×

우리는 LingQ를 개선하기 위해서 쿠키를 사용합니다. 사이트를 방문함으로써 당신은 동의합니다 쿠키 정책.


image

Norsk for Beginners, Season One in Native Norwegian Speed (1)

Season One in Native Norwegian Speed (1)

1.1 – Det norske språket Norsk blir snakka av fem millioner. Fem millioner mennesker snakker norsk. Det er ikke så mange. Det finnes mange språk som er større enn norsk. Norsk er et lite språk sammenligna med kinesisk, engelsk og spansk. Likevel er norsk et stort språk sammenligna med alle språkene i verden. Det finnes over 3000 språk i verden. Norsk er blant de 200 største språkene i verden. Mange språk er altså mindre enn norsk.

Hvor snakker man norsk? Nesten alle som snakker norsk bor i Norge. I Norge bor det litt over 5 millioner mennesker. Størsteparten av dem snakker norsk. De aller fleste i Norge snakker altså norsk. Det er ikke mange utenfor Norge som snakker norsk, i hvert fall ikke som morsmål. Morsmål er det samme som førstespråk. Det betyr det språket man vokser opp med. Jeg vokste opp med norsk som morsmål. Mine foreldre snakka norsk til meg da jeg var baby. Jeg lærte norsk mens jeg var liten. Norsk er altså morsmålet mitt.

Norsk er i den indo-europeiske språkfamilien. Norsk er et indo-europeisk språk. Den indo-europeiske språkfamilien er en familie av språk som er i slekt med hverandre. De indo-europeiske språkene ligner på hverandre. De fleste språkene i Europa er indo-europeiske språk. For eksempel er russisk, spansk og engelsk alle indo-europeiske språk. Innenfor den indo-europeiske språkfamilien finnes det greiner med språk. Det indo-europeiske språktreet består av flere språk-greiner, altså språkgrupper.

Norsk er en del av den germanske språkgreina. Engelsk, tysk, nederlandsk, svensk og dansk er også germanske språk. Disse språkene er altså nært i slekt med hverandre. Norsk har mange likheter med engelsk, tysk, nederlandsk og de andre germanske språkene. Norsk er likest svensk og dansk. Svensk og dansk er likere norsk enn engelsk, tysk og nederlandsk. Sverige og Danmark ligger nærmere Norge enn Tyskland, Nederland og England. Dette gjør at norsk er likere dansk og svensk. I tillegg er norsk et nord-germansk språk, og det er også svensk og dansk. Norsk, svensk og dansk kom alle ifra norrønt. Norrønt var det språket vikingene snakka i Norge, Danmark og Sverige for tusen år siden. Norsk, svensk og dansk utvikla seg fra norrønt.

1.2 – Historien til det norske språket Norsk har ikke alltid vært norsk. Det vil si, norsk har ikke alltid vært slik det er i dag. Norsk har forandra seg mye i løpet av historien. Folk snakka veldig annerledes i Norge for tusen år siden. For tusen år siden snakka de norrønt i Norge. Norrønt er bestefaren til norsk. Men hva var før norrønt? Norrønt utvikla seg fra et felles germansk språk. For flere tusen år siden var alle de moderne germanske språkene et fellesspråk. Nederlandsk, tysk, engelsk, svensk, dansk og norsk var alle det samme språket for tusenvis av år siden.

Hva skjedde? Hvorfor snakker vi ikke det samme språket lenger? Hvorfor snakker de annerledes i Tyskland og Nederland og Danmark og Norge? Det som skjedde var at menneskene som snakka germansk for tusenvis av år siden flytta til ulike land. De germanske gruppene flytta til ulike deler av Europa. Noen flytta til Tyskland, noen til England, noen til Sverige og noen til Norge. I løpet av en lang periode begynte disse gruppene å snakke ulikt hverandre. Forskjellige språk utvikla seg i landene.

Norsk, svensk og dansk kommer fra norrønt. Norrønt var språket til de germansk-snakkende menneskene som flytta til Skandinavia. Før snakka folk i Danmark, Norge og Sverige det samme språket, norrønt. Etter hvert begynte også disse å forandre seg. Norrønt blei til svensk, dansk og norsk. Vikingene spredde også norrønt til England, Irland, deler av Russland, Grønland, Island og Færøyene. Norrønt overlevde ikke i England, Irland, Russland eller på Grønland. Norrønt overlevde derimot på Island og på Færøyene. Norrønten på Island og Færøyene utvikla seg til de moderne språkene islandsk og færøysk. Både islandsk og færøysk kommer fra norrønt.

Norrønten i Norge utvikla seg til norsk. Moderne norsk er derimot veldig ulikt norrønt. Norsk har forandra seg mye på tusen år. Grammatikken er ganske annerledes på norsk i dag sammenligna med norrønt for tusen år siden. Det er interessant å vite at fra et så forskjellig språk, kom den norsken vi snakker i dag. Språk forandrer seg mye på tusen år. Jeg lurer på hvordan norsk vil se ut om tusen år? Hvordan ser norsk ut i år 3000?

1.3 – Dialekter på norsk: Norsk er et språk med mange dialekter. Ei dialekt er en annen måte å snakke på. Ulike dialekter har ofte litt ulik uttale, ord og grammatikk. I Norge er det mange dialekter, men vi kan dele dem inn i noen hovedkategorier. På norsk finnes det fem hovedkategorier for dialekter: Vestnorsk, østnorsk, sørnorsk, midtnorsk og nordnorsk. Jeg snakker østnorsk nå. Bokmål er nærmest østnorsk. I Oslo snakker de østnorsk.

Noen dialekter er likere nynorsk enn bokmål. Mange dialekter vest i Norge ligner mer på nynorsk enn på bokmål. Nynorsk og bokmål er to ulike måter å skrive norsk på. Bokmål er likere østnorsk, mens nynorsk er likere vestnorsk.

Hvorfor finnes det så mange dialekter i Norge? Norge er et langt land med mye natur. Det er langt fra sør til nord i Norge. I tillegg er det mange fjell og fjorder. Fjell og fjorder gjør at mennesker i Norge har vært skilt fra hverandre. Geografiske hindringer som fjell og fjorder har ført til at folk i Norge har utvikla ulike varianter av norsk.

I Norge har dialektene høy status. Dialektene i Norge har høy prestisje. For eksempel er det vanlig å høre ulike dialekter på TV og radio. På TV og radio snakker de dialekter fra hele landet. Det er helt vanlig å høre sørlandsk, vestlandsk, østlandsk, midtnorsk og nordnorsk på TV og radio i Norge. Politikerne i Norge snakker også sin dialekt. Politikere fra Bergen snakker bergensk. Statsministeren i Norge, Erna Solberg, snakker bergensk siden hun kommer fra Bergen.

Noen dialekter er vanskelige å forstå. Dialekter er kanskje det vanskeligste med å lære norsk. Hvordan kan man lære å forstå de norske dialektene? For å forstå dialektene, er det viktig å høre på mye norsk. Det er også viktig å høre på mange forskjellige måter å snakke norsk på. Å forstå ulike dialekter kan være vanskelig i begynnelsen, men det blir lettere etter hvert. Ikke vær redd for dialektene. Jeg synes det er fint at norsk har så mange dialekter. Det gjør norsk til et spennende språk å lære.

1.4 – Bokmål og nynorsk I: Hvorfor to norske skriftspråk? Det er to måter å skrive norsk på: Bokmål og nynorsk. Bokmål og nynorsk er to ulike skriftstandarder av samme språk. Både bokmål og nynorsk er norsk, men det er to litt ulike måter å skrive norsk på. Folk snakker ikke bokmål eller nynorsk. I Norge snakker vi dialekt, ikke nynorsk eller bokmål. Likevel er det noen dialekter som er nærmere bokmål, noen dialekter som er nærmere nynorsk og noen har litt av begge. Mange dialekter øst i Norge er nærmere bokmål. Dialekten i Oslo er veldig lik bokmål. Mange dialekter vest i Norge er mer like nynorsk.

Men hvorfor finnes det to skriftspråk på norsk? Hvorfor er det to ulike måter å skrive norsk på? Grunnen til at vi har to skriftspråk i Norge er at Norge var i en union med Danmark før. Norge var i en union med Danmark. Danmark herska over Norge siden 1400-tallet. På 1400-tallet begynte man i Norge å skrive dansk i stedet for norsk. Norske bøker og tekster fra denne perioden er på dansk. Nordmenn skreiv dansk siden Norge var i en union med Danmark fra 1400-tallet til 1814. I 1814 blei Norge selvstendig. Norge fikk sin egen grunnlov i 1814. Norge blei endelig et skikkelig land igjen.

På 1800-tallet ønska ikke nordmenn å skrive dansk lenger. I Norge ville man skrive på norsk. Men hvordan skreiv man på norsk? I denne perioden fantes det ikke et norsk skriftspråk. Nordmenn hadde skrevet dansk i 400år. Helt fra 1400-tallet hadde nordmenn skrevet på dansk. Bokmål og nynorsk fantes ikke ennå. Norsk var bare et talespråk. Folk snakka norsk, men det var ikke mulig å skrive det. På 1800-tallet ønska nordmenn å skrive norsk, ikke dansk lenger.

Men hvordan skulle man lage et nytt skriftspråk? Hvordan skulle man skrive norsk? Noen mente at man måtte lage et norsk skriftspråk basert på dialektene i Norge. Slik folk snakka i Norge burde være fundamentet for et nytt norsk skriftspråk. En annen gruppe mente at det var bedre å basere et nytt norsk skriftspråk på dansk. Vi skreiv allerede dansk nå. Var det ikke lettere å bare gjøre dansken mer norsk? Norsk og dansk er ganske like hverandre. Denne gruppa mente at det var best å basere et nytt norsk skriftspråk på det danske skriftspråket.

Begge disse gruppene laga sine egne skriftspråk. Ivar Aasen laga et skriftspråk basert på norske dialekter. Det norske skriftspråket basert på dialekter heter i dag nynorsk. Nynorsk blei laga med utgangspunkt i norske dialekter. Den andre gruppa konstruerte et skriftspråk basert på dansk. Det danske skriftspråket blei gjort mer norsk over tid. Dette førte til bokmål. Bokmål oppstod via dansk. Dette er grunnen til at vi har to skriftspråk i Norge. På 1800-tallet blei ikke folk enige i hvordan man skulle lage et nytt norsk skriftspråk. Det førte til to nye skriftspråk. Norsk kan derfor skrives på to ulike måter i dag: Nynorsk og bokmål.

1.5 – Bokmål og nynorsk – situasjonen I dag Det er mulig å skrive norsk på to ulike måter. Norsk kan skrives på bokmål eller på nynorsk. Både bokmål og nynorsk er norsk. Det er to ulike måter å skrive norsk på. Men hvilken av dem er størst? Hvilken bør du lære deg? Bokmål er størst. 90% av alle i Norge har bokmål som sitt hovedmål. Hovedmål er det skriftspråket man bruker mest. 90% i Norge bruker bokmål. Det betyr at bare 10% i Norge har nynorsk som sitt hovedmål. 10% bruker nynorsk i Norge.

Siden det er vanligere å skrive bokmål, er det mest materiale på bokmål. De fleste lærebøkene på norsk er på bokmål. Det norske treet på Duolingo er på bokmål. Jeg anbefaler dere derfor å lære dere bokmål. Det er lurt å først lære bokmål. Dere kan heller lære dere nynorsk etter dere har lært bokmål.

Er det bare 10% i Norge som kan nynorsk? Nei, alle i Norge lærer å skrive både nynorsk og bokmål. På skolen lærer alle å skrive bokmål og nynorsk. På skolen velger vi et hovedmål som må være bokmål eller nynorsk. Hovedmål betyr det foretrukne skriftspråket. Hovedmålet er det skriftspråket man ønsker å bruke mest. Selv om man velger bokmål som hovedmål, må man lære seg nynorsk på skolen. Dette gjelder også for de som har nynorsk som hovedmål. De som har nynorsk som hovedmål må også lære seg bokmål. Alle i Norge kan altså skrive både nynorsk og bokmål.

Mitt hovedmål er nynorsk, men jeg har skrevet dette på bokmål. Jeg snakker bokmål nå siden jeg tror det er viktigst at dere lærer dere bokmål først. Bokmål er vanligere enn nynorsk. Men jeg har nynorsk som hovedmål. På skolen skreiv jeg mest på nynorsk. I dag er jeg like god til å skrive både nynorsk og bokmål. Jeg kan bokmål like godt som nynorsk siden det er så mye i Norge som er skrevet på bokmål. Mange aviser og bøker er skrevet på bokmål.

Mange som har bokmål som hovedmål synes nynorsk er vanskelig. Nynorsk er sjeldnere enn bokmål. Det gjør at folk som har bokmål som hovedmål ofte lærer seg dårligere nynorsk enn bokmål. De skriver ikke like bra på nynorsk som på bokmål. Kanskje var jeg heldig som lærte meg nynorsk fra jeg var liten?

1.6 – Læremateriell Mange av dere bruker sikkert allerede Duolingo til å lære norsk. Duolingo er et program til å lære ulike språk. Det er mulig å lære norsk med Duolingo. I denne episoden skal jeg gi dere noen forslag til annet materiale dere kan bruke til å lære norsk. Jeg skal gi dere noen eksempler på materiale dere kan bruke til å lære norsk utenom Duolingo.

Det er lurt å kjøpe ei bok. Det finnes mange bøker for å lære norsk. «The Mystery of Nils» er et eksempel. Det er en bok for å lære norsk. Man kan gå inn på nettstedet og lese de første kapitlene gratis. Andre bøker dere kan bruke er «På vei» eller «Ny i Norge». I tillegg til ei bok kan man bruke gratiskurset til NTNU. Kurset til NTNU ligger på internett. Det er et onlinekurs. Oppbygningen til kurset ligner mye på ei lærebok med små tekster og litt grammatikk.

Det er viktig å lære ord i begynnelsen. Å bygge ordforrådet er essensielt. Jeg anbefaler å bruke Anki. Anki er et program for å lage memoreringskort. Man må lage kortene selv, men det er en god måte å lære nye ord på. Jeg vil anbefale å bruke Anki-kortene til Fluent Forever. Jeg legger ved ei lenke i deskripsjonen. Et alternativ til Anki er Memrise. På Memrise kan man bruke kort som folk allerede har laga. Jeg vil anbefale dere å lage kortene selv. Uansett er det viktig å fokusere på å lære ord i begynnelsen.

På YouTube finnes det mange ressurser. Jeg har hørt mye bra om Norsklærer Karense. Dere kjenner sikkert til henne allerede. Hun snakker mye om grammatikk og det norske språket. Hun snakker bare norsk, men hun snakker sakte og forklarer ord og uttrykk.

Klar Tale er ei avis på internett. Den er ment for folk som lærer norsk. Her kan dere lese nyheter på enkel norsk. Mange av nyhetssakene handler om Norge. Det er en god måte å lære litt om Norge også. Klar Tale har også en podkast.

På Italki kan dere finne norsklærere som tilbyr onlinetimer. Noen er av lærerne er profesjonelle, mens noen er bare privatpersoner som kan norsk. Det koster litt penger, men det er ikke veldig dyrt. Mange av lærerne tilbyr en prøvetime gratis. Kanskje kan dere prøve det og se om dere liker det?

Det er viktig å finne ei god ordbok slik at dere kan sjekke ord. Jeg bruker Språkrådet sin ordbok selv. Der kan dere sjekke ord på både bokmål og nynorsk. I tillegg kan dere sjekke hvordan dere skal bøye verb og substantiv. Ordboka er nok den beste på norsk. Men den er bare på norsk. Det er sikkert lurt å finne ei ordbok på engelsk og norsk i tillegg.

1.7 – Hvorfor lære norsk? Hvorfor lære norsk? Hvorfor lære et språk snakket av fem millioner mennesker? Kanskje du har hørt at norsk er et lett språk å lære? Dersom du har begynt å lære norsk fordi det er lett tror jeg ikke det er noe poeng i å fortsette. Til og med lette språk er vanskelige å lære. Jeg tror ikke at å lære et språk fordi det er lett er en god motivasjon. Men hva er en god motivasjon for å lære norsk?

Om du skal flytte til Norge eller allerede bor i Norge må du lære norsk. Mange nordmenn snakker bra engelsk, men det er ikke alle som er like komfortable med å snakke engelsk. Det er ikke alle nordmenn som liker å snakke engelsk. For å bli skikkelig kjent med nordmenn i Norge er det lurt å kunne norsk. Det er mye lettere å få norske venner dersom man kan norsk. Dersom det er flere nordmenn i ei gruppe, vil de nok snakke norsk. Da er det viktig at du kan norsk. I tillegg er det mange arbeidsplasser som krever at de som søker på jobben kan norsk. Mange jobber krever at man kan norsk.

Kanskje du ikke har lyst til å flytte til Norge? Du har kanskje ingen planer om å flytte til Norge? Hvorfor lære norsk da? Hva med å få dypere innsikt i norsk kultur? Alle språk er påvirka av den kulturen de oppstod i. Kultur og språk er nært knytta til hverandre. Norske ord og uttrykk er påvirka av norsk geografi, historie, samfunn og klima. På norsk har vi for eksempel mange ord for å beskrive snø som fokksnø og slaps. Norsk har også et eget ord for det man tar på skiva: Pålegg. Pålegg er det man har på brødskiva, som for eksempel ost. Å lære seg norsk er den beste måten å lære mer om norsk kultur på.

Det er også skrevet mye bra litteratur på norsk. Henrik Ibsen, en norsk forfatter, er den nest mest spilte dramatikeren i verden. På teater rundt omkring i verden er det bare Shakespeare som har flere teaterstykker enn Henrik Ibsen. Det finnes også flere norske forfattere som har vunnet Nobelprisen i litteratur som for eksempel Knus Hamsun og Sigrid Undset. Kanskje du har hørt om Jo Nesbø? Han har skrevet krimbøker som har blitt oversatt til mange språk.

Jeg synes derimot at den beste grunnen til å lære norsk er språket i seg selv. Dette er den grunnen jeg liker best. Kanskje du elsker hvordan norsk høres ut? Lyden av norsk, melodiene og intonasjonen. Kanskje du bare like hvordan norsk ser ut? Ordene, grammatikken, syntaksen, setningsoppbygningen og ordtakene. Eller kanskje du synes det er interessant med dialekter og språkvarianter? Norsk er et språk med mange dialekter. Dialektene er noe av det som gjør norsk til et så rikt språk som det er.

Men hva er egentlig den beste grunnen til å lære norsk? Vel, det er dine egne grunner. Dine egen grunner er det aller beste. Jeg håper du kommer til å fortsette å lære dette lille språket som blir brukt i et lite land nord i Europa.

1.8 – Norsk barne- og ungdomsbøker Det finnes mye forskjellig norsk litteratur. I denne episoden skal vi se på noen av de mest kjente forfatterne og bøkene. Vi begynner med barnebøker.

Anne-Cath Vestly er en av de mest kjente norske forfatterne. Hun er kanskje spesielt kjent for «Mormor og de åtte ungene» og «Lillebror og Knerten». Knerten kom ut på 1960- og 1970-tallet. Lillebror og Knerten handler om en gutt som leker med en pinne. Pinnen heter Knerten og kan snakke. Knerten er veldig kjent i Norge. Det kom ut en film på kino om Knerten for ikke så slenge siden.

Thorbjørn Egner er kanskje den mest kjente norske barnebokforfatteren. Han har skrevet mange kjente norske barnebøker. For eksempel har han skrevet «Karius og Baktus» som kom ut i 1949. Det handler om kariesbakterier. Kariesbakterier er bakteriene som fører til at vi får hull i tennene. Karius og Baktus er to tanntroll i boka. Det handler om en gutt som heter Jens. Jens spiser mye sukker og pusser ikke tennene. Dette gjør at to tanntroll flytter inn i tennene hans. Karius og Baktus bor i tennene til Jens siden Jens ikke pusser tennene sine. I Norge sier vi at Karius og Baktus kommer, hvis et barn ikke pusser tennene sine. Karius og Baktus er veldig kjente i norsk kultur.

«Folk og røvere i Kardemomme by» blei publisert i 1955. Den er også skrevet av Thorbjørn Egner. Det er også ei veldig kjent norsk bok. I dyreparken i Kristiansand har de bygget flere bygninger fra boka. I dyreparken i Kristiansand har de også skuespillere som spiller ulike karakterer fra boka. Det er kanskje litt likt som at det er flere Disneykarakterer i Disneyworld.

Det er lurt å begynne å lese barnebøker og ungdomsbøker på norsk. Barne- og ungdomsbøker har ofte et litt lettere språk å forstå. Dere kan jo for eksempel lese noen av bøkene til Anne Cath Vestly eller Thorbjørn Egner. Det er bøker som er svært kjente i Norge. Da får dere også mye informasjon om og innsikt i norsk kultur.

Til slutt tenkte jeg å gi dere noen forslag til ungdomsbøker dere kan lese på norsk. For eksempel kan dere prøve «Fenrisulven» av Odin Helgheim. Det er en illustrert bok, altså med tegninger. Den handler om norrøne sagaer. Eller så kan dere sjekke ut «Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til» av Liv Marit Weberg som handler om ei 19år gammel jente som skal begynne å studere. Hun sliter derimot med motivasjon og klarer ikke å studere. Kanskje noen av dere vil kjenne dere igjen i det?

1.9 – Norsk, dansk og svensk Norsk, dansk og svensk er svært nært i slekt med hverandre. Å være i slekt med betyr å være i samme familie som. Norsk, dansk og svensk er veldig like hverandre. Likevel er det forskjellige språk. La oss begynne med noen spørsmål.

Kan nordmenn, dansker og svensker forstå hverandre? Her vil du få ulike svar. Kanskje dere har hørt at nordmenn, svensker og dansker forstår hverandre perfekt? Du har kanskje hørt at dersom du lærer deg norsk kommer du også til å forstå dansk og svensk? Jeg vil si nei, nordmenn, svensker og dansker forstår ikke hverandre perfekt. Det er store forskjeller mellom folk i hvor mye de forstår. Alle vil forstå litt av hverandres språk. Det er mange likheter mellom dem. Likevel er det også forskjeller. Dersom man ikke er vant med å høre de andre skandinaviske språkene, vil man ikke forstå de andre språkene like godt som man forstår sitt eget.

Likevel kan vi si noe generelt. Skrevet dansk er lettere å forstå enn skrevet svensk. Dansk og norsk bokmål er veldig like. Svensk bruker derimot noen bokstaver som ikke blir brukt på norsk. I tillegg er skrivemåtene og rettskrivinga litt annerledes, noe som gjør at like ord mellom norsk og svensk kanskje skrives ganske annerledes. Så, skriftlig dansk er lettere å forstå enn skriftlig svensk.

Men muntlig svensk er mye lettere å forstå enn muntlig dansk. Muntlig dansk er nok det svensker og nordmenn sliter mest med. Svensk og norsk ligner mer på hverandre muntlig. Det er lett å forstå muntlig svensk, men muntlig dansk kan være vanskeligere å forstå. Svensker og nordmenn snakker generelt sine egne språk til hverandre. Nordmenn og dansker bruker ofte engelsk. Dansk har ganske annerledes lyder enn norsk og svensk. De kutter større deler av ordene og har mange strupelyder. Strupelyder er lyder som kommer fra halsen. For nordmenn og svensker høres det ut som om de ikke uttaler ordene skikkelig. Skrevet dansk er nemlig ganske annerledes fra muntlig dansk. Muntlig og skriftlig dansk er ganske ulike hverandre. Dette kan sammenlignes litt med engelsk skriftlig og engelsk muntlig som også er ganske ulike hverandre.

Hvor godt skandinaver forstår hverandre vil avhenge av personen. Det er forskjeller i hvor godt ulike personer forstår de ulike språkene. Likevel er nordmenn i gjennomsnitt bedre til å forstå svensk og dansk enn svensker og dansker er til å forstå norsk. Danskene er dårligst til å forstå de andre skandinaviske språkene. Dansker har størst problemer med å forstå de andre skandinaviske språkene. Dette er nok fordi dansk er mer ulik de andre to, svensk og norsk, spesielt i muntlig form. Nordmenn er kanskje best til å forstå de andre språkene på grunn av vår historie. Norge har vært en del av både Danmark og en del av Sverige. I tillegg har vi mange dialekter på norsk. I Norge er vi mer vante med å høre store forskjeller i eget språk enn de er på svensk og dansk.

Likevel blir vi fra Skandinavia dårligere til å forstå hverandres språk. Ungdommer forstår dårligere de andre språkene enn de voksne. Dette er jo litt trist siden språkene egentlig er like nok til at vi burde forstå hverandre.

Kanskje du har lyst til å lære deg både dansk og svensk etter du har lært deg norsk? Eller kanskje du allerede har lært deg et skandinavisk språk? Gjerne legg igjen en kommentar på nettsida og fortell oss om dine planer eller erfaringer med andre skandinaviske språk.

1.10 – Nokre refleksjonar om sesong 1 og plan for sesong 2 I første sesong har me snakka om ulike aspekt av det norske språket. Me har snakka om at norsk er eit indo-europeisk språk i den germanske greina som er i slekt med blant anna tysk, svensk, dansk, nederlandsk og engelsk. I episode to snakka me om historia til det norske språket og at norsk kjem frå norrønt. Deretter handla episode tre om dialektar i Noreg. Me har mange dialektar.

Norsk er merkeleg fordi det kan skrivast på to forskjellige måtar. Me har snakka litt om bokmål og nynorsk, kva som er skilnaden på dei, kva nordmenn bruker mest og kva de bør læra.

Eg har også gitt dykk nokre tips for kva materiale de kan bruka til å læra norsk, som for eksempel lærebøker og appar. Men kvifor læra norsk? Det var temaet i episode sju. Episode åtte handla om norsk barne- og ungdombøker. Siste episode handla om skilnadane mellom norsk, svensk og dansk.

Med sesong ein har eg prøvd å gje dykk eit lite innblikk i det norske språket. De held no på å lære dykk norsk. Då trur eg det er greitt at de kan litt om språket. I byrjinga av å læra eit språk er det mykje å setta seg inn i og mykje nytt å læra. Eg håpar at de kanskje har lært litt om det norske språket. Også håpar eg sjølvsagt at de har lært litt norsk. Gje meg gjerne tilbakemeldingar på formatet og på sesongen. Har det vert greie tema? Er formatet greitt med ein norsk del, ein engelsk del og litt ord til slutt?

Til slutt vil eg berre seie at sesong 2 kjem til å handla om norrøn mytologi. Då skal me sjå på dei norrøne gudane som for eksempel Odin, Tor, Frøya og Loke. Me kjem til å sjå på nokre av mytane og forteljingane som forteljinga om ragnarok, verdas undergang, og skapinga. Forhåpentlegvis kan me også lesa nokre utdrag frå dei. Utdrag tyder smådelar frå ein tekst. Eg gler meg til det og håper at du vil fortsetta å lytta til podkasten.


Season One in Native Norwegian Speed (1)

1.1 – Det norske språket Norsk blir snakka av fem millioner. 1.1 – A língua norueguesa O norueguês é falado por cinco milhões. Fem millioner mennesker snakker norsk. Det er ikke så mange. Det finnes mange språk som er større enn norsk. Norsk er et lite språk sammenligna med kinesisk, engelsk og spansk. Likevel er norsk et stort språk sammenligna med alle språkene i verden. Nevertheless, Norwegian is a major language compared to all the languages in the world. Det finnes over 3000 språk i verden. There are over 3000 languages in the world. Norsk er blant de 200 største språkene i verden. Mange språk er altså mindre enn norsk.

Hvor snakker man norsk? Nesten alle som snakker norsk bor i Norge. I Norge bor det litt over 5 millioner mennesker. Størsteparten av dem snakker norsk. De aller fleste i Norge snakker altså norsk. Det er ikke mange utenfor Norge som snakker norsk, i hvert fall ikke som morsmål. There are not many outside Norway who speak Norwegian, at least not as a mother tongue. Morsmål er det samme som førstespråk. Mother tongue is the same as first language. Det betyr det språket man vokser opp med. Jeg vokste opp med norsk som morsmål. Mine foreldre snakka norsk til meg da jeg var baby. Jeg lærte norsk mens jeg var liten. Norsk er altså morsmålet mitt.

Norsk er i den indo-europeiske språkfamilien. Norsk er et indo-europeisk språk. Den indo-europeiske språkfamilien er en familie av språk som er i slekt med hverandre. De indo-europeiske språkene ligner på hverandre. De fleste språkene i Europa er indo-europeiske språk. For eksempel er russisk, spansk og engelsk alle indo-europeiske språk. Innenfor den indo-europeiske språkfamilien finnes det greiner med språk. Within the Indo-European language family, there are branches with languages. Det indo-europeiske språktreet består av flere språk-greiner, altså språkgrupper.

Norsk er en del av den germanske språkgreina. Le norvégien fait partie de la branche des langues germaniques. Engelsk, tysk, nederlandsk, svensk og dansk er også germanske språk. Disse språkene er altså nært i slekt med hverandre. Norsk har mange likheter med engelsk, tysk, nederlandsk og de andre germanske språkene. Norsk er likest svensk og dansk. Svensk og dansk er likere norsk enn engelsk, tysk og nederlandsk. Sverige og Danmark ligger nærmere Norge enn Tyskland, Nederland og England. Dette gjør at norsk er likere dansk og svensk. I tillegg er norsk et nord-germansk språk, og det er også svensk og dansk. Norsk, svensk og dansk kom alle ifra norrønt. Norrønt var det språket vikingene snakka i Norge, Danmark og Sverige for tusen år siden. Norsk, svensk og dansk utvikla seg fra norrønt.

1.2 – Historien til det norske språket Norsk har ikke alltid vært norsk. Det vil si, norsk har ikke alltid vært slik det er i dag. Norsk har forandra seg mye i løpet av historien. Folk snakka veldig annerledes i Norge for tusen år siden. For tusen år siden snakka de norrønt i Norge. Norrønt er bestefaren til norsk. Men hva var før norrønt? Norrønt utvikla seg fra et felles germansk språk. For flere tusen år siden var alle de moderne germanske språkene et fellesspråk. Nederlandsk, tysk, engelsk, svensk, dansk og norsk var alle det samme språket for tusenvis av år siden.

Hva skjedde? Hvorfor snakker vi ikke det samme språket lenger? Hvorfor snakker de annerledes i Tyskland og Nederland og Danmark og Norge? Det som skjedde var at menneskene som snakka germansk for tusenvis av år siden flytta til ulike land. De germanske gruppene flytta til ulike deler av Europa. Noen flytta til Tyskland, noen til England, noen til Sverige og noen til Norge. I løpet av en lang periode begynte disse gruppene å snakke ulikt hverandre. Forskjellige språk utvikla seg i landene.

Norsk, svensk og dansk kommer fra norrønt. Norrønt var språket til de germansk-snakkende menneskene som flytta til Skandinavia. Før snakka folk i Danmark, Norge og Sverige det samme språket, norrønt. Etter hvert begynte også disse å forandre seg. Gradually, these also began to change. Norrønt blei til svensk, dansk og norsk. Norse became Swedish, Danish and Norwegian. Vikingene spredde også norrønt til England, Irland, deler av Russland, Grønland, Island og Færøyene. Norrønt overlevde ikke i England, Irland, Russland eller på Grønland. Norrønt overlevde derimot på Island og på Færøyene. Norrønten på Island og Færøyene utvikla seg til de moderne språkene islandsk og færøysk. Både islandsk og færøysk kommer fra norrønt.

Norrønten i Norge utvikla seg til norsk. Moderne norsk er derimot veldig ulikt norrønt. Norsk har forandra seg mye på tusen år. Grammatikken er ganske annerledes på norsk i dag sammenligna med norrønt for tusen år siden. Det er interessant å vite at fra et så forskjellig språk, kom den norsken vi snakker i dag. It is interesting to know that from such a different language, came the Norwegian we speak today. Språk forandrer seg mye på tusen år. La langue change beaucoup en mille ans. Jeg lurer på hvordan norsk vil se ut om tusen år? I wonder what Norwegian will look like in a thousand years? Hvordan ser norsk ut i år 3000?

1.3 – Dialekter på norsk: Norsk er et språk med mange dialekter. Ei dialekt er en annen måte å snakke på. Ulike dialekter har ofte litt ulik uttale, ord og grammatikk. Different dialects often have slightly different pronunciations, words and grammar. I Norge er det mange dialekter, men vi kan dele dem inn i noen hovedkategorier. På norsk finnes det fem hovedkategorier for dialekter: Vestnorsk, østnorsk, sørnorsk, midtnorsk og nordnorsk. Jeg snakker østnorsk nå. Bokmål er nærmest østnorsk. I Oslo snakker de østnorsk.

Noen dialekter er likere nynorsk enn bokmål. Mange dialekter vest i Norge ligner mer på nynorsk enn på bokmål. Nynorsk og bokmål er to ulike måter å skrive norsk på. Bokmål er likere østnorsk, mens nynorsk er likere vestnorsk.

Hvorfor finnes det så mange dialekter i Norge? Norge er et langt land med mye natur. Det er langt fra sør til nord i Norge. I tillegg er det mange fjell og fjorder. Fjell og fjorder gjør at mennesker i Norge har vært skilt fra hverandre. Geografiske hindringer som fjell og fjorder har ført til at folk i Norge har utvikla ulike varianter av norsk. Geographical obstacles such as mountains and fjords have led people in Norway to develop different variants of Norwegian.

I Norge har dialektene høy status. Dialektene i Norge har høy prestisje. For eksempel er det vanlig å høre ulike dialekter på TV og radio. På TV og radio snakker de dialekter fra hele landet. Det er helt vanlig å høre sørlandsk, vestlandsk, østlandsk, midtnorsk og nordnorsk på TV og radio i Norge. Politikerne i Norge snakker også sin dialekt. Politikere fra Bergen snakker bergensk. Statsministeren i Norge, Erna Solberg, snakker bergensk siden hun kommer fra Bergen.

Noen dialekter er vanskelige å forstå. Dialekter er kanskje det vanskeligste med å lære norsk. Hvordan kan man lære å forstå de norske dialektene? For å forstå dialektene, er det viktig å høre på mye norsk. Det er også viktig å høre på mange forskjellige måter å snakke norsk på. Å forstå ulike dialekter kan være vanskelig i begynnelsen, men det blir lettere etter hvert. Ikke vær redd for dialektene. Do not be afraid of the dialects. Jeg synes det er fint at norsk har så mange dialekter. I think it's nice that Norwegian has so many dialects. Det gjør norsk til et spennende språk å lære.

1.4 – Bokmål og nynorsk I: Hvorfor to norske skriftspråk? Det er to måter å skrive norsk på: Bokmål og nynorsk. Bokmål og nynorsk er to ulike skriftstandarder av samme språk. Både bokmål og nynorsk er norsk, men det er to litt ulike måter å skrive norsk på. Folk snakker ikke bokmål eller nynorsk. I Norge snakker vi dialekt, ikke nynorsk eller bokmål. Likevel er det noen dialekter som er nærmere bokmål, noen dialekter som er nærmere nynorsk og noen har litt av begge. Mange dialekter øst i Norge er nærmere bokmål. Dialekten i Oslo er veldig lik bokmål. Mange dialekter vest i Norge er mer like nynorsk.

Men hvorfor finnes det to skriftspråk på norsk? Hvorfor er det to ulike måter å skrive norsk på? Grunnen til at vi har to skriftspråk i Norge er at Norge var i en union med Danmark før. Norge var i en union med Danmark. Danmark herska over Norge siden 1400-tallet. Denmark ruled over Norway since the 15th century. På 1400-tallet begynte man i Norge å skrive dansk i stedet for norsk. Norske bøker og tekster fra denne perioden er på dansk. Nordmenn skreiv dansk siden Norge var i en union med Danmark fra 1400-tallet til 1814. I 1814 blei Norge selvstendig. Norge fikk sin egen grunnlov i 1814. Norge blei endelig et skikkelig land igjen.

På 1800-tallet ønska ikke nordmenn å skrive dansk lenger. I Norge ville man skrive på norsk. Men hvordan skreiv man på norsk? I denne perioden fantes det ikke et norsk skriftspråk. During this period, there was no Norwegian written language. Nordmenn hadde skrevet dansk i 400år. Helt fra 1400-tallet hadde nordmenn skrevet på dansk. Bokmål og nynorsk fantes ikke ennå. Norsk var bare et talespråk. Folk snakka norsk, men det var ikke mulig å skrive det. På 1800-tallet ønska nordmenn å skrive norsk, ikke dansk lenger.

Men hvordan skulle man lage et nytt skriftspråk? Hvordan skulle man skrive norsk? Noen mente at man måtte lage et norsk skriftspråk basert på dialektene i Norge. Slik folk snakka i Norge burde være fundamentet for et nytt norsk skriftspråk. The way people spoke in Norway should be the foundation for a new Norwegian written language. En annen gruppe mente at det var bedre å basere et nytt norsk skriftspråk på dansk. Another group thought it was better to base a new Norwegian written language on Danish. Vi skreiv allerede dansk nå. Var det ikke lettere å bare gjøre dansken mer norsk? Wasn't it easier to just make the Dane more Norwegian? Norsk og dansk er ganske like hverandre. Denne gruppa mente at det var best å basere et nytt norsk skriftspråk på det danske skriftspråket.

Begge disse gruppene laga sine egne skriftspråk. Ivar Aasen laga et skriftspråk basert på norske dialekter. Det norske skriftspråket basert på dialekter heter i dag nynorsk. Nynorsk blei laga med utgangspunkt i norske dialekter. Den andre gruppa konstruerte et skriftspråk basert på dansk. Det danske skriftspråket blei gjort mer norsk over tid. Dette førte til bokmål. Bokmål oppstod via dansk. Bokmål originated via Danish. Dette er grunnen til at vi har to skriftspråk i Norge. På 1800-tallet blei ikke folk enige i hvordan man skulle lage et nytt norsk skriftspråk. In the 19th century, people did not agree on how to create a new Norwegian written language. Det førte til to nye skriftspråk. Norsk kan derfor skrives på to ulike måter i dag: Nynorsk og bokmål.

1.5 – Bokmål og nynorsk – situasjonen I dag Det er mulig å skrive norsk på to ulike måter. Norsk kan skrives på bokmål eller på nynorsk. Både bokmål og nynorsk er norsk. Det er to ulike måter å skrive norsk på. Men hvilken av dem er størst? Hvilken bør du lære deg? Bokmål er størst. 90% av alle i Norge har bokmål som sitt hovedmål. Hovedmål er det skriftspråket man bruker mest. 90% i Norge bruker bokmål. Det betyr at bare 10% i Norge har nynorsk som sitt hovedmål. 10% bruker nynorsk i Norge.

Siden det er vanligere å skrive bokmål, er det mest materiale på bokmål. De fleste lærebøkene på norsk er på bokmål. Det norske treet på Duolingo er på bokmål. Jeg anbefaler dere derfor å lære dere bokmål. Det er lurt å først lære bokmål. Dere kan heller lære dere nynorsk etter dere har lært bokmål. You can rather learn Nynorsk after you have learned Bokmål.

Er det bare 10% i Norge som kan nynorsk? Nei, alle i Norge lærer å skrive både nynorsk og bokmål. På skolen lærer alle å skrive bokmål og nynorsk. På skolen velger vi et hovedmål som må være bokmål eller nynorsk. Hovedmål betyr det foretrukne skriftspråket. Hovedmålet er det skriftspråket man ønsker å bruke mest. Selv om man velger bokmål som hovedmål, må man lære seg nynorsk på skolen. Dette gjelder også for de som har nynorsk som hovedmål. De som har nynorsk som hovedmål må også lære seg bokmål. Alle i Norge kan altså skrive både nynorsk og bokmål.

Mitt hovedmål er nynorsk, men jeg har skrevet dette på bokmål. Jeg snakker bokmål nå siden jeg tror det er viktigst at dere lærer dere bokmål først. Bokmål er vanligere enn nynorsk. Men jeg har nynorsk som hovedmål. På skolen skreiv jeg mest på nynorsk. I dag er jeg like god til å skrive både nynorsk og bokmål. Jeg kan bokmål like godt som nynorsk siden det er så mye i Norge som er skrevet på bokmål. Mange aviser og bøker er skrevet på bokmål.

Mange som har bokmål som hovedmål synes nynorsk er vanskelig. Nynorsk er sjeldnere enn bokmål. Nynorsk is rarer than Bokmål. Det gjør at folk som har bokmål som hovedmål ofte lærer seg dårligere nynorsk enn bokmål. De skriver ikke like bra på nynorsk som på bokmål. Kanskje var jeg heldig som lærte meg nynorsk fra jeg var liten?

1.6 – Læremateriell Mange av dere bruker sikkert allerede Duolingo til å lære norsk. Duolingo er et program til å lære ulike språk. Det er mulig å lære norsk med Duolingo. I denne episoden skal jeg gi dere noen forslag til annet materiale dere kan bruke til å lære norsk. Jeg skal gi dere noen eksempler på materiale dere kan bruke til å lære norsk utenom Duolingo.

Det er lurt å kjøpe ei bok. Det finnes mange bøker for å lære norsk. «The Mystery of Nils» er et eksempel. "The Mystery of Nils" is an example. Det er en bok for å lære norsk. Man kan gå inn på nettstedet og lese de første kapitlene gratis. Andre bøker dere kan bruke er «På vei» eller «Ny i Norge». I tillegg til ei bok kan man bruke gratiskurset til NTNU. Kurset til NTNU ligger på internett. Det er et onlinekurs. Oppbygningen til kurset ligner mye på ei lærebok med små tekster og litt grammatikk.

Det er viktig å lære ord i begynnelsen. Å bygge ordforrådet er essensielt. Jeg anbefaler å bruke Anki. Anki er et program for å lage memoreringskort. Man må lage kortene selv, men det er en god måte å lære nye ord på. Jeg vil anbefale å bruke Anki-kortene til Fluent Forever. Jeg legger ved ei lenke i deskripsjonen. Et alternativ til Anki er Memrise. På Memrise kan man bruke kort som folk allerede har laga. Jeg vil anbefale dere å lage kortene selv. Uansett er det viktig å fokusere på å lære ord i begynnelsen.

På YouTube finnes det mange ressurser. Jeg har hørt mye bra om Norsklærer Karense. Dere kjenner sikkert til henne allerede. Hun snakker mye om grammatikk og det norske språket. Hun snakker bare norsk, men hun snakker sakte og forklarer ord og uttrykk. She only speaks Norwegian, but she speaks slowly and explains words and expressions.

Klar Tale er ei avis på internett. Den er ment for folk som lærer norsk. Her kan dere lese nyheter på enkel norsk. Mange av nyhetssakene handler om Norge. Det er en god måte å lære litt om Norge også. Klar Tale har også en podkast.

På Italki kan dere finne norsklærere som tilbyr onlinetimer. Noen er av lærerne er profesjonelle, mens noen er bare privatpersoner som kan norsk. Det koster litt penger, men det er ikke veldig dyrt. Mange av lærerne tilbyr en prøvetime gratis. Kanskje kan dere prøve det og se om dere liker det?

Det er viktig å finne ei god ordbok slik at dere kan sjekke ord. Jeg bruker Språkrådet sin ordbok selv. Der kan dere sjekke ord på både bokmål og nynorsk. I tillegg kan dere sjekke hvordan dere skal bøye verb og substantiv. Ordboka er nok den beste på norsk. The dictionary is probably the best in Norwegian. Men den er bare på norsk. Det er sikkert lurt å finne ei ordbok på engelsk og norsk i tillegg. It is probably a good idea to find a dictionary in English and Norwegian as well.

1.7 – Hvorfor lære norsk? Hvorfor lære norsk? Hvorfor lære et språk snakket av fem millioner mennesker? Kanskje du har hørt at norsk er et lett språk å lære? Dersom du har begynt å lære norsk fordi det er lett tror jeg ikke det er noe poeng i å fortsette. If you have started learning Norwegian because it is easy, I do not think there is any point in continuing. Si vous avez commencé à apprendre le norvégien parce que c'est facile, je ne pense pas qu'il soit utile de continuer. Til og med lette språk er vanskelige å lære. Even easy languages are difficult to learn. Même les langues faciles sont difficiles à apprendre. Jeg tror ikke at å lære et språk fordi det er lett er en god motivasjon. Men hva er en god motivasjon for å lære norsk?

Om du skal flytte til Norge eller allerede bor i Norge må du lære norsk. If you are moving to Norway or already living in Norway, you must learn Norwegian. Mange nordmenn snakker bra engelsk, men det er ikke alle som er like komfortable med å snakke engelsk. Det er ikke alle nordmenn som liker å snakke engelsk. For å bli skikkelig kjent med nordmenn i Norge er det lurt å kunne norsk. To get to know Norwegians in Norway properly, it is a good idea to know Norwegian. Det er mye lettere å få norske venner dersom man kan norsk. Dersom det er flere nordmenn i ei gruppe, vil de nok snakke norsk. If there are several Norwegians in a group, they will probably speak Norwegian. Da er det viktig at du kan norsk. I tillegg er det mange arbeidsplasser som krever at de som søker på jobben kan norsk. Mange jobber krever at man kan norsk. Many jobs require that you know Norwegian.

Kanskje du ikke har lyst til å flytte til Norge? Maybe you do not want to move to Norway? Du har kanskje ingen planer om å flytte til Norge? Hvorfor lære norsk da? Hva med å få dypere innsikt i norsk kultur? How about gaining deeper insight into Norwegian culture? Alle språk er påvirka av den kulturen de oppstod i. Kultur og språk er nært knytta til hverandre. All languages are influenced by the culture in which they arose. Culture and language are closely linked. Norske ord og uttrykk er påvirka av norsk geografi, historie, samfunn og klima. På norsk har vi for eksempel mange ord for å beskrive snø som fokksnø og slaps. In Norwegian, for example, we have many words to describe snow as jib snow and slush. Norsk har også et eget ord for det man tar på skiva: Pålegg. Pålegg er det man har på brødskiva, som for eksempel ost. Å lære seg norsk er den beste måten å lære mer om norsk kultur på.

Det er også skrevet mye bra litteratur på norsk. Henrik Ibsen, en norsk forfatter, er den nest mest spilte dramatikeren i verden. Henrik Ibsen, a Norwegian author, is the second most played playwright in the world. På teater rundt omkring i verden er det bare Shakespeare som har flere teaterstykker enn Henrik Ibsen. In theater around the world, only Shakespeare has more plays than Henrik Ibsen. Det finnes også flere norske forfattere som har vunnet Nobelprisen i litteratur som for eksempel Knus Hamsun og Sigrid Undset. Kanskje du har hørt om Jo Nesbø? Han har skrevet krimbøker som har blitt oversatt til mange språk.

Jeg synes derimot at den beste grunnen til å lære norsk er språket i seg selv. Dette er den grunnen jeg liker best. Kanskje du elsker hvordan norsk høres ut? Lyden av norsk, melodiene og intonasjonen. Kanskje du bare like hvordan norsk ser ut? Maybe you just like what Norwegian looks like? Ordene, grammatikken, syntaksen, setningsoppbygningen og ordtakene. Eller kanskje du synes det er interessant med dialekter og språkvarianter? Norsk er et språk med mange dialekter. Dialektene er noe av det som gjør norsk til et så rikt språk som det er.

Men hva er egentlig den beste grunnen til å lære norsk? Vel, det er dine egne grunner. Well, those are your own reasons. Dine egen grunner er det aller beste. Your own reasons are the very best. Jeg håper du kommer til å fortsette å lære dette lille språket som blir brukt i et lite land nord i Europa. I hope you will continue to learn this little language that is used in a small country in northern Europe.

1.8 – Norsk barne- og ungdomsbøker Det finnes mye forskjellig norsk litteratur. I denne episoden skal vi se på noen av de mest kjente forfatterne og bøkene. Vi begynner med barnebøker.

Anne-Cath Vestly er en av de mest kjente norske forfatterne. Hun er kanskje spesielt kjent for «Mormor og de åtte ungene» og «Lillebror og Knerten». She is perhaps best known for "Grandma and the Eight Kids" and "Little Brother and Knerten". Knerten kom ut på 1960- og 1970-tallet. Knerten came out in the 1960s and 1970s. Lillebror og Knerten handler om en gutt som leker med en pinne. Pinnen heter Knerten og kan snakke. Knerten er veldig kjent i Norge. Det kom ut en film på kino om Knerten for ikke så slenge siden. A movie about Knerten was released not so long ago.

Thorbjørn Egner er kanskje den mest kjente norske barnebokforfatteren. Thorbjørn Egner is perhaps the most famous Norwegian children's book author. Han har skrevet mange kjente norske barnebøker. He has written many well-known Norwegian children's books. For eksempel har han skrevet «Karius og Baktus» som kom ut i 1949. Det handler om kariesbakterier. Kariesbakterier er bakteriene som fører til at vi får hull i tennene. Caries bacteria are the bacteria that cause us to get holes in our teeth. Karius og Baktus er to tanntroll i boka. Det handler om en gutt som heter Jens. Jens spiser mye sukker og pusser ikke tennene. Dette gjør at to tanntroll flytter inn i tennene hans. Karius og Baktus bor i tennene til Jens siden Jens ikke pusser tennene sine. I Norge sier vi at Karius og Baktus kommer, hvis et barn ikke pusser tennene sine. Karius og Baktus er veldig kjente i norsk kultur.

«Folk og røvere i Kardemomme by» blei publisert i 1955. "People and robbers in Cardamom town" was published in 1955. Den er også skrevet av Thorbjørn Egner. Det er også ei veldig kjent norsk bok. I dyreparken i Kristiansand har de bygget flere bygninger fra boka. In the zoo in Kristiansand, they have built several buildings from the book. I dyreparken i Kristiansand har de også skuespillere som spiller ulike karakterer fra boka. Det er kanskje litt likt som at det er flere Disneykarakterer i Disneyworld. It's maybe a bit like there are more Disney characters in Disneyworld.

Det er lurt å begynne å lese barnebøker og ungdomsbøker på norsk. Barne- og ungdomsbøker har ofte et litt lettere språk å forstå. Dere kan jo for eksempel lese noen av bøkene til Anne Cath Vestly eller Thorbjørn Egner. You can, for example, read some of the books by Anne Cath Vestly or Thorbjørn Egner. Det er bøker som er svært kjente i Norge. Da får dere også mye informasjon om og innsikt i norsk kultur. Then you also get a lot of information about and insight into Norwegian culture.

Til slutt tenkte jeg å gi dere noen forslag til ungdomsbøker dere kan lese på norsk. For eksempel kan dere prøve «Fenrisulven» av Odin Helgheim. For example, you can try "Fenrisulven" by Odin Helgheim. Det er en illustrert bok, altså med tegninger. Den handler om norrøne sagaer. It is about Norse sagas. Eller så kan dere sjekke ut «Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til» av Liv Marit Weberg som handler om ei 19år gammel jente som skal begynne å studere. Or you can check out "I am fortunately not noticed" by Liv Marit Weberg which is about a 19-year-old girl who is going to start studying. Ou vous pouvez consulter "Je ne suis heureusement pas remarqué" de Liv Marit Weberg qui parle d'une jeune fille de 19 ans qui va commencer à étudier. Hun sliter derimot med motivasjon og klarer ikke å studere. However, she struggles with motivation and is unable to study. Kanskje noen av dere vil kjenne dere igjen i det? Maybe some of you will recognize yourself in it?

1.9 – Norsk, dansk og svensk Norsk, dansk og svensk er svært nært i slekt med hverandre. 1.9 - Norwegian, Danish and Swedish Norwegian, Danish and Swedish are very closely related to each other. Å være i slekt med betyr å være i samme familie som. Norsk, dansk og svensk er veldig like hverandre. Norwegian, Danish and Swedish are very similar. Likevel er det forskjellige språk. La oss begynne med noen spørsmål. Let's start with some questions.

Kan nordmenn, dansker og svensker forstå hverandre? Can Norwegians, Danes and Swedes understand each other? Her vil du få ulike svar. Here you will get different answers. Kanskje dere har hørt at nordmenn, svensker og dansker forstår hverandre perfekt? Du har kanskje hørt at dersom du lærer deg norsk kommer du også til å forstå dansk og svensk? Jeg vil si nei, nordmenn, svensker og dansker forstår ikke hverandre perfekt. Det er store forskjeller mellom folk i hvor mye de forstår. Alle vil forstå litt av hverandres språk. Det er mange likheter mellom dem. Likevel er det også forskjeller. Dersom man ikke er vant med å høre de andre skandinaviske språkene, vil man ikke forstå de andre språkene like godt som man forstår sitt eget.

Likevel kan vi si noe generelt. Skrevet dansk er lettere å forstå enn skrevet svensk. Dansk og norsk bokmål er veldig like. Svensk bruker derimot noen bokstaver som ikke blir brukt på norsk. I tillegg er skrivemåtene og rettskrivinga litt annerledes, noe som gjør at like ord mellom norsk og svensk kanskje skrives ganske annerledes. In addition, the spelling and spelling are a little different, which means that similar words between Norwegian and Swedish may be written quite differently. Så, skriftlig dansk er lettere å forstå enn skriftlig svensk.

Men muntlig svensk er mye lettere å forstå enn muntlig dansk. Muntlig dansk er nok det svensker og nordmenn sliter mest med. Oral Danish is probably what Swedes and Norwegians struggle with the most. Svensk og norsk ligner mer på hverandre muntlig. Det er lett å forstå muntlig svensk, men muntlig dansk kan være vanskeligere å forstå. Svensker og nordmenn snakker generelt sine egne språk til hverandre. Swedes and Norwegians generally speak their own languages to each other. Nordmenn og dansker bruker ofte engelsk. Dansk har ganske annerledes lyder enn norsk og svensk. De kutter større deler av ordene og har mange strupelyder. They cut larger parts of the words and have many throat sounds. Strupelyder er lyder som kommer fra halsen. For nordmenn og svensker høres det ut som om de ikke uttaler ordene skikkelig. To Norwegians and Swedes, it sounds as if they do not pronounce the words properly. Pour les Norvégiens et les Suédois, c'est comme s'ils ne prononçaient pas les mots correctement. Skrevet dansk er nemlig ganske annerledes fra muntlig dansk. Written Danish is quite different from spoken Danish. Muntlig og skriftlig dansk er ganske ulike hverandre. Dette kan sammenlignes litt med engelsk skriftlig og engelsk muntlig som også er ganske ulike hverandre.

Hvor godt skandinaver forstår hverandre vil avhenge av personen. Det er forskjeller i hvor godt ulike personer forstår de ulike språkene. Likevel er nordmenn i gjennomsnitt bedre til å forstå svensk og dansk enn svensker og dansker er til å forstå norsk. Danskene er dårligst til å forstå de andre skandinaviske språkene. Dansker har størst problemer med å forstå de andre skandinaviske språkene. Danes have the greatest difficulty in understanding the other Scandinavian languages. Dette er nok fordi dansk er mer ulik de andre to, svensk og norsk, spesielt i muntlig form. Nordmenn er kanskje best til å forstå de andre språkene på grunn av vår historie. Norwegians are perhaps best at understanding the other languages because of our history. Norge har vært en del av både Danmark og en del av Sverige. I tillegg har vi mange dialekter på norsk. I Norge er vi mer vante med å høre store forskjeller i eget språk enn de er på svensk og dansk.

Likevel blir vi fra Skandinavia dårligere til å forstå hverandres språk. Ungdommer forstår dårligere de andre språkene enn de voksne. Dette er jo litt trist siden språkene egentlig er like nok til at vi burde forstå hverandre. This is a bit sad since the languages are really similar enough that we should understand each other.

Kanskje du har lyst til å lære deg både dansk og svensk etter du har lært deg norsk? Eller kanskje du allerede har lært deg et skandinavisk språk? Gjerne legg igjen en kommentar på nettsida og fortell oss om dine planer eller erfaringer med andre skandinaviske språk.

1.10 – Nokre refleksjonar om sesong 1 og plan for sesong 2 I første sesong har me snakka om ulike aspekt av det norske språket. 1.10 - Quelques réflexions sur la saison 1 et plan pour la saison 2 Dans la première saison, nous avons parlé de différents aspects de la langue norvégienne. Me har snakka om at norsk er eit indo-europeisk språk i den germanske greina som er i slekt med blant anna tysk, svensk, dansk, nederlandsk og engelsk. I episode to snakka me om historia til det norske språket og at norsk kjem frå norrønt. Deretter handla episode tre om dialektar i Noreg. Me har mange dialektar. We have many dialects.

Norsk er merkeleg fordi det kan skrivast på to forskjellige måtar. Me har snakka litt om bokmål og nynorsk, kva som er skilnaden på dei, kva nordmenn bruker mest og kva de bør læra.

Eg har også gitt dykk nokre tips for kva materiale de kan bruka til å læra norsk, som for eksempel lærebøker og appar. Men kvifor læra norsk? Det var temaet i episode sju. Episode åtte handla om norsk barne- og ungdombøker. Siste episode handla om skilnadane mellom norsk, svensk og dansk.

Med sesong ein har eg prøvd å gje dykk eit lite innblikk i det norske språket. De held no på å lære dykk norsk. They are now learning deep Norwegian. Då trur eg det er greitt at de kan litt om språket. I byrjinga av å læra eit språk er det mykje å setta seg inn i og mykje nytt å læra. Eg håpar at de kanskje har lært litt om det norske språket. Også håpar eg sjølvsagt at de har lært litt norsk. Gje meg gjerne tilbakemeldingar på formatet og på sesongen. Har det vert greie tema? Er formatet greitt med ein norsk del, ein engelsk del og litt ord til slutt?

Til slutt vil eg berre seie at sesong 2 kjem til å handla om norrøn mytologi. Då skal me sjå på dei norrøne gudane som for eksempel Odin, Tor, Frøya og Loke. Me kjem til å sjå på nokre av mytane og forteljingane som forteljinga om ragnarok, verdas undergang, og skapinga. Forhåpentlegvis kan me også lesa nokre utdrag frå dei. Utdrag tyder smådelar frå ein tekst. Eg gler meg til det og håper at du vil fortsetta å lytta til podkasten.