×

We gebruiken cookies om LingQ beter te maken. Als u de website bezoekt, gaat u akkoord met onze cookiebeleid.

image

Norsk musikk med Odd Børretzen

Norsk musikk med Odd Børretzen

Jeg hater måker av Odd Børretzen

Jeg vil si noe om mitt forhold til måker.

Jeg hater måker.

Ikke hele tiden naturligvis, når de flagrer på himmelen som hvitt papir eller flyter stille på det blanke vannet og likner vakre badedyr av plastikk. Da er de en naturlig del av sommerens bilde og man tenker ikke mye på dem verken med hat eller kjærlighet.

Men når åpner kjeften og skriker som syke sjeler kan man se helt ned i deres blodige skamløse innvoller.

Hvis en måke har fått tak på et fiskehue eller en tarm eller noe annet svineri og flyr avgårde med dette i nebbet da kaster de andre måkene over henne og “skal ha skal ha!”, og resultatet blir at gørret detter i vannet og synker og ingen av dem får noe glede av griseriet.

Måkene eier ikke samfunnssans, “skal ha skal ha!”.

Jeg tør ikke tenke på hvilket parti de ville stemt på om de hadde stemmerett. Og under sånne forhold tenker jeg at jeg er glad jeg ikke kjenner en måke personlig, sånn at jeg måtte oppføre meg nogenlunde høffelig mot vedkommende. Jeg ville ikke hatt en måke om du gav meg en. Hvis du ville gi meg en fugl og jeg kunne velge, ville jeg ha sagt; gi meg en kelner som kvitrer med glassene, som svever mellom bordene, eller kommer tassende, mot meg.

Måker, er jo kjent for å holde sammen i par visstnok hele livet, de er kjent for å være trofaste mot sin parter og det synes vi jo er så sympatisk.

Men jeg vet ikke jeg. hvis jeg hadde vært gift med en skrikende “skal ha skal ha!” innvoldsetende, fiskeluktende partner uansett hvor trofast hun hadde vært da hadde jeg kanskje tenkt at det var like bra om hun fant en annen. Nei, gi meg en kone som smiler med tennene, som står på stasjonen, og glad kommer rennende - mot meg.

Jeg mener som står på stasjonen og venter når jeg kommer med toget fra Oslo eller hvor jeg har vært, jeg har sett en søndag i Lillesand havn, jeg har sett det mange ganger, men også en søndag i Lillessand havn så jeg en gang to måker som forsøkte å voldta en plastkanne som lå og fløt ute mellom bryggene midt i kirketiden med barn tilstede, Måker oppfører seg som dyr noen ganger.

Og som sagt, ganske ofte hater jeg måker. Nei, gi meg en due, som purrer mot maken sin, som åpner sitt hjerte med ømhet og nakent sinn.

Jeg hater måker.

Men det er mange ting jeg elsker, og lenge hadde jeg det sånn at når jeg møtte folk som framgikk dem ikke hatet eller elsket det samme som meg, da tenkte jeg at de måtte være litt gærne, og jeg tror mange har det sånn ennå. Ikkerøykere for eksempel som oppdrar sine barn til ekle små tyggegummiluktende moralister, som går gjennom den eneste røykekupeen på toget og sier “æsj det lukter røyk her røyk er farlig for kreften.” Jeg tror at ikkerøykende mener at annerledes tenkene burde reise til Spania. Som sagt jeg hater måker, av ovennevnte grunner.

Men hvis jeg møter en som elsker måker, eller som synes at akkurat måker er som frihetens hvite lys på himmelen eller som elsker måker fordi han synes måker er selvstendighetens og ærlighetens stemme i en forløyet verden oppå sørtlandet.

Eller hvis jeg møter en som elsker måker og sier det. Eller hvis jeg møter en ikkerøyker som mener at røykere ikke bør ha adgang til offentlig sykehus eller offentlig jernbane, men løpe etter for eksempel vestfoldbanen. da skal jeg forsøke og se på vedkommende med forståelse, men lett blir det ikke.

Nei, gi meg en due som purrer mot maken sin, som åpner sitt hjerte med ømhet og nakent sinn.

Gi meg en kelner som kvitrer med glassene, som flyr mellom bordene og kommer tassende. Gi meg en kone som smiler med tennene, som star på stasjonen og glad kommer rennende - mot meg.


Norsk musikk med Odd Børretzen Norwegische Musik mit Odd Børretzen Norwegian music with Odd Børretzen Musique norvégienne avec Odd Børretzen Норвежская музыка с Оддом Бёрретценом

Jeg hater måker av Odd Børretzen I hate seagulls by Odd Børretzen

Jeg vil si noe om mitt forhold til måker. I want to say something about my relationship with gulls.

Jeg hater måker.

Ikke hele tiden naturligvis, når de flagrer på himmelen som hvitt papir eller flyter stille på det blanke vannet og likner vakre badedyr av plastikk. Not all the time, of course, when they flutter in the sky like white paper or float quietly on the shiny water and resemble beautiful plastic bathing toys. Da er de en naturlig del av sommerens bilde og man tenker ikke mye på dem verken med hat eller kjærlighet. Then they are a natural part of the summer's picture and one does not think much about them either with hatred or love.

Men når åpner kjeften og skriker som syke sjeler kan man se helt ned i deres blodige skamløse innvoller. But when opening the jaw and screaming like sick souls, one can look right down into their bloody shameless bowels.

Hvis en måke har fått tak på et fiskehue eller en tarm eller noe annet svineri  og flyr avgårde med dette i nebbet da kaster de andre måkene over henne og “skal ha skal ha!”, og resultatet blir at gørret detter i vannet og synker og ingen av dem får noe glede av griseriet. If a seagull has got hold of a fishing hat or a bowel or some other swine and flies off with this in the beak then the other gulls throw over her and "shall have!" none of them get any pleasure from the piglet.

Måkene eier ikke samfunnssans, “skal ha skal ha!”. The gulls do not own the sense of community, "shall have!"

Jeg tør ikke tenke på hvilket parti de ville stemt på om de hadde stemmerett. I dare not think about which party they would vote for if they had voting rights. Og under sånne forhold tenker jeg at jeg er glad jeg ikke kjenner en måke personlig, sånn at jeg måtte oppføre meg nogenlunde høffelig mot vedkommende. And under such circumstances, I think I'm glad I don't know a gull personally, so I had to behave fairly politely towards him. Jeg ville ikke hatt en måke om du gav meg en. I wouldn't have had a seagull if you gave me one. Hvis du ville gi meg en fugl og jeg kunne velge, ville jeg ha sagt; gi meg en kelner som kvitrer med glassene, som svever mellom bordene, eller kommer tassende, mot meg. If you wanted to give me a bird and I could choose, I would have said; Give me a waiter who chirps with the glasses, hovering between the tables, or coming tapping, towards me.

Måker, er jo kjent for å holde sammen i par visstnok hele livet, de er kjent for å være trofaste mot sin parter og det synes vi jo er så sympatisk. Seagulls, after all, are known for keeping together in pairs, apparently throughout their lives, they are known to be faithful to their parties and we think that is so sympathetic.

Men jeg vet ikke jeg. But I don't know. hvis jeg hadde vært gift med en skrikende “skal ha skal ha!” innvoldsetende, fiskeluktende partner uansett hvor trofast hun hadde vært da hadde jeg kanskje tenkt at det var like bra om hun fant en annen. If I had been married to a screaming "should have!" compelling, fish-smelling partner no matter how faithful she had been then I might have thought it was just as good if she found another. Nei, gi meg en kone som smiler med tennene, som står på stasjonen, og glad kommer rennende - mot meg. No, give me a wife who smiles with her teeth, standing on the drive, and gladly comes running - towards me.

Jeg mener som står på stasjonen og venter når jeg kommer med toget fra Oslo eller hvor jeg har vært, jeg har sett en søndag i Lillesand havn, jeg har sett det mange ganger, men også en søndag i Lillessand havn så jeg en gang to måker som forsøkte å voldta en plastkanne som lå og fløt ute mellom bryggene midt i kirketiden med barn tilstede, Måker oppfører seg som dyr noen ganger. I mean standing at the station waiting when I come by train from Oslo or where I have been, I have seen a Sunday in Lillesand harbor, I have seen it many times, but also a Sunday in Lillessand harbor I once saw two seagulls who tried to rape a plastic can that lay floating out between the quays in the middle of church time with children present, Monkeys sometimes behave like animals.

Og som sagt, ganske ofte hater jeg måker. And as I said, I often hate seagulls. Nei, gi meg en due, som purrer mot maken sin, som åpner sitt hjerte med ømhet og nakent sinn. No, give me a dove, which dries against her husband, who opens her heart with tenderness and naked mind.

Jeg hater måker. I hate seagulls.

Men det er mange ting jeg elsker, og lenge hadde jeg det sånn at når jeg møtte folk som framgikk dem ikke hatet eller elsket det samme som meg, da tenkte jeg at de måtte være litt gærne, og jeg tror mange har det sånn ennå. But there are many things I love, and for a long time I had it so that when I met people who didn't show them hated or loved the same as me, then I thought they had to be a little yeast, and I think many people still have it like that. Ikkerøykere for eksempel som oppdrar sine barn til ekle små tyggegummiluktende moralister, som går gjennom den eneste røykekupeen på toget og sier “æsj det lukter røyk her røyk er farlig for kreften.” Jeg tror at ikkerøykende mener at annerledes tenkene burde reise til Spania. Non-smokers, for example, who raise their children to nasty little chewing gum-smelling moralists, who go through the only smoking cabinet on the train and say "yeah it smells like smoke here is dangerous to the cancer." Som sagt jeg hater måker, av ovennevnte grunner. That said I hate seagulls for the reasons mentioned above.

Men hvis jeg møter en som elsker måker, eller som synes at akkurat måker er som frihetens hvite lys på himmelen eller som elsker måker fordi han synes måker er selvstendighetens og ærlighetens stemme i en forløyet verden oppå sørtlandet. But if I meet someone who loves seagulls, or who thinks just seagulls are like the white light of freedom in the sky or who loves seagulls because he thinks seagulls are the voice of independence and honesty in an extended world on top of the South.

Eller hvis jeg møter en som elsker måker og sier det. Or if I meet someone who loves seagulls and says so. Eller hvis jeg møter en ikkerøyker som mener at røykere ikke bør ha adgang til offentlig sykehus eller offentlig jernbane, men løpe etter for eksempel vestfoldbanen. Or if I meet a non-smoker who believes that smokers should not have access to a public hospital or public railway, but run after, for example, the vestfold path. da skal jeg forsøke og se på vedkommende med forståelse, men lett blir det ikke. then I will try and look at the person with understanding, but easily it will not.

Nei, gi meg en due som purrer mot maken sin, som åpner sitt hjerte med ømhet og nakent sinn. No, give me a dove that dries against her husband, who opens her heart with tenderness and naked mind.

Gi meg en kelner som kvitrer med glassene, som flyr mellom bordene og kommer tassende. Give me a waiter who chirps with the glasses, flying between the tables and coming tapping. Gi meg en kone som smiler med tennene, som star på stasjonen og glad kommer rennende - mot meg. Give me a wife who smiles with her teeth, staring at the station and happy running - towards me.