×

We use cookies to help make LingQ better. By visiting the site, you agree to our cookie policy.


image

Lær Norsk Nå Podcast, 6 – Du må ikke sove

6 – Du må ikke sove

Hei! Velkommen til «Lær norsk nå!» – en podcast for å lære norsk. I denne episoden vil jeg se på et dikt av Arnulf Øverland, en av de mest kjente norske forfatterne på 1900-tallet. Diktet heter «Du må ikke sove» og er et av de mest kjente diktene i Norge i dag. Diktet er skrevet for å være greit å forstå, og er derfor en fin start på å lese norske dikt. Jeg kommer til å gå igjennom diktet strofe for strofe og forklare ord, uttrykk og mening.

Arnulf Øverland var en mann med sterke meninger. Etter først verdenskrig ble han en forkjemper for arbeidernes rett. Han angrep den borgerlige klassen som han mente undertrykte den voksende arbeiderklassen. Også andre steder i Europa ble arbeiderklassen viktigere og viktigere på grunn av sin økende rolle i politkken, ettersom de hadde fått stemmerett, og økonomisk ved å være arbeidskraften til de rike industrieierne. Likevel var det mange som så ned på arbeiderklasse som irrasjonell, fattig og ikke minst farlig, ettersom de truet med revolusjon.

Øverland kjempet mot undertrykkelsen av arbeiderne som han mente kapitalismen og kriken stod for. Han ble kommunist og ønsket en revolusjon i Norge slik som den russiske revolusjonen. Han hadde høye forventninger til Sovjetunionen og det nye kommunistiske paradiset han så for seg at de skulle bygge. Etter andre verdenskrig forstod han derimot hvor undertrykkende og brutal Stalins Sovjetunion hadde vært og var, og han gikk bort fra kommunismen. Faktisk ble han en av de største anti-kommunist stemmene i Norge.

Altså var Øverland en dikter med sterke meninger, og han var ikke redd for å kjempe for det han mente var rett. Diktet «Du må ikke sove» ble skrevet i 1937 i en tid da Hitlers Nazi-tyskland og nazisme og fascisme vokste flere steder i Europa. Øverland var frustrert over det han så på som en likegyldighet til nazismens framvekst og undertrykkelse, altså at ingen så ut som om de brydde seg over det som skjedde i Tyskland. «Du må ikke sove» er dermed en advarsel til det norske folk om at de ikke på sitte stille og se på mens nazismen ødelegger Europa. Øverland så dermed faren ved nazismen og Hitler og at dette kunne føre til en ny krig i Europa. Dette hadde han rett i og i 1939 brøt Andre Verdenskrig ut. Norge ble okkupert av Tyskland i 1940, og Øverland, som lenge hadde skrevet kritiske tekster og dikt om nazismen, ble satt i en tysk konsentrasjonsleir. Der satt han fra 1941 til 1945.

Nå tenkte jeg å gå over til diktet «Du må ikke sove» som er en sterk advarsel mot nazismen, men man kan også hente mye ut av det i dag.

Du må ikke sove

Jeg våknet en natt av en underlig drøm, det var som en stemme talte til meg, fjern som en underjordisk strøm – og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?

«Jeg» personen forteller her om en drøm han hadde. Stemmen var fjern, altså langt borte, og derfor vanskelig å høre. Dette sammenligner Øverland med en underjordisk strøm, altså en strøm av vann som renner under jorden og som man derfor bare kan høre litt av. «jeg» personen virker litt redd av å plutselig høre en stemme mens han sover og han roper «hva er det du vil meg». Sannsynligvis tror han det er noen i rommet.

– Du må ikke sove! Du må ikke sove! Du må ikke tro, at du bare har drømt! Igår ble jeg dømt. I natt har de reist skafottet i gården. De henter meg klokken fem imorgen!

Her er det stemmen vi hører. Den sier at personen ikke må sove og at stemmen faktisk ikke bare er en drøm. Dette skjer virkelig. Denne stemmen tilhører en person som har blitt dømt for en eller annen forbrytelse vil vi tro. Faktisk er han dømt til døden. De som har dømt han har nemlig reist skafottet i gården. Et skafott er en slags plattform der dødsdømte ble henrettet. Han kommer til å drepes klokken 5 i morgen. Er dette grunnen til at stemmen kontakter denne «jeg» personen? I et siste rop om hjelp? Og hvem er det som har dømt han til døden?

Hele kjelleren her er full, og alle kaserner har kjeller ved kjeller. Vi ligger og venter i stenkalde celler, vi ligger og råtner i mørke hull!

Stemmen fortsetter å snakke. Den forteller at hele kjelleren er full, sannsynligvis av andre fanger. Deretter sier han at alle kaserner har kjeller ved kjeller – en kaserne er et hus for soldater. Dette kan nok bety at fengselet er svært stort. Deretter sier han at de ligger og venter i steinkalde celler, altså er det veldig kaldt der fangene er innesperret. De ligger og råtner i mørke hull. Kaldt, mørkt, fullt av fanger – det virker som om personen er på et grusomt sted.

Vi vet ikke selv, hva vi ligger og venter, og hvem der kan bli den neste, de henter. Vi stønner, vi skriker – men kan dere høre? Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Fangene vet ikke noe som helst. De bare ligger der og venter på å bli hentet. Fra det vi har hørt tidligere betyr nok dette at de som blir hentet blir drept. Fangene og personen stønner og skriker. Å stønne bety å lage en slags høy pustelyd. For eksempel når man trener kan man stønne viss det er utrolig tungt. Eller man kan stønne av smerte. Disse fangene stønner kanskje av smerte. Men kan dere høre? Her retter nok stemmen seg til jeg-et igjen, men også de som leser det. Kan vi høre? Kan vi absolutt ingenting gjøre? I denne siste setningen kommer angsten fram hos personen med stemmen. Er det ingenting vi kan gjøre for å redde de stakkars fangene?

Ingen får se oss. Ingen får vite, hvad der skal skje oss. Ennu mer: Ingen kan tro, hva her daglig skjer!

Ingen får se fangene, de er skjult i en kjeller. Ingen får heller vite hva som kommer til å skje med dem – at de blir drept. Og ikke nok med det. Ingen kan en gang tro på alt det grusomme som skjer der hver dag.

Du mener, det kan ikke være sant, så onde kan ikke mennesker være. Der fins da vel skikkelig folk iblandt? Bror, du har ennu meget å lære!

Igjen retter stemmen seg til jeg-personen, eller til leseren, og sier: Du mener at dette ikke kan være sant for mennesker kan jo ikke være så onde. De som holder personen fanget er altså onde folk som gjør grusomme folk. Jeg-personen tenker at det fins da vel skikkelige folk ibland? Altså at det ennå fins gode folk. Stemmen svarer: Bror, du har ennå mye å lære – det er ennå mye som jeg-personen ikke vet om.

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves. Og nu har vi gitt det – forgjeves, forgjeves! Verden har glemt oss! Vi er bedratt! Du må ikke sove mer i natt!

Stemmen gjentar noe som han har hørt: At man skal gi sitt liv om det er nødvendig, altså at det blir krevd av en. Hvem er det som krever? Er det ens egen samvittighet kanskje? Eller det man tror på? Uansett har de som er fanger gitt sitt liv for en sak, og det var forgjeves. Forgjeves betyr resultatløst og til ingen nytte. Og de som ofret seg, fangene, de blir glemt. Verden har glemt dem. Stemmen sier at de er bedratt. Bedratt betyr at er sviket eller forrådt. Til slutt retter stemmen seg mot jeg-personen og sier at han ikke må sove mer i natt. Med andre ord, han må våkne og faktisk bry seg om de som har gitt sine liv – han kan ikke glemme dem.

Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap og tenke på hva der gir vinning og tap! Du må ikke skylde på aker og fe og at du har mer enn nok med det!

Kjøpmannskap betyr det som kjøpmenn driver med – altså at noen driver å kjøper og selger for å tjene penger. Her sier stemmen at DU ikke bare skal tenke på penger, det som gir vinning og tap. Aker er nok en foreldet, altså en gammel måte å si åker på. Det betyr en dyrket mark, jord som bønder dyrker korn eller noe annet på. Fe betyr husdyr som sauer, kyr, griser og så videre. At DU ikke må skylde på aker og fe og ha nok med det betyr at jeg-personen ikke bare må bry seg om sin gård, sine husdyr. Dette er nok en poetisk måte å si at ingen bare må bry seg om seg selv, sitt hus, og det som bare angår seg selv. Andre lider der ute.

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Det kan være trygt å bare sitte hjemme og ikke gjøre noe. Det påvirker jo ikke meg direkte om noen dør langt der borte. Man sier gjerne at det er sørgelig, altså trist, og stakkars dem. Dette kan nok også vi gjøre når vi ser noe forferdelig som skjer langt borte. Stakkars dem på Haiti som ble rammet av et jordskjelv, men det rammer jo ikke meg.

Nei! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Dette er en fantastisk linje! Så mye følelser, så sant og skrevet på en så elegant måte. Denne linjen er den mest kjente i hele diktet, og så å si alle nordmenn kan denne i hodet. Inderlig betyr oppriktig og er intenst. Å tåle noe inderlig vel betyr at man aksepterer noe. I dette tilfellet aksepterer man en urett, en urettferdighet, som ikke rammer seg selv. Stemmen sier at vi må bry oss, selv om det kanskje skjer langt borte.

Og stemmen sier så at han roper med siste pust av sin stemme. Han holder på å dø, men bruker sine siste krefter på å si: Du har ikke lov til å gå der og glemme. Glemme dem som lider urettferdighet, dem som kjemper imot urettferdighet, de som dør i kampen for rettferdighet.

Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør! De puster på hatets og ondskapens glør! De liker å drepe, de frydes ved jammer, de ønsker å se vår verden i flammer! De ønsker å drukne oss alle i blod! Tror du det ikke? Du vet det jo!

Den første linjen her «tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!» er en referanse til bibelen: Matteus 23,34. Rett før Jesus blir korsfestet, etter å ha blitt pisket og pint av romerske soldater, sier han: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Øverland snur på dette og sier at man ikke skal tilgi dem, de vet hva de gjør! Hvem er det snakk om? Er det de som holder folk fanget? Eller er det vi som ikke gjør noe med den urettferdigheten vi ser rundt oss?

Å puste på hatets og ondskapens glør er et poetisk bilde. Glør er når bålet har sluttet å brenne, men fortsatt er så varmt at det lyser rødt. Å puste eller blåse på glørne gjør gjerne at det flammer, flammen kommer tilbake. De som ikke skal tilgis har pustet på hatets og ondskapens glør, altså de har hjulpet hat og ondskap til å flamme opp.

De liker å drepe, altså sannsynligvis er det snakk om de som holder folk fanget. De frydes ved jammer. Jammer er et klagerop – noe som kommer når man er langt nede. Å fryde seg betyr å glede seg over. Så fangevokterne gelder seg over å høre jammeren, kalgeropene, til fangene. Disse onde menneskene ønsker å se verden i flammer, altså en verden som brenner, kaos, ødeleggelse. De ønsker å druke oss alle i blod. Drepe oss alle. Dette høres jo litt voldsomt ut. Kan vi tro på det. Stemmen retter seg direkte til oss: Tror du det ikke! Du vet det jo!

Du vet jo at det stemmer, at det er sant.

Du vet jo, at skolebarn er soldater, som stimer med sang over torv og gater, og oppglødd av mødrenes fromme svik, vil verge sitt land og vil gå i krig!

Skolebarn som er soldater, veldig unge mennesker som burde ha gått på skolen som nå må være soldater. De stimer med sang over torv og gater. Å stime kan bety å gå fort, de synger og går over torv og gater. Torv er et gresslag med røtter og jord i jordoverflaten. Å gå over torv og gater kan nok derfor være et bilde på at soldatene marsjerer på landsbygden og i byene. Soldatene er oppglødde, altså begeistret, fylt med glede, av mødrenes fromme svik. From betyr gudfryktig, altså religiøst og ydmykt. Et fromt svik kan nok være en måte å si at det er et forræderi gjort i beste hensikt. Soldatene går i kamp for å verge, beskytte, sitt land og de vil gå i krig.

Soldatene har nok blitt villedet, ført på gale veier, av nasjonalisme og propaganda. De tror at de går i krig for å beskytte landet sitt. Men for hvem er det de egentlig går til krig for?

Du kjenner det nedrige folkebedrag med heltemot og med tro og ære – du vet, at en helt, det vil barnet være, du vet, han vil vifte med sabel og flagg!

Du kjenner det nedrige folkebedrag. Nedrig betyr lavsinnet, ussel – «base» eller «mean» på engelsk. Folkebedrag er noe som har til hensikt å lyve til folk for å overbevise dem om noe som er galt. Det nedrige folkebedraget er her det med heltemot og med tro og ære. Dette er nok en referanse til nasjonalismen som får unge gutter til å gå i krig. For hva? Du vet, at en helt, det vil barnet være. De unge guttene vil gå til krig for å bli helter, oppnå ære. Du vet, han vil vifte med sabel og flagg. Den unge gutten har nok helt feilt bilde av hva krig betyr. Krig er død og ødeleggelse, ikke å vifte med sabel, altså sverd, og flagg.

Og så skal han ut i en skur av stål og henge igjen i en piggtrådsvase og råtne for Hitlers ariske rase! Du vet, det er menneskets mening og mål!

Her beskriver Øverland hva krig egentlig betyr. Det betyr å gå ut i et skur av stål. Et skur betyr en kraftig byge. For eksempel er det vanlig å snakke om regnskur, at det plutselig regner enormt mye. Skur av stål er folk som skyter med våpen. Og denne soldaten skal henge igjen i en piggtrådsvase. Piggtråd er en metalltråd med pigger som gjerne brukes til gjerde. I krig brukes det for å stoppe soldater. Soldaten skal råtne for Hitlers ariske rase. Soldaten skal gå i stykker, råtne, dø, for Hitlers rasistiske tanker om at den ariske rase er den beste. Den ariske rase var for Hitler høye, hvite, blonde, blåøyde mennesker.

Til slutt sier stemmen ironisk, altså at han ikke egentlig mener det, at: Du vet, det er menneskets mening og mål.

Jeg skjønte det ikke. Nå er det for sent. Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent. jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred, på arbeid, på samhold, på kjærlighet! Men den som ikke vil dø i en flokk får prøve alene, på bøddelens blokk!

Hva vil det si å dø i en flokk blant mange andre? Kan det være å dø blant andre soldater for eksempel de som kjempet for Nazi-tyskland som soldater i andre verdenskrig? Personen med stemmen har derimot bestemt seg for å dø alene, ved å bli henrettet. En bøddel er en som henretter dødsdømte fanger.

Jeg roper i mørket – å, kunne du høre! Der er en eneste ting å gjøre: Verg deg, mens du har frie hender! Frels dine barn! Europa brenner!

Stemmen roper i mørket og håper å bli hørt. For det er bare en ting å gjøre. Verge seg, beskytte seg, mens man ennå er fri, har frie hender. Norge var enda et demokratisk og fritt land i 1937. Og frels dine barn, beskytt dem. For Europa brenner. Tyskland var på offensiven. De rustet seg til krig. Lagde flere våpen, tanker, fly, økte størrelsen på hæren. Senere tok de Østerrike, Tsjekkia og til slutt i 1939, Polen, noe som utløst andre verdenskrig. Norge ble tatt av Tyskland i 1940. Vi mistet våre frie hender. Europa brenner.

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær. Ute var glitrende stjernevær. Bare en ulmende stripe i øst varslet det samme som drømmens røst:

Vi vender tilbake til jeg-personen som nå er våken. Han går ut og skaker av frost. Å skake betyr å rise, han rister fordi det er så kaldt. Han får på seg klær og går ut og ser på stjernene. Stjernevær betyr at det er veldig klart ute og at man tydelig ser stjernene. Dette betyr ofte at det er veldig kaldt ute, spesielt på vinteren. Jeg-personen ser derimot en ulmende stripe i øst. Ulme er å brenne svakt eller gløde. En ulmende stripe i øst er nok røyken fra en flamme langt borte. Dette varslet det samme som drømmens røst. Røst betyr stemme. Så stemmen snakken om at Europa brenner, og nå ser jeg-personen tegn på at det brenner i øst.

Dagen bakenom jordens rand steg med et skjær av blod og brann, steg med en angst så åndeløs, at det var som om selve stjernene frøs!

Natt blir til dag, men dette hjelper ikke. Dagen bakenom jordens rand, rand betyr kant, steg med et skjær av blod og brann. Skjær er en lysning eller noe som skinner. Her er det dagen som kommer fram med en lysning eller noe som skinner av blod og brann. Noe skjer der ute. Dagen steg med en angst så åndeløs. Angst er sterk frykt. At angsten er åndeløs er enten at den er sterkt andpusten, altså at den puster kjapt inn og ut akkurat som etter man har sprunget veldig kjapt. Eller så er det at det holder pusten av spenning. Jeg tror angsten holder pusten av spenning ettersom den er anspent. Jeg-personen vet hva som kommer til å skje, og har allerede blitt advart. Han har sett at det brenner i øst.

Verset slutter med at det var som selve stjernene frøs – det er så mye spenning at selv stjernene fryser.

Jeg tenkte: Nå er det noe som hender. – Vår tid er forbi – Europa brenner!

Jeg personen tenker at noe skjer. Vår tid er forbi – det jeg-personen har vært vant med, frihet, demokrati, er borte. Europa brenner.

I Europa gjør Hitler seg klar til krig. Dette er en sterk advarsel til hva som kommer til å skje. Diktet ble som sagt skrevet i 1937, men så allerede hva som var i ferd med å skje i Europa. Dette spredde seg til Norge i 1940 da Tyskland også okkuperte dette landet. Norge «tålte så inderlig vel, den urett som ikke rammet seg selv» og når uretten kom til Norge, var det ingen som kunne gjøre noe.

Jeg synes at det er et utrolig sterkt dikt. Det får virkelig fram frykten og angsten over nazismen og den trusselen den utgjør for hele Europa, for frihet, kjærlighet og demokrati. Den er en ondskap som man må stå opp for.

Likevel kan man også ta til seg mye av budskapet i dag. Det er aldri rett å ikke gjøre noe dersom man vet at andre lider. I en verden med store forskjeller mellom rik og fattig, der flere mennesker lider rundt omkring i landet uten at noen gjør noe, vil jeg si at dette budskapet fortsatt er aktuelt. «Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv».

Takk for at du har hørt på denne episoden av «lær norsk nå!». Om du har noen spørsmål, noen kommentarer til episoden, forslag til kommende episoder, eller noe helt annet må du gjerne skrive til meg på mail. Mail-adressen finner du i deskripsjonen til denne episoden. Ellers må du ha en fin dag videre. Jeg vil avslutte med Øverland selv som leser sitt eget dikt.

6 – Du må ikke sove 6 – Du darfst nicht schlafen 6 – You must not sleep 6 – No debes dormir 6 – Il ne faut pas dormir 6 – Non devi dormire 6 – Je mag niet slapen 6 – Nie wolno ci spać 6 – Você não deve dormir 6 – Тебе нельзя спать 6 – Du får inte sova 6 – Uyumamalısınız 6 – Ви не повинні спати 6 – 你不能睡觉

Hei! Hallo! Hi! Velkommen til «Lær norsk nå!» – en podcast for å lære norsk. Welcome to "Learn Norwegian now!" - a podcast to learn Norwegian. Witamy w programie „Naucz się norweskiego już teraz!” - podcast do nauki języka norweskiego. "Şimdi Norveççe Öğrenin!" programına hoş geldiniz! - Norveççe öğrenmek için bir podcast. I denne episoden vil jeg se på et dikt av Arnulf Øverland, en av de mest kjente norske forfatterne på 1900-tallet. In dieser Folge werde ich ein Gedicht von Arnulf Øverland betrachten, einem der bekanntesten norwegischen Autoren des 20. Jahrhunderts. In this episode I will look at a poem by Arnulf Øverland, one of the most famous Norwegian authors of the 20th century. Šiame epizode pažvelgsiu į Arnulfo Øverlando, vieno žymiausių XX amžiaus Norvegijos rašytojų, eilėraštį. W tym odcinku przyjrzę się wierszowi Arnulfa Øverlanda, jednego z najsłynniejszych norweskich pisarzy XX wieku. Bu bölümde 20. yüzyılın en ünlü Norveçli yazarlarından Arnulf Øverland'ın bir şiirine bakacağım. Diktet heter «Du må ikke sove» og er et av de mest kjente diktene i Norge i dag. Das Gedicht heißt "Du darfst nicht schlafen" und ist heute eines der bekanntesten Gedichte in Norwegen. The poem is called "You must not sleep" and is one of the most famous poems in Norway today. Wiersz nosi tytuł „Nie wolno ci spać” i jest jednym z najsłynniejszych współczesnych wierszy w Norwegii. Şiirin adı "Uyumamalısın" ve bugün Norveç'in en ünlü şiirlerinden biri. Diktet er skrevet for å være greit å forstå, og er derfor en fin start på å lese norske dikt. Das Gedicht ist so geschrieben, dass es leicht zu verstehen ist, und ist daher ein guter Anfang, um norwegische Gedichte zu lesen. The poem is written to be easy to understand, and is therefore a great start to reading Norwegian poems. Eilėraštis parašytas taip, kad jį būtų lengva suprasti, todėl tai gera pradžia skaityti norvegų eilėraščius. Wiersz napisany jest tak, aby był łatwy do zrozumienia i dlatego stanowi dobry początek czytania norweskich wierszy. Jeg kommer til å gå igjennom diktet strofe for strofe og forklare ord, uttrykk og mening. Ich werde das Gedicht Strophe für Strophe durchgehen und Wörter, Ausdrücke und Bedeutungen erklären. I will go through the poem stanza by stanza and explain words, expressions and meaning. Przejdę przez zwrotkę wiersza po strofie i wyjaśnię słowa, wyrażenia i znaczenie. Şiiri kıta kıta inceleyip kelimeleri, ifadeleri ve anlamları anlatacağım.

Arnulf Øverland var en mann med sterke meninger. Arnulf Øverland war ein Mann mit starken Meinungen. Arnulf Øverland was a man with strong opinions. Arnulf Øverland był człowiekiem o zdecydowanych poglądach. Arnulf Øverland güçlü fikirleri olan bir adamdı. Etter først verdenskrig ble han en forkjemper for arbeidernes rett. Nach dem Ersten Weltkrieg wurde er ein Verfechter der Arbeitnehmerrechte. After World War I, he became a champion of workers' rights. Po Pirmojo pasaulinio karo tapo darbuotojų teisių čempionu. Po I wojnie światowej stał się orędownikiem praw pracowniczych. Birinci Dünya Savaşı'ndan sonra işçi haklarının savunucusu oldu. Han angrep den borgerlige klassen som han mente undertrykte den voksende arbeiderklassen. He attacked the bourgeois class which he believed suppressed the growing working class. Attaccò la classe borghese che riteneva opprimesse la crescente classe operaia. Jis puolė buržuazinę klasę, kuri, jo manymu, engė augančią darbininkų klasę. Zaatakował klasę burżuazyjną, która jego zdaniem uciskała rosnącą klasę robotniczą. Büyüyen işçi sınıfını ezdiğine inandığı burjuva sınıfına saldırdı. Også andre steder i Europa ble arbeiderklassen viktigere og viktigere på grunn av sin økende rolle i politkken, ettersom de hadde fått stemmerett, og økonomisk ved å være arbeidskraften til de rike industrieierne. Auch anderswo in Europa wurde die Arbeiterklasse aufgrund ihrer wachsenden Rolle in der Politik immer wichtiger, da sie das Wahlrecht erlangt hatte und finanziell die Arbeitskräfte der reichen Industrieeigentümer waren. Elsewhere in Europe, too, the working class became more and more important because of its growing role in politics, as they had gained the right to vote, and financially by being the labor force of the rich industrial owners. Anche altrove in Europa, la classe operaia divenne sempre più importante a causa del suo ruolo crescente in politica, poiché aveva ottenuto il diritto di voto, ed economicamente poiché rappresentava la forza lavoro dei ricchi proprietari industriali. Taip pat ir kitur Europoje darbininkų klasė tapo vis svarbesnė dėl augančio vaidmens politikoje, kai jie įgijo teisę balsuoti, ir ekonomiškai būdami turtingų pramonės savininkų darbo jėga. Również w innych częściach Europy klasa robotnicza zyskiwała coraz większe znaczenie ze względu na jej rosnącą rolę w polityce, gdy uzyskała prawo do głosowania, oraz ekonomicznie, będąc siłą roboczą bogatych właścicieli przemysłowych. Avrupa'nın başka yerlerinde de işçi sınıfı, oy kullanma hakkını elde ederek siyasetteki artan rolü ve ekonomik olarak zengin sanayi sahiplerinin işgücü olması nedeniyle giderek daha önemli hale geldi. Likevel var det mange som så ned på arbeiderklasse som irrasjonell, fattig og ikke minst farlig, ettersom de truet med revolusjon. Dennoch gab es viele, die die Arbeiterklasse als irrational, arm und nicht zuletzt gefährlich betrachteten, da sie die Revolution bedrohten. Yet there were many who viewed the working class as irrational, poor, and not least dangerous, as they threatened revolution. Tuttavia, c’erano molti che consideravano la classe operaia irrazionale, povera e non meno pericolosa, poiché minacciavano la rivoluzione. Nepaisant to, daugelis į darbininkų klasę žiūrėjo iš aukšto kaip į neracionalias, vargšas ir ne mažiau pavojingas, nes kėlė grėsmę revoliucijai. Niemniej jednak było wielu, którzy patrzyli z góry na klasę robotniczą jako irracjonalną, biedną i nie tylko niebezpieczną, ponieważ grozili rewolucją. Yine de, devrimi tehdit ettikleri için işçi sınıfını mantıksız, yoksul ve bir o kadar da tehlikeli olarak gören birçok kişi vardı.

Øverland kjempet mot undertrykkelsen av arbeiderne som han mente kapitalismen og kriken stod for. Øverland kämpfte gegen die Unterdrückung der Arbeiter, für die er glaubte, dass der Kapitalismus und die Kirche standen. Øverland fought against the oppression of the workers whom he believed capitalism and the church stood for. Øverland lottò contro l’oppressione dei lavoratori che, secondo lui, rappresentava il capitalismo e la guerra. Øverlandas kovojo su darbininkų priespauda, kuri, jo manymu, buvo kapitalizmas ir karas. Øverland walczył z uciskiem robotników, który według niego reprezentował kapitalizm i wojnę. Øverland, kapitalizmin ve savaşın savunduğuna inandığı işçi baskısına karşı mücadele etti. Han ble kommunist og ønsket en revolusjon i Norge slik som den russiske revolusjonen. Er wurde Kommunist und wollte eine Revolution in Norwegen wie die russische Revolution. He became a communist and wanted a revolution in Norway such as the Russian revolution. Divenne comunista e voleva una rivoluzione in Norvegia come la rivoluzione russa. Został komunistą i chciał rewolucji w Norwegii na wzór rewolucji rosyjskiej. Komünist oldu ve Norveç'te Rus devrimi gibi bir devrim istiyordu. Han hadde høye forventninger til Sovjetunionen og det nye kommunistiske paradiset han så for seg at de skulle bygge. Er hatte hohe Erwartungen an die Sowjetunion und das neue kommunistische Paradies, das er bauen wollte. He had high expectations of the Soviet Union and the new communist paradise he envisioned building. Jis labai tikėjosi Sovietų Sąjungos ir naujojo komunistinio rojaus, kurį jis numatė juos pastatyti. Miał wysokie oczekiwania co do Związku Radzieckiego i nowego komunistycznego raju, który według jego wizji budowali. Он возлагал большие надежды на Советский Союз и новый коммунистический рай, который, как он представлял, они построили. Etter andre verdenskrig forstod han derimot hvor undertrykkende og brutal Stalins Sovjetunion hadde vært og var, og han gikk bort fra kommunismen. Nach dem Zweiten Weltkrieg verstand er jedoch, wie bedrückend und brutal Stalins Sowjetunion gewesen war und war, und entfernte sich vom Kommunismus. After World War II, however, he understood how oppressive and brutal Stalin's Soviet Union had been and was, and he moved away from communism. Tačiau po Antrojo pasaulinio karo jis suprato, kokia slegianti ir žiauri buvo ir buvo Stalino Sovietų Sąjunga, ir nutolo nuo komunizmo. Jednak po drugiej wojnie światowej zrozumiał, jak opresyjny i brutalny był i jest stalinowski Związek Radziecki, i odsunął się od komunizmu. Faktisk ble han en av de største anti-kommunist stemmene i Norge. Tatsächlich wurde er eine der größten antikommunistischen Stimmen in Norwegen. In fact, he became one of the biggest anti-communist voices in Norway. In effetti, divenne una delle più grandi voci anticomuniste in Norvegia. W rzeczywistości stał się jednym z największych głosów antykomunistycznych w Norwegii.

Altså var Øverland en dikter med sterke meninger, og han var ikke redd for å kjempe for det han mente var rett. In other words, Øverland was a poet with strong opinions, and he was not afraid to fight for what he thought was right. Øverland era quindi un poeta con opinioni forti e non aveva paura di lottare per ciò che riteneva giusto. Øverland był więc poetą o mocnych poglądach i nie bał się walczyć o to, co uważał za słuszne. Итак, Эверланд был поэтом с твердыми убеждениями и не боялся бороться за то, что считал правильным. Diktet «Du må ikke sove» ble skrevet i 1937 i en tid da Hitlers Nazi-tyskland og nazisme og fascisme vokste flere steder i Europa. The poem "You must not sleep" was written in 1937 at a time when Hitler's Nazi Germany and Nazism and fascism were growing in several places in Europe. Wiersz „Nie wolno ci spać” powstał w 1937 roku, w czasie, gdy w kilku miejscach w Europie rosły hitlerowskie Niemcy oraz nazizm i faszyzm. Стихотворение «Ты не должен спать» было написано в 1937 году, в то время, когда гитлеровская нацистская Германия и нацизм и фашизм росли в нескольких местах Европы. Øverland var frustrert over det han så på som en likegyldighet til nazismens framvekst og undertrykkelse, altså at ingen så ut som om de brydde seg over det som skjedde i Tyskland. Øverland was frustrated by what he saw as an indifference to the rise and oppression of Nazism, meaning that no one seemed to care about what was happening in Germany. Øverland era frustrato da quella che vedeva come un'indifferenza verso l'ascesa e l'oppressione del nazismo, vale a dire che nessuno sembrava preoccuparsi di ciò che stava accadendo in Germania. Øverlandas buvo nusivylęs tuo, ką jis suprato kaip abejingumą nacizmo iškilimui ir priespaudai, o tai reiškia, kad niekam nerūpėjo tai, kas vyksta Vokietijoje. Øverland był sfrustrowany tym, co uważał za obojętność na powstanie i ucisk nazizmu, co oznaczało, że nikt nie wydawał się przejmować tym, co dzieje się w Niemczech. Эверланд был разочарован тем, что он считал безразличием к подъему и подавлению нацизма, а это означало, что никого, казалось, не заботило то, что происходило в Германии. «Du må ikke sove» er dermed en advarsel til det norske folk om at de ikke på sitte stille og se på mens nazismen ødelegger Europa. "You must not sleep" is thus a warning to the Norwegian people that they should not sit still and watch while Nazism destroys Europe. „Jūs neturite miegoti“ yra įspėjimas Norvegijos žmonėms, kad jie neturėtų sėdėti ir žiūrėti, kol nacizmas griauna Europą. „Nie wolno ci spać” jest zatem ostrzeżeniem dla Norwegów, że nie powinni siedzieć bezczynnie i patrzeć, jak nazizm niszczy Europę. Øverland så dermed faren ved nazismen og Hitler og at dette kunne føre til en ny krig i Europa. Øverland thus saw the danger of Nazism and Hitler and that this could lead to a new war in Europe. Taigi Øverlandas įžvelgė nacizmo ir Hitlerio pavojų ir kad tai gali sukelti naują karą Europoje. W ten sposób Øverland dostrzegł niebezpieczeństwo nazizmu i Hitlera i że może to doprowadzić do nowej wojny w Europie. Таким образом, Эверланд увидел опасность нацизма и Гитлера и то, что это может привести к новой войне в Европе. Dette hadde han rett i og i 1939 brøt Andre Verdenskrig ut. He was right about this and in 1939 World War II broke out. Su questo aveva ragione e nel 1939 scoppiò la seconda guerra mondiale. Jis buvo teisus ir 1939 m. prasidėjo Antrasis pasaulinis karas. В этом он был прав, и в 1939 году разразилась Вторая мировая война. Norge ble okkupert av Tyskland i 1940, og Øverland, som lenge hadde skrevet kritiske tekster og dikt om nazismen, ble satt i en tysk konsentrasjonsleir. Norway was occupied by Germany in 1940, and Øverland, who had long written critical texts and poems about Nazism, was put in a German concentration camp. Norwegia została zajęta przez Niemcy w 1940 roku, a Øverland, który od dawna pisał krytyczne teksty i wiersze na temat nazizmu, trafił do niemieckiego obozu koncentracyjnego. Норвегия была оккупирована Германией в 1940 году, а Оверланд, давно написавший критические тексты и стихи о нацизме, был отправлен в немецкий концлагерь. Der satt han fra 1941 til 1945. He sat there from 1941 to 1945.

Nå tenkte jeg å gå over til diktet «Du må ikke sove» som er en sterk advarsel mot nazismen, men man kan også hente mye ut av det i dag. Now I thought of going over to the poem "You must not sleep" which is a strong warning against Nazism, but you can also get a lot out of it today. Ora ho pensato di passare alla poesia "Non devi dormire", che è un forte avvertimento contro il nazismo, ma anche oggi se ne può ricavare molto. Dabar pagalvojau, kad pereisiu prie eilėraščio „Tu neturi miegoti“, kuris yra stiprus perspėjimas prieš nacizmą, bet šiandien iš jo taip pat galima daug gauti. Pomyślałam, że teraz przejdę do wiersza „Nie wolno wam spać”, który jest mocnym ostrzeżeniem przed nazizmem, ale i dziś można z niego wiele wyciągnąć. Теперь я решил перейти к стихотворению «Ты не должен спать», которое является сильным предостережением против нацизма, но и сегодня из него можно многое почерпнуть.

Du må ikke sove you must not sleep

Jeg våknet en natt av en underlig drøm, det var som en stemme talte til meg, fjern som en underjordisk strøm – og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg? I woke up one night with a strange dream, it was like a voice speaking to me, distant like an underground stream - and I got up: What do you want me for? Vieną naktį pabudau iš keisto sapno, lyg į mane kalbėtų balsas, tolimas kaip požeminė srovė - ir atsikėliau: Ko tu iš manęs nori? Obudziłem się pewnej nocy z dziwnego snu, jakby przemówił do mnie głos, odległy jak podziemny strumień - i wstałem: Czego ode mnie chcesz? Проснулся я однажды ночью от странного сна, как будто со мной заговорил голос, далёкий, как подземный поток, — и я встал: Чего ты хочешь от меня?

«Jeg» personen forteller her om en drøm han hadde. The "I" person tells here about a dream he had. "Io" la persona racconta qui un sogno che ha fatto. «Я» человек рассказывает здесь о сне, который ему приснился. Stemmen var fjern, altså langt borte, og derfor vanskelig å høre. The voice was distant, that is, far away, and therefore difficult to hear. Голос был далёкий, т.е. далеко, и поэтому его трудно было услышать. Dette sammenligner Øverland med en underjordisk strøm, altså en strøm av vann som renner under jorden og som man derfor bare kan høre litt av. Øverland compares this to an underground stream, ie a stream of water that flows underground and which you can therefore only hear a little of. Øverland porównuje to do podziemnego strumienia, czyli strumienia wody płynącego pod ziemią i dlatego słychać go tylko trochę. Øverland сравнивает это с подземным потоком, то есть с потоком воды, который течет под землей и поэтому вы можете только немного слышать его. «jeg» personen virker litt redd av å plutselig høre en stemme mens han sover og han roper «hva er det du vil meg». The "I" person seems a little scared to suddenly hear a voice while sleeping and he shouts "what is it you want me". "Io" la persona sembra un po' spaventata nel sentire all'improvviso una voce mentre dorme e grida "cosa vuoi da me". „Ja” – osoba wydaje się trochę przestraszona, gdy nagle słyszy głos podczas snu i krzyczy „Czego ode mnie chcesz”. «Я» человек кажется немного напуганным, чтобы внезапно услышать голос, пока он спит, и он кричит «что ты хочешь от меня». Sannsynligvis tror han det er noen i rommet. He probably thinks there is someone in the room. Pewnie myśli, że ktoś jest w pokoju. Он, наверное, думает, что в комнате кто-то есть.

– Du må ikke sove! - You must not sleep! Du må ikke sove! You must not sleep! Du må ikke tro, at du bare har drømt! Do not think that you have just dreamed! Nie myśl, że tylko marzyłeś! Не думайте, что вы только мечтали! Sadece rüya gördüğünü düşünmemelisin! Igår ble jeg dømt. Yesterday I was convicted. Wczoraj zostałem skazany. Dün ceza aldım. I natt har de reist skafottet i gården. Last night they raised the scaffold in the yard. Wczoraj w nocy podnieśli estakadę na podwórzu. Dün gece bahçedeki sehpayı kaldırdılar. De henter meg klokken fem imorgen! They'll pick me up at five tomorrow! Jutro o piątej mnie odbiorą! Beni yarın saat beşte alacaklar!

Her er det stemmen vi hører. Here is the voice we hear. Oto głos, który słyszymy. İşte duyduğumuz ses. Den sier at personen ikke må sove og at stemmen faktisk ikke bare er en drøm. It says that the person must not sleep and that the voice is actually not just a dream. Mówi, że dana osoba nie może spać i że głos nie jest tak naprawdę tylko snem. Kişinin uykuda olmaması gerektiğini ve sesin aslında sadece bir rüya olmadığını söylüyor. Dette skjer virkelig. This is really happening. To się naprawdę dzieje. Bu gerçekten oluyor. Denne stemmen tilhører en person som har blitt dømt for en eller annen forbrytelse vil vi tro. This voice belongs to a person who has been convicted of some crime we would think. Uważamy, że ten głos należy do osoby skazanej za jakieś przestępstwo. Bu sesin bir suçtan hüküm giymiş bir kişiye ait olduğuna inanıyoruz. Faktisk er han dømt til døden. In fact, he is sentenced to death. Aslında ölüm cezasına çarptırıldı. De som har dømt han har nemlig reist skafottet i gården. Those who have convicted him have in fact raised the scaffold in the yard. Ci, którzy go potępili, podnieśli kołek na podwórzu. Те, кто его осудил, на самом деле подняли эшафот во дворе. Et skafott er en slags plattform der dødsdømte ble henrettet. A scaffold is a kind of platform where people sentenced to death were executed. Szafot to rodzaj podestu, na którym wykonywano egzekucje skazanych na śmierć. Han kommer til å drepes klokken 5 i morgen. He's going to be killed at 5 tomorrow. Er dette grunnen til at stemmen kontakter denne «jeg» personen? Is this why the voice contacts this "I" person? Czy dlatego głos kontaktuje się z osobą „ja”? I et siste rop om hjelp? In a last cry for help? W ostatnim wołaniem o pomoc? Og hvem er det som har dømt han til døden? And who sentenced him to death?

Hele kjelleren her er full, og alle kaserner har kjeller ved kjeller. The entire basement here is full, and all barracks have basement by basement. L'intero seminterrato qui è pieno e tutte le baracche hanno scantinati accanto a scantinati. Cała piwnica jest tu zapełniona, a wszystkie baraki mają piwnice obok piwnic. Здесь весь подвал заполнен, и во всех казармах есть подвалы рядом с подвалами. Vi ligger og venter i stenkalde celler, vi ligger og råtner i mørke hull! We lie and wait in stone-cold cells, we lie and rot in dark holes! Mentiamo e aspettiamo in celle gelide, mentiamo e marciamo in buchi bui! Мы лежим и ждем в холодных камерах, мы лежим и гнием в темных норах!

Stemmen fortsetter å snakke. The voice continues to speak. Den forteller at hele kjelleren er full, sannsynligvis av andre fanger. It says that the whole basement is full, probably of other prisoners. Deretter sier han at alle kaserner har kjeller ved kjeller – en kaserne er et hus for soldater. Then he says that all barracks have basement by basement - a barracks is a house for soldiers. Затем он говорит, что во всех казармах есть подвал рядом с подвалом — казарма — это дом для солдат. Dette kan nok bety at fengselet er svært stort. This may mean that the prison is very large. Вероятно, это может означать, что тюрьма очень большая. Deretter sier han at de ligger og venter i steinkalde celler, altså er det veldig kaldt der fangene er innesperret. Then he says that they are waiting in stone-cold cells, so it is very cold where the prisoners are trapped. Poi dice che giacciono e aspettano in celle gelide, il che significa che fa molto freddo dove sono rinchiusi i prigionieri. Затем он говорит, что они лежат и ждут в холодных камерах, что означает, что там, где заключенные, очень холодно. De ligger og råtner i mørke hull. They lie and rot in dark holes. Kaldt, mørkt, fullt av fanger – det virker som om personen er på et grusomt sted. Cold, dark, full of prisoners - it seems like the person is in a cruel place. Холодно, темно, полно заключенных — кажется, будто человек находится в ужасном месте.

Vi vet ikke selv, hva vi ligger og venter, og hvem der kan bli den neste, de henter. We do not know ourselves, what we are waiting for, and who may be the next, they pick up. Мы даже не знаем, чего ждем и кого они могут забрать следующим. Vi stønner, vi skriker – men kan dere høre? We moan, we scream - but can you hear? Мы стонем, мы кричим - но ты слышишь? Kan dere absolutt ingenting gjøre? Can you do absolutely nothing? Ты можешь совсем ничего не делать?

Fangene vet ikke noe som helst. The prisoners do not know anything. Заключенные ничего не знают. De bare ligger der og venter på å bli hentet. They're just lying there waiting to be picked up. Они просто лежат и ждут, когда их заберут. Fra det vi har hørt tidligere betyr nok dette at de som blir hentet blir drept. From what we have heard before, this probably means that those who are picked up are killed. Fangene og personen stønner og skriker. The prisoners and the person moan and scream. Å stønne bety å lage en slags høy pustelyd. To moan means to make a kind of loud breathing sound. For eksempel når man trener kan man stønne viss det er utrolig tungt. For example, when exercising, you can moan if it is incredibly heavy. Eller man kan stønne av smerte. Or one can moan in pain. Disse fangene stønner kanskje av smerte. These prisoners may moan in pain. Men kan dere høre? But can you hear? Her retter nok stemmen seg til jeg-et igjen, men også de som leser det. Here the voice is probably addressed to the self again, but also to those who read it. Kan vi høre? Can we hear? Kan vi absolutt ingenting gjøre? Can we do absolutely nothing? I denne siste setningen kommer angsten fram hos personen med stemmen. In this last sentence, the anxiety appears in the person with the voice. Er det ingenting vi kan gjøre for å redde de stakkars fangene? Is there nothing we can do to save the poor prisoners?

Ingen får se oss. No one can see us. Ingen får vite, hvad der skal skje oss. No one gets to know what is going to happen to us. Ennu mer: Ingen kan tro, hva her daglig skjer! Even more: No one can believe what is happening here daily!

Ingen får se fangene, de er skjult i en kjeller. No one is allowed to see the prisoners, they are hidden in a basement. Ingen får heller vite hva som kommer til å skje med dem – at de blir drept. Nor does anyone know what will happen to them - that they will be killed. Og ikke nok med det. And not only that. Ingen kan en gang tro på alt det grusomme som skjer der hver dag. No one can even believe all the atrocities that happen there every day. Nessuno può nemmeno credere a tutte le cose orribili che accadono lì ogni giorno.

Du mener, det kan ikke være sant, så onde kan ikke mennesker være. You mean, like, saltines and their ilk, eh? Der fins da vel skikkelig folk iblandt? There are decent people among them, aren't there? Bror, du har ennu meget å lære! Brother, you still have a lot to learn!

Igjen retter stemmen seg til jeg-personen, eller til leseren, og sier: Du mener at dette ikke kan være sant for mennesker kan jo ikke være så onde. Again, the voice is addressed to the I-person, or to the reader, and says: You think that this can not be true for people can not be so evil. De som holder personen fanget er altså onde folk som gjør grusomme folk. Those who hold the person captive are therefore evil people who make cruel people. Jeg-personen tenker at det fins da vel skikkelige folk ibland? The I-person thinks that there are decent people sometimes, right? Altså at det ennå fins gode folk. That is, there are still good people. Stemmen svarer: Bror, du har ennå mye å lære – det er ennå mye som jeg-personen ikke vet om. The voice answers: Brother, you still have a lot to learn - there is still a lot that the I-person does not know about.

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves. It was said: You shall give your life, if required. Og nu har vi gitt det – forgjeves, forgjeves! And now we have given it - in vain, in vain! Verden har glemt oss! The world has forgotten us! Vi er bedratt! We are deceived! Du må ikke sove mer i natt! You must not sleep more tonight!

Stemmen gjentar noe som han har hørt: At man skal gi sitt liv om det er nødvendig, altså at det blir krevd av en. The voice repeats something he has heard: That one should give one's life if it is necessary, that is, that it is demanded of one. Hvem er det som krever? Who is it that requires? Er det ens egen samvittighet kanskje? Is it one's own conscience perhaps? Eller det man tror på? Or what you believe in? Uansett har de som er fanger gitt sitt liv for en sak, og det var forgjeves. In any case, those who are prisoners have given their lives for a cause, and it was in vain. Forgjeves betyr resultatløst og til ingen nytte. In vain means fruitless and to no avail. Og de som ofret seg, fangene, de blir glemt. And those who sacrificed, the prisoners, they are forgotten. Verden har glemt dem. The world has forgotten them. Stemmen sier at de er bedratt. The voice says they have been deceived. Bedratt betyr at er sviket eller forrådt. Deceived means betrayed or betrayed. Til slutt retter stemmen seg mot jeg-personen og sier at han ikke må sove mer i natt. Finally, the voice turns to the I-person and says that he must not sleep more tonight. Med andre ord, han må våkne og faktisk bry seg om de som har gitt sine liv – han kan ikke glemme dem. In other words, he must wake up and actually care about those who have given their lives - he can not forget them. In altre parole, deve svegliarsi e prendersi veramente cura di coloro che hanno dato la vita: non può dimenticarli.

Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap og tenke på hva der gir vinning og tap! You must not go to your merchant and think about what gives profit and loss! Du må ikke skylde på aker og fe og at du har mer enn nok med det! You must not blame the fields and cattle and that you have more than enough of it! Нельзя винить поля и скот и то, что их у вас хоть отбавляй!

Kjøpmannskap betyr det som kjøpmenn driver med – altså at noen driver å kjøper og selger for å tjene penger. Merchants means what merchants do - that is, that someone buys and sells to make money. Торговцы означают то, что делают торговцы, то есть, что кто-то покупает и продает, чтобы зарабатывать деньги. Her sier stemmen at DU ikke bare skal tenke på penger, det som gir vinning og tap. Here the voice says that YOU should not just think about money, what gives profit and loss. Здесь голос говорит, что ВЫ не должны думать только о деньгах, о том, что приносит прибыль и убыток. Aker er nok en foreldet, altså en gammel måte å si åker på. Aker is probably an obsolete, ie an old way of saying aker. Акер, вероятно, устаревший, то есть старый способ сказать акер. Det betyr en dyrket mark, jord som bønder dyrker korn eller noe annet på. It means a cultivated land, land on which farmers cultivate grain or something else. Fe betyr husdyr som sauer, kyr, griser og så videre. Fairy means livestock such as sheep, cows, pigs and so on. At DU ikke må skylde på aker og fe og ha nok med det betyr at jeg-personen ikke bare må bry seg om sin gård, sine husdyr. That YOU must not blame fields and cattle and have enough of it means that the I-person does not just have to care about his farm, his livestock. Dette er nok en poetisk måte å si at ingen bare må bry seg om seg selv, sitt hus, og det som bare angår seg selv. This is another poetic way of saying that no one should just care about themselves, their house, and what only concerns themselves. Andre lider der ute. Others suffer out there.

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! You must not sit safely in your home and say: It is sad, poor ones! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! You must not tolerate so deeply the injustice that does not affect yourself! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der og glemme! I shout with the last breath of my voice: You are not allowed to go there and forget!

Det kan være trygt å bare sitte hjemme og ikke gjøre noe. It can be safe to just sit at home and do nothing. Det påvirker jo ikke meg direkte om noen dør langt der borte. It does not affect me directly if someone dies far away. Man sier gjerne at det er sørgelig, altså trist, og stakkars dem. It is often said that it is sad, that is, sad, and poor them. Dette kan nok også vi gjøre når vi ser noe forferdelig som skjer langt borte. We can probably do this too when we see something terrible happening far away. Stakkars dem på Haiti som ble rammet av et jordskjelv, men det rammer jo ikke meg. Poor those in Haiti who were hit by an earthquake, but it does not hit me.

Nei! No! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. You must not tolerate so deeply the injustice that does not affect yourself. Dette er en fantastisk linje! This is an amazing line! Så mye følelser, så sant og skrevet på en så elegant måte. So much emotion, so true and written in such an elegant way. Denne linjen er den mest kjente i hele diktet, og så å si alle nordmenn kan denne i hodet. This line is the most famous in the whole poem, and almost all Norwegians know this in their heads. Inderlig betyr oppriktig og er intenst. Heartfelt means sincere and is intense. Å tåle noe inderlig vel betyr at man aksepterer noe. To endure something deeply well means to accept something. I dette tilfellet aksepterer man en urett, en urettferdighet, som ikke rammer seg selv. In this case, one accepts an injustice, an injustice, which does not affect itself. Stemmen sier at vi må bry oss, selv om det kanskje skjer langt borte. The voice says we must care, even if it may happen far away.

Og stemmen sier så at han roper med siste pust av sin stemme. And the voice then says that he cries with the last breath of his voice. Han holder på å dø, men bruker sine siste krefter på å si: Du har ikke lov til å gå der og glemme. He is dying, but he uses his last strength to say: You are not allowed to go there and forget. Glemme dem som lider urettferdighet, dem som kjemper imot urettferdighet, de som dør i kampen for rettferdighet. Forget those who suffer injustice, those who fight against injustice, those who die in the fight for justice.

Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør! Do not forgive them; they know what they are doing! De puster på hatets og ondskapens glør! They breathe the embers of hatred and evil! De liker å drepe, de frydes ved jammer, de ønsker å se vår verden i flammer! They like to kill, they rejoice in sorrow, they want to see our world in flames! De ønsker å drukne oss alle i blod! They want to drown us all in blood! Tror du det ikke? Don't you think so? Du vet det jo! You know that!

Den første linjen her «tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!» er en referanse til bibelen: Matteus 23,34. The first line here «do not forgive them; they know what they are doing! ” is a reference to the Bible: Matthew 23:34. Rett før Jesus blir korsfestet, etter å ha blitt pisket og pint av romerske soldater, sier han: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Øverland snur på dette og sier at man ikke skal tilgi dem, de vet hva de gjør! Just before Jesus is crucified, after being whipped and tortured by Roman soldiers, he says, "Father, forgive them, for they know not what they do." Øverland turns this around and says that you should not forgive them, they know what they are doing! Hvem er det snakk om? Who is it about? Er det de som holder folk fanget? Are they the ones holding people captive? Eller er det vi som ikke gjør noe med den urettferdigheten vi ser rundt oss? Or are we the ones who do nothing about the injustice we see around us?

Å puste på hatets og ondskapens glør er et poetisk bilde. Breathing the embers of hatred and evil is a poetic image. Glør er når bålet har sluttet å brenne, men fortsatt er så varmt at det lyser rødt. Embers are when the fire has stopped burning, but is still so hot that it glows red. Å puste eller blåse på glørne gjør gjerne at det flammer, flammen kommer tilbake. Breathing or blowing on the embers often causes flames, the flame returns. De som ikke skal tilgis har pustet på hatets og ondskapens glør, altså de har hjulpet hat og ondskap til å flamme opp. Those who are not to be forgiven have breathed on the embers of hatred and evil, that is, they have helped hatred and evil to ignite.

De liker å drepe, altså sannsynligvis er det snakk om de som holder folk fanget. They like to kill, so it's probably about those who keep people trapped. De frydes ved jammer. They rejoice in sorrow. Jammer er et klagerop – noe som kommer når man er langt nede. Jammer is a cry of complaint - something that comes when you are far down. Å fryde seg betyr å glede seg over. To rejoice means to rejoice. Så fangevokterne gelder seg over å høre jammeren, kalgeropene, til fangene. So the guards rejoice to hear the wailing, the cries of the prisoners, to the prisoners. Disse onde menneskene ønsker å se verden i flammer, altså en verden som brenner, kaos, ødeleggelse. These evil people want to see the world in flames, that is, a world that is burning, chaos, destruction. De ønsker å druke oss alle i blod. They want to drown us all in blood. Drepe oss alle. Kill us all. Dette høres jo litt voldsomt ut. This sounds a bit violent. Kan vi tro på det. Can we believe it? Stemmen retter seg direkte til oss: Tror du det ikke! The voice is addressed directly to us: Do you not believe it! Du vet det jo! You know that!

Du vet jo at det stemmer, at det er sant. You know it's true, that it's true.

Du vet jo, at skolebarn er soldater, som stimer med sang over torv og gater, og oppglødd av mødrenes fromme svik, vil verge sitt land og vil gå i krig! You know, that school children are soldiers, who shout with song over peat and streets, and inflamed by the mothers' pious betrayal, will defend their land and will go to war!

Skolebarn som er soldater, veldig unge mennesker som burde ha gått på skolen som nå må være soldater. School children who are soldiers, very young people who should have gone to school who must now be soldiers. De stimer med sang over torv og gater. They shovel with song across the square and streets. Å stime kan bety å gå fort, de synger og går over torv og gater. Shoveling can mean walking fast, they sing and walk across peat and streets. Torv er et gresslag med røtter og jord i jordoverflaten. Peat is a grass layer with roots and soil in the soil surface. Å gå over torv og gater kan nok derfor være et bilde på at soldatene marsjerer på landsbygden og i byene. Walking across squares and streets can probably therefore be a picture of the soldiers marching in the countryside and in the cities. Soldatene er oppglødde, altså begeistret, fylt med glede, av mødrenes fromme svik. The soldiers are excited, that is, excited, filled with joy, by the pious betrayal of the mothers. From betyr gudfryktig, altså religiøst og ydmykt. From means godly, that is, religious and humble. Et fromt svik kan nok være en måte å si at det er et forræderi gjort i beste hensikt. A pious betrayal can probably be a way of saying that it is a betrayal done for the best purpose. Soldatene går i kamp for å verge, beskytte, sitt land og de vil gå i krig. The soldiers are fighting to protect, protect, their country and they want to go to war.

Soldatene har nok blitt villedet, ført på gale veier, av nasjonalisme og propaganda. The soldiers have probably been misled, led astray, by nationalism and propaganda. De tror at de går i krig for å beskytte landet sitt. They believe they are going to war to protect their country. Men for hvem er det de egentlig går til krig for? But for whom are they really going to war?

Du kjenner det nedrige folkebedrag med heltemot og med tro og ære – du vet, at en helt, det vil barnet være, du vet, han vil vifte med sabel og flagg! You know the lowly deception with heroism and with faith and honor - you know, that a hero, it will be the child, you know, he will wave a saber and a flag!

Du kjenner det nedrige folkebedrag. You know the lowly deception. Nedrig betyr lavsinnet, ussel – «base» eller «mean» på engelsk. Humble means low-minded, wretched - "base" or "mean" in English. Folkebedrag er noe som har til hensikt å lyve til folk for å overbevise dem om noe som er galt. Folk deception is something that is intended to lie to people in order to convince them of something that is wrong. Det nedrige folkebedraget er her det med heltemot og med tro og ære. The lowly deception of the people is here with heroism and with faith and honor. Dette er nok en referanse til nasjonalismen som får unge gutter til å gå i krig. This is another reference to nationalism that makes young boys go to war. For hva? For what? Du vet, at en helt, det vil barnet være. You know, that a hero, that child will be. De unge guttene vil gå til krig for å bli helter, oppnå ære. The young boys will go to war to become heroes, achieve glory. Du vet, han vil vifte med sabel og flagg. You know, he wants to wave a saber and a flag. Den unge gutten har nok helt feilt bilde av hva krig betyr. The young boy probably has a completely wrong picture of what war means. Krig er død og ødeleggelse, ikke å vifte med sabel, altså sverd, og flagg. War is death and destruction, not to wave a saber, that is, a sword, and a flag.

Og så skal han ut i en skur av stål og henge igjen i en piggtrådsvase og råtne for Hitlers ariske rase! And then he's going out into a steel shed and hanging in a barbed wire vase and rotting for Hitler's Aryan race! Du vet, det er menneskets mening og mål! You know, that's man's meaning and purpose!

Her beskriver Øverland hva krig egentlig betyr. Here, Øverland describes what war really means. Det betyr å gå ut i et skur av stål. That means going out into a steel shed. Et skur betyr en kraftig byge. A shower means a heavy shower. For eksempel er det vanlig å snakke om regnskur, at det plutselig regner enormt mye. For example, it is common to talk about rain showers, that it suddenly rains a lot. Skur av stål er folk som skyter med våpen. Steel sheds are people who shoot with weapons. Og denne soldaten skal henge igjen i en piggtrådsvase. And this soldier is going to be left hanging in a barbed wire vase. Piggtråd er en metalltråd med pigger som gjerne brukes til gjerde. Barbed wire is a metal wire with spikes that is often used for fencing. I krig brukes det for å stoppe soldater. In war it is used to stop soldiers. Soldaten skal råtne for Hitlers ariske rase. The soldier must rot for Hitler's Aryan race. Soldaten skal gå i stykker, råtne, dø, for Hitlers rasistiske tanker om at den ariske rase er den beste. The soldier must break, rot, die, for Hitler's racist thoughts that the Aryan race is the best. Den ariske rase var for Hitler høye, hvite, blonde, blåøyde mennesker. The Aryan race was for Hitler tall, white, blonde, blue-eyed people.

Til slutt sier stemmen ironisk, altså at han ikke egentlig mener det, at: Du vet, det er menneskets mening og mål. Finally, the voice says ironically, that is, that he does not really mean it, that: You know, that is man's meaning and purpose.

Jeg skjønte det ikke. I didn't get it. Nå er det for sent. Now it's too late. Min dom er rettferdig. My verdict is fair. Min straff er fortjent. My punishment is deserved. jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred, på arbeid, på samhold, på kjærlighet! I believed in progress, I believed in peace, in work, in unity, in love! Men den som ikke vil dø i en flokk får prøve alene, på bøddelens blokk! But whoever does not want to die in a herd can try alone, on the executioner's block!

Hva vil det si å dø i en flokk blant mange andre? What does it mean to die in a herd among many others? Kan det være å dø blant andre soldater for eksempel de som kjempet for Nazi-tyskland som soldater i andre verdenskrig? Could it be to die among other soldiers, such as those who fought for Nazi Germany as soldiers in World War II? Personen med stemmen har derimot bestemt seg for å dø alene, ved å bli henrettet. The person with the voice, on the other hand, has decided to die alone, by being executed. En bøddel er en som henretter dødsdømte fanger. An executioner is one who executes prisoners sentenced to death.

Jeg roper i mørket – å, kunne du høre! I shout in the dark - oh, could you hear! Der er en eneste ting å gjøre: Verg deg, mens du har frie hender! There is only one thing to do: Guard yourself, while you have free hands! Frels dine barn! Save your children! Europa brenner! Europe is burning!

Stemmen roper i mørket og håper å bli hørt. The voice shouts in the dark and hopes to be heard. For det er bare en ting å gjøre. Because there is only one thing to do. Verge seg, beskytte seg, mens man ennå er fri, har frie hender. Defend, protect, while still free, have free hands. Norge var enda et demokratisk og fritt land i 1937. Norway was another democratic and free country in 1937. Og frels dine barn, beskytt dem. And save your children, protect them. For Europa brenner. Because Europe is on fire. Tyskland var på offensiven. Germany was on the offensive. De rustet seg til krig. They prepared for war. Lagde flere våpen, tanker, fly, økte størrelsen på hæren. Made more weapons, tanks, planes, increased the size of the army. Senere tok de Østerrike, Tsjekkia og til slutt i 1939, Polen, noe som utløst andre verdenskrig. Later they took Austria, the Czech Republic and finally in 1939, Poland, which triggered World War II. Norge ble tatt av Tyskland i 1940. Norway was taken by Germany in 1940. Vi mistet våre frie hender. We lost our free hands. Europa brenner. Europe is burning.

Jeg skaket av frost. I was shaking with frost. Jeg fikk på meg klær. I put on clothes. Ute var glitrende stjernevær. Outside was sparkling star weather. Bare en ulmende stripe i øst varslet det samme som drømmens røst: Only a smoldering strip in the east heralded the same as the voice of the dream:

Vi vender tilbake til jeg-personen som nå er våken. We return to the I-person who is now awake. Han går ut og skaker av frost. He goes out and shakes with frost. Å skake betyr å rise, han rister fordi det er så kaldt. Shaking means rising, he shakes because it's so cold. Han får på seg klær og går ut og ser på stjernene. He puts on his clothes and goes out to look at the stars. Stjernevær betyr at det er veldig klart ute og at man tydelig ser stjernene. Star weather means that it is very clear outside and that you can clearly see the stars. Dette betyr ofte at det er veldig kaldt ute, spesielt på vinteren. This often means that it is very cold outside, especially in winter. Jeg-personen ser derimot en ulmende stripe i øst. The I-person, on the other hand, sees a smoldering streak in the east. Ulme er å brenne svakt eller gløde. Ulme is to burn faintly or glow. En ulmende stripe i øst er nok røyken fra en flamme langt borte. A smoldering strip in the east is probably the smoke from a flame far away. Dette varslet det samme som drømmens røst. This heralded the same as the voice of the dream. Røst betyr stemme. Voice means voice. Så stemmen snakken om at Europa brenner, og nå ser jeg-personen tegn på at det brenner i øst. So the voice talked about Europe burning, and now the I-person sees signs that it is burning in the east.

Dagen bakenom jordens rand steg med et skjær av blod og brann, steg med en angst så åndeløs, at det var som om selve stjernene frøs! The day behind the edge of the earth rose with a tinge of blood and fire, rose with an anxiety so breathless, that it was as if the stars themselves froze!

Natt blir til dag, men dette hjelper ikke. Night becomes day, but this does not help. Dagen bakenom jordens rand, rand betyr kant, steg med et skjær av blod og brann. The day behind the edge of the earth, edge means edge, rose with a tinge of blood and fire. Skjær er en lysning eller noe som skinner. Shear is a clearing or something that shines. Her er det dagen som kommer fram med en lysning eller noe som skinner av blod og brann. Here is the day that comes up with a clearing or something that shines with blood and fire. Noe skjer der ute. Something's going on out there. Dagen steg med en angst så åndeløs. The day rose with an anxiety so breathless. Angst er sterk frykt. Anxiety is strong fear. At angsten er åndeløs er enten at den er sterkt andpusten, altså at den puster kjapt inn og ut akkurat som etter man har sprunget veldig kjapt. That the anxiety is breathless is either that it is strongly breathless, ie that it breathes in and out quickly just as after you have run very quickly. Eller så er det at det holder pusten av spenning. Or it is that it holds the breath of excitement. Jeg tror angsten holder pusten av spenning ettersom den er anspent. I think anxiety keeps the breath of tension as it is tense. Jeg-personen vet hva som kommer til å skje, og har allerede blitt advart. The I-person knows what is going to happen and has already been warned. Han har sett at det brenner i øst. He has seen it burning in the east.

Verset slutter med at det var som selve stjernene frøs – det er så mye spenning at selv stjernene fryser. The verse ends with the fact that the stars themselves froze - there is so much excitement that even the stars freeze.

Jeg tenkte: Nå er det noe som hender. I thought: Now something's happening. – Vår tid er forbi – Europa brenner! - Our time is over - Europe is burning!

Jeg personen tenker at noe skjer. I the person think something is happening. Vår tid er forbi – det jeg-personen har vært vant med, frihet, demokrati, er borte. Our time is over - what the I-person has been used to, freedom, democracy, is gone. Europa brenner. Europe is burning.

I Europa gjør Hitler seg klar til krig. In Europe, Hitler is preparing for war. Dette er en sterk advarsel til hva som kommer til å skje. This is a strong warning of what is going to happen. Diktet ble som sagt skrevet i 1937, men så allerede hva som var i ferd med å skje i Europa. The poem was written in 1937, but already saw what was about to happen in Europe. Dette spredde seg til Norge i 1940 da Tyskland også okkuperte dette landet. This spread to Norway in 1940 when Germany also occupied this country. Norge «tålte så inderlig vel, den urett som ikke rammet seg selv» og når uretten kom til Norge, var det ingen som kunne gjøre noe. Norway "tolerated so fervently, the injustice that did not affect itself" and when the injustice came to Norway, no one could do anything.

Jeg synes at det er et utrolig sterkt dikt. I think it's an incredibly strong poem. Det får virkelig fram frykten og angsten over nazismen og den trusselen den utgjør for hele Europa, for frihet, kjærlighet og demokrati. It really brings out the fear and anxiety about Nazism and the threat it poses to the whole of Europe, to freedom, love and democracy. Den er en ondskap som man må stå opp for. It is an evil that one must stand up for.

Likevel kan man også ta til seg mye av budskapet i dag. Yet one can also absorb much of the message today. Det er aldri rett å ikke gjøre noe dersom man vet at andre lider. It is never right not to do something if you know that others are suffering. I en verden med store forskjeller mellom rik og fattig, der flere mennesker lider rundt omkring i landet uten at noen gjør noe, vil jeg si at dette budskapet fortsatt er aktuelt. In a world with great differences between rich and poor, where more people are suffering around the country without anyone doing anything, I would say that this message is still relevant. «Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv». "You must not tolerate so deeply well, the injustice that does not affect yourself."

Takk for at du har hørt på denne episoden av «lær norsk nå!». Thank you for listening to this episode of "learn Norwegian now!". Om du har noen spørsmål, noen kommentarer til episoden, forslag til kommende episoder, eller noe helt annet må du gjerne skrive til meg på mail. If you have any questions, any comments about the episode, suggestions for upcoming episodes, or anything else, please feel free to write to me by email. Mail-adressen finner du i deskripsjonen til denne episoden. You can find the email address in the description of this episode. Ellers må du ha en fin dag videre. Otherwise you must have a nice day ahead. Jeg vil avslutte med Øverland selv som leser sitt eget dikt. I want to end with Øverland himself who reads his own poem.