» spurte Laila lett. «å, han bor i et lite skur inne på gårdsplassen her, han mottar støtte fra NAV for å holde denne plassen ved like. Kulturskatter vet dere, de må holdes ved like!»


Del 2: Bilturen Teil 2: Die Autofahrt Part 2: The car trip Parte 2: El viaje en coche Partie 2 : Le voyage en voiture

Etter en kort og hyggelig samtale bestemmer jentene seg for å sitte på med Frode, som mannen het, til hytta. After a short and nice conversation, the girls decide to sit on Frode, as the man called, to the cabin. Después de una breve y agradable conversación, las chicas deciden sentarse con Frode, como se llamaba al hombre, en la cabaña. Po krótkiej i miłej rozmowie dziewczyny postanawiają pojechać z Frode'em, jak nazywano mężczyznę, do chaty.

Veien de kjørte på ble smalere og smalere, og snart kom de til et skogholt. The road they drove became narrower and narrower, and soon they came to a forest cave. El camino por el que conducían se hacía cada vez más angosto, y pronto llegaron a un bosque.

Trærne ble tettere og tettere, solen forsvant, og skumringen var i anmarsj. The trees became denser and denser, the sun disappeared, and the twilight was in check. Los árboles se hicieron cada vez más densos, el sol desapareció y se acercaba el crepúsculo. «Nå begynner det å mørkne jenter, håper vi kommer fram tidsnok, mens det ennå er litt lys, for her ute er det ikke noe elektrisitet.» sa frode. "Now it's starting to darken girls, hoping we'll arrive in a timely manner, while there's still some light, because there's no electricity here." Said frown. "Ahora se pone más oscuro chicas, esperamos llegar a tiempo, mientras todavía hay un poco de luz, porque aquí afuera no hay electricidad". así que frode. «Har dere forresten reservert hytta?» utbrøt han vagt. "Have you still reserved the cabin?" He exclaimed vigilantly. "Por cierto, ¿ha reservado la cabaña?" exclamó vagamente. Jorid så på ham med blanke øyne. Jorid looked at him with white eyes. Jorid lo miró con ojos brillantes. «Nei? "No? Måtte man det? Could it be? ¿Tenias que? Vi hadde bare tenkt å bo på Joralf Klumptjønn’s gamle hytte.» Frode utbrøt lattermildt: «Ja, den må man reservere! We only intended to stay at Joralf Klumptjønn's old cabin. " Frode exclaimed with a laugh: "Yes, you have to reserve it! Solo pretendíamos quedarnos en la vieja cabaña de Joralf Klumptjønn ". Frode exclamó riendo: "¡Sí, tienes que reservarlo! Og det har jeg gjort! And I have done that! ¡Y lo hice! Akkurat den hytta også! Just that cabin too! ¡Exactamente esa cabaña también! For et sammentreff!» «men det er jo også den eneste hytta i mils omkrets, her i ingenmannsland!» Jentene ble stille, og Jorid merket en svak dunst av mose, som steg opp fra buksene til Frode. For a coincidence! "" But it is also the only hut in miles around, here in no-man's land! "The girls became silent, and Jorid noticed a slight fog of moss, which rose from Frode's pants. ¡Qué casualidad!" "¡Pero también es la única cabaña dentro de una milla, aquí en tierra de nadie!" Las chicas se callaron y Jorid notó una leve neblina de musgo que se elevaba de los pantalones de Frode. Ingen av dem kommenterte det, men Jorid bestemte seg for å utspørre Frode om bakgrunnen hans. None of them commented, but Jorid decided to ask Frode about his background. Ninguno de ellos comentó, pero Jorid decidió preguntarle a Frode sobre sus antecedentes. «Hva er det egentlig du har tenkt å gjøre her helt alene?» Frode gliste og kikket bort på henne. "What are you really going to do here alone?" Frode glanced at her. "¿Qué vas a hacer exactamente aquí solo?" Frode sonrió y la miró. « Jo, du skjønner, jeg studerer naturbiologi på NTNU! «Yes, you see, I study natural biology at NTNU! «¡Sí, ya ves, estudio biología natural en NTNU! Jeg holder på å skrive en doktorgrad om Fjellrevens paringssyklus sett i sammenheng med fleinsoppens spredningsmønster i barskogshabitat.» Jorid åpnet enda en knapp i blusen. I am writing a doctorate on the Fjellrevens mating cycle seen in the context of the spawning pattern of the fleece soup in coniferous forest habitat. ”Jorid opened another button in the blouse. Estoy escribiendo una tesis doctoral sobre el ciclo de apareamiento de Fjellreven visto en relación con el patrón de propagación del hongo flein en el hábitat del bosque de coníferas ". Jorid abrió otro botón de su blusa. «Oi!» utbrøt Laila. "Oi!" exclaimed Laila. "¡Oi!" exclamó Laila. «det var interessant du!» Jorid så stygt på Laila, som indikerte at hun ikke likte Lailas banale utsagn. "It was interesting you!" Jorid looked ugly at Laila, indicating that she didn't like Laila's banal statement. "¡Fue interesante para ti!" Jorid miró feo a Laila, quien indicó que no le gustaba la declaración banal de Laila. Hun visste ikke hvorfor Laila oppførte seg slik, hun som pleide å være så mild. She didn't know why Laila behaved like that, she used to be so gentle. No sabía por qué Laila se comportaba así, ella que solía ser tan gentil. Heldigvis tok ikke Frode ironien i Lailas utsagn, og fortalte entusiastisk videre om avhandlingen sin. Fortunately, Frode did not take the irony in Laila's statement, and enthusiastically told further about his dissertation. Afortunadamente, Frode no tomó la ironía en la declaración de Laila y con entusiasmo contó más sobre su disertación. Etter en lang time nærmet de seg endelig, og Frodes prat stilnet av. After a long hour they finally approached, and Frode's talk quieted off. Después de una larga hora, finalmente se acercaron y la conversación de Frode disminuyó.

Skogen ble tettere og tettere, og mørket hadde allerede senket seg. The forest became denser and denser, and the darkness had already sunk. Veien ble smalere, og veldig humpete. The road became narrower and very bumpy. «Nå burde vi snart nærme oss en bom om jeg har kjørt riktig, han Joralf var veldig påpasselig på at ingen skulle komme seg inn på eiendommen hans. "Now we should soon approach a boom if I have driven properly, he Joralf was very careful that no one would get into his property. "Ahora deberíamos acercarnos pronto a una barrera si he conducido correctamente, Joralf tuvo mucho cuidado de que nadie entrara en su propiedad. Han ansatte til og med en personlig bomvakt som nå hindrer uvedkommende inn, ja de som ikke har registrert seg naturligvis. He even employs a personal guard who now prevents unauthorized persons, even those who have not registered naturally. Ja, så nå kan dere takke meg og min reservasjon frøkner!» sa Frode og gestikulerte mot bommen som åpenbarte seg i enden av veien. Yes, so now you can thank me and my reservation begs! "Frode said and gestured against the boom that appeared at the end of the road. Frode kjørte helt bort til bommen, stoppet bilen og tutet 3 ganger. Frode drove all the way to the boom, stopped the car and whipped 3 times. I mørket så de en lykt nærme seg, og en mørk skikkelse steg snart fram i lyset fra bilen. In the dark they saw a lantern approaching, and a dark figure soon emerged in the light of the car. «Se! "See! Der kommer Torsteinsrud! There comes Torsteinsrud! Han har nøkkelen til både bommen og hytta!» ropte Frode og skrudde av billyset. He has the key to both the boom and the cabin! "Frode shouted and turned off the car light. Torsteinsrud løftet lykten for å se nærmere på de nye gjestene. Torsteinsrud lifted the lantern to take a closer look at the new guests. Han gikk mot vinduet på Jorids side av bilen, hun åpnet vinduet, og hørte gryntende lyder fra mannens indre. He walked toward the window of Jorid's side of the car, she opened the window, and heard grunting sounds from the man's interior. Jorid fikk grøsninger nedover ryggen. Jorid got grasses down his back. Jorid se estremeció por su espalda. Frode så på mannen med et iskaldt blikk og sa: «Åpne porten, vi har reservert!» Den gamle mannen gryntet surt, og så ned i bakken. Frode looked at the man with an ice-cold look and said, "Open the gate, we have reserved!" The old man grunted sour, and looked down into the ground. Han gikk sakte mot porten og åpnet den med en gammel, rusten nøkkel. He walked slowly towards the gate and opened it with an old, rusty key. Jorid så på hendene hans, ekle og knoklete, og tenke at han var en ekkel gammel mann. Jorid looked at his hands, nasty and bony, thinking that he was a nasty old man. «Hvor bor han egentlig?» spurte Laila lett. "Where does he really live?" Laila asked easily. «å, han bor i et lite skur inne på gårdsplassen her, han mottar støtte fra NAV for å holde denne plassen ved like. "Oh, he lives in a little shed inside the courtyard here, he receives support from the NAV to keep this place alike. Kulturskatter vet dere, de må holdes ved like!» You know cultural treasures, they must be kept alive! "