×

We use cookies to help make LingQ better. By visiting the site, you agree to our cookie policy.


image

Mytebryting om tilreisende fattige fra Romania

Mytebryting om tilreisende fattige fra Romania

Som forskere er det ikke vår oppgave å foreslå hvordan Norge skal forholde seg til tilstrømmingen av fattige EU borgere. Vi kan imidlertid dokumentere at mange av de påstandene som jevnlig fremmes i den politiske debatten i liten grad stemmer med virkeligheten.

Den frie flyten av mennesker i Europa gjør at kontinentets fattigdom med ett har kommet ansikt til ansikt med overfloden i Skandinavias handlegater. Tilreisende fattige som tigger, panter flasker og leter etter mat i søppelkassene er et nokså nytt fenomen, og det har økt betydelig i omfang etter Romanias innlemmelse i EU. Deres tilstedeværelse har utløst sympati og givervilje, men også betydelig motstand og irritasjon. Kunnskapen om disse migrantene har så langt vært begrenset, men meningene har likevel vært mange og sterke. Blant de irriterte fremmes en rekke påstander om hvordan situasjonen egentlig er: det hevdes at de tilreisende ikke er så fattige som de gir seg ut for, at tiggingen er organisert av kyniske bakmenn som stikker av med gevinsten, at tiggerne er late og ikke vil jobbe, og ikke minst at et forbud mot tigging vil bidra til å få bukt med dette. Men stemmer egentlig noe av dette? I dag lanserer Fafo en ny rapport, finansiert av det Danske Rockwool fondet, om tilreisende fattige fra Romania som bor på gater og parker i de skandinaviske hovedstedene. Funnene bryter med flere av mytene om denne gruppa. Ved hjelp av surveymetoder spesielt utviklet for å studere denne typen populasjoner, har vi gjennomført omfattende intervjuer med 1269 tilreisende fattige fra Romania, fordelt på Oslo, Stockholm og København, i tillegg til kvalitative intervjuer i Skandinavia og i landsbyene de kommer fra i Romania. Kvaliteten på data er testet på ulike vis, og de holder høy kvalitet.

Vi finner ikke tegn til at denne migrasjonen er organisert av bakmenn, eller at bakmenn tar deler av inntekten fra tigging. Dette er i all hovedsak svært fattige mennesker som har reist til Norge i en minibuss, og de har lånt penger til reisen. Det er ikke sjelden at tiggerne opplever at tilfeldige forbipasserende sparker til eller stjeler pengene de har i tiggerkoppen. Derfor kommer det jevnlig familiemedlemmer innom og henter pengene, men det er på ingen måte vanlig at disse pengene går til utenforstående bakmenn. Mange reiser i tette familiegrupper, der patriarkalske maktstrukturer og familievold kan skape en egen sårbarhet. Men disse familiegruppene virker også ofte som beskyttelse mot utnytting fra eksterne aktører.

Pressen har flere ganger slått opp at de tilreisende tiggerne ikke egentlig er fattige, og at pengene går til «tiggerpalasser» i Romania. Basert på kvalitative feltarbeid i Romania og surveyen vår i Skandinavia kan vi avvise dette. Det finnes palassliknende hus i Romania hvor noen rom bor, men vi har ikke funnet noen indikasjoner på at slike palasser er finansiert av tigging i Skandinavia. De fattige tilreisende som bor på gata eller i skogen rundt Oslo kommer fra forhold i Romania som er milevis unna denne beskrivelsen. En av tre bor i hus uten innlagt vann. Kun to av ti har en eller annen form for oppvarming i husene. I gjennomsnitt bor det tre personer per rom. Inntektene deres fra tigging i Oslo er beskjedne – typisk drar de inn et sted mellom 50 og 250 kroner om dagen. Likevel klarer de fleste, særlig av dem som har vært her en stund, å spare opp penger til å sende hjem rundt 600 kroner hver 14 dag. Pengene brukes i hovedsak til daglige nødvendigheter for familiene hjemme: mat og klær, helsetjenester og skoleutgifter, samt utbedring av hus.

I Norge har diskusjonen om de tilreisende fattige i stor grad handlet om rom, men fire av ti av dem som bor på gata eller i biler i Oslo er rumenere uten rom bakgrunn. Den økonomiske situasjonen i Romania er svært vanskelig, også for ikke rom. Migrantene kommer i hovedsak fra grupper og lokalsamfunn som har opplevd økende grad av sosial marginalisering og fattigdom i hjemlandet. Under Ceausescu regimet var det vanlig at i hvert fall mennene i rom familier var i ordinært arbeid, men det er svært få av de tilreisende rom i Skandinavia som har hatt ordinært arbeid etter 1989. Andre inntektskilder, som tradisjonelle håndverkstjenester og sesongmigrasjon til Sør Europa, har gradvis forsvunnet. Et flertall av både rom og ikke rom sier at de helst ville hatt arbeid i Skandinavia, og at de opplever det som ydmykende å måtte tigge. Mange er rett og slett mislykkede arbeidsmigranter.

Langt fra alle de tilreisende fattige som kommer til Skandinavia har tigging som inntektskilde. Men dette er én av kildene som gir høyest inntekt, også i Danmark, som har forbudt tigging. For selv om tiggerne er mindre synlige i gatebildet i København, er det fremdeles en betydelig gruppe av de tilreisende fattige fra Romania som har dette som hovedinntektskilde, også der. Tiggeforbudet og generelt hardere politimetoder har ikke stoppet tilstrømmingen. Men det har mest sannsynlig påvirket seleksjonen av hvem som kommer og valg av inntektskilder. Våre undersøkelser tyder på at det er mer og tyngre kriminalitet blant de tilreisende i København enn i Oslo og Stockholm.

Entydige historier om skurker og ofre kan kanskje gjøre ubehaget mange opplever i møtet med denne nye migrasjonen mindre. Motforestillingene mot å skulle sende politiet etter bestemødre som forsøker å forsørge sine barnebarn, blir åpenbart mindre dersom vi overbeviser oss selv om at hun ikke er fattig, at det hun gjør er skalkeskjul for kriminalitet eller at hun gjennom tiggingen blir offer for kyniske bakmenn. Men de tilreisende tiggerne, og deres barn og barnebarn er fattige, og pengene de får fra tigging kommer godt med. Dette er problemer av et omfang som den norske velferdsstaten

ikke kan forventes å løse på egen hånd. Men kunnskap om den faktiske situasjonen er antakelig likevel et bedre utgangspunkt for en konstruktiv debatt.


Mytebryting om tilreisende fattige fra Romania Myth busting about visiting poor from Romania Démystifier la visite aux pauvres en Roumanie

Som forskere er det ikke vår oppgave å foreslå hvordan Norge skal forholde seg til tilstrømmingen av fattige EU borgere. As researchers, it is not our task to suggest how Norway should relate to the influx of poor EU citizens. Vi kan imidlertid dokumentere at mange av de påstandene som jevnlig fremmes i den politiske debatten i liten grad stemmer med virkeligheten. However, we can document that many of the statements regularly advocated in the political debate are to a small extent true to reality.

Den frie flyten av mennesker i Europa gjør at kontinentets fattigdom med ett har kommet ansikt til ansikt med overfloden i Skandinavias handlegater. The free flow of people in Europe causes the continent's poverty to come face to face with the abundance in Scandinavia's shopping streets. Tilreisende fattige som tigger, panter flasker og leter etter mat i søppelkassene er et nokså nytt fenomen, og det har økt betydelig i omfang etter Romanias innlemmelse i EU. Traveling poor as beggars, panther bottles and looking for food in garbage boxes is a fairly new phenomenon, and it has increased significantly in terms of the inclusion of Romania in the EU. Deres tilstedeværelse har utløst sympati og givervilje, men også betydelig motstand og irritasjon. Kunnskapen om disse migrantene har så langt vært begrenset, men meningene har likevel vært mange og sterke. The knowledge of these migrants has so far been limited, but the points have nevertheless been many and strong. Blant de irriterte fremmes en rekke påstander om hvordan situasjonen egentlig er: det hevdes at de tilreisende ikke er så fattige som de gir seg ut for, at tiggingen er organisert av kyniske bakmenn som stikker av med gevinsten, at tiggerne er late og ikke vil jobbe, og ikke minst at et forbud mot tigging vil bidra til å få bukt med dette. Among the annoyed, a number of claims are raised about how the situation really is: it is claimed that the visitors are not as poor as they assume that the begging is organized by cynical bakers who stumble with the gain that the beggars are lazy and do not want to work , and not least that a ban on begging will help to get rid of this. Men stemmer egentlig noe av dette? But does any of these really matter? I dag lanserer Fafo en ny rapport, finansiert av det Danske Rockwool fondet, om tilreisende fattige fra Romania som bor på gater og parker i de skandinaviske hovedstedene. Today, Fafo launches a new report, funded by the Danish Rockwool Fund, about traveling poor from Romania living in streets and parks in the Scandinavian capital cities. Funnene bryter med flere av mytene om denne gruppa. The findings break with more of the myths about this group. Ved hjelp av surveymetoder spesielt utviklet for å studere denne typen populasjoner, har vi gjennomført omfattende intervjuer med 1269 tilreisende fattige fra Romania, fordelt på Oslo, Stockholm og København, i tillegg til kvalitative intervjuer i Skandinavia og i landsbyene de kommer fra i Romania. Using surveillance methods specifically designed to study this type of population, we have conducted extensive interviews with 1269 visiting poor people from Romania, distributed in Oslo, Stockholm and Copenhagen, as well as qualitative interviews in Scandinavia and in the villages they come from in Romania. Kvaliteten på data er testet på ulike vis, og de holder høy kvalitet. The quality of data is tested in a variety of ways and they maintain high quality.

Vi finner ikke tegn til at denne migrasjonen er organisert av bakmenn, eller at bakmenn tar deler av inntekten fra tigging. Dette er i all hovedsak svært fattige mennesker som har reist til Norge i en minibuss, og de har lånt penger til reisen. Det er ikke sjelden at tiggerne opplever at tilfeldige forbipasserende sparker til eller stjeler pengene de har i tiggerkoppen. It is not rare for beggars to experience random passers by kicking or stealing the money they have in the beggar cup. Derfor kommer det jevnlig familiemedlemmer innom og henter pengene, men det er på ingen måte vanlig at disse pengene går til utenforstående bakmenn. Therefore, regular members of the family come in and collect the money, but it is by no means common that this money goes to outsiders. Mange reiser i tette familiegrupper, der patriarkalske maktstrukturer og familievold kan skape en egen sårbarhet. Many travel in dense family groups, where patriarchal power structures and family violence can create their own vulnerability. Men disse familiegruppene virker også ofte som beskyttelse mot utnytting fra eksterne aktører. But these family groups also often act as protection against exploitation by external actors.

Pressen har flere ganger slått opp at de tilreisende tiggerne ikke egentlig er fattige, og at pengene går til «tiggerpalasser» i Romania. Basert på kvalitative feltarbeid i Romania og surveyen vår i Skandinavia kan vi avvise dette. Based on qualitative field work in Romania and our survey in Scandinavia, we can reject this. Det finnes palassliknende hus i Romania hvor noen rom bor, men vi har ikke funnet noen indikasjoner på at slike palasser er finansiert av tigging i Skandinavia. There are palace-like houses in Romania where some rooms live, but we have not found any indications that such palaces are financed by begging in Scandinavia. De fattige tilreisende som bor på gata eller i skogen rundt Oslo kommer fra forhold i Romania som er milevis unna denne beskrivelsen. The poor visitors who live on the street or in the woods around Oslo come from conditions in Romania that are miles away from this description. En av tre bor i hus uten innlagt vann. One in three lives in houses without water. Kun to av ti har en eller annen form for oppvarming i husene. Only two out of ten have some kind of heating in the houses. I gjennomsnitt bor det tre personer per rom. On average there are three people per room. Inntektene deres fra tigging i Oslo er beskjedne – typisk drar de inn et sted mellom 50 og 250 kroner om dagen. Their income from begging in Oslo is modest - typically they go somewhere between 50 and 250 kroner a day. Likevel klarer de fleste, særlig av dem som har vært her en stund, å spare opp penger til å sende hjem rundt 600 kroner hver 14 dag. Pengene brukes i hovedsak til daglige nødvendigheter for familiene hjemme: mat og klær, helsetjenester og skoleutgifter, samt utbedring av hus. The money is used mainly for daily necessities for the families at home: food and clothing, healthcare and school expenses, as well as home improvement.

I Norge har diskusjonen om de tilreisende fattige i stor grad handlet om rom, men fire av ti av dem som bor på gata eller i biler i Oslo er rumenere uten rom bakgrunn. In Norway, the discussion about the visiting poor has largely been about rooms, but four out of ten who live on the street or in cars in Oslo are Romans without space backgrounds. Den økonomiske situasjonen i Romania er svært vanskelig, også for ikke rom. The economic situation in Romania is very difficult, even for non-rooms. Migrantene kommer i hovedsak fra grupper og lokalsamfunn som har opplevd økende grad av sosial marginalisering og fattigdom i hjemlandet. Under Ceausescu regimet var det vanlig at i hvert fall mennene i rom familier var i ordinært arbeid, men det er svært få av de tilreisende rom i Skandinavia som har hatt ordinært arbeid etter 1989. During the Ceausescu regime it was common that at least the men in space families were in ordinary work, but there are very few of the traveling rooms in Scandinavia who have been in regular employment after 1989. Andre inntektskilder, som tradisjonelle håndverkstjenester og sesongmigrasjon til Sør  Europa, har gradvis forsvunnet. Et flertall av både rom og ikke rom sier at de helst ville hatt arbeid i Skandinavia, og at de opplever det som ydmykende å måtte tigge. A majority of both rooms and non-rooms say that they would prefer to have work in Scandinavia, and that they find it humiliating to have to beg. Mange er rett og slett mislykkede arbeidsmigranter.

Langt fra alle de tilreisende fattige som kommer til Skandinavia har tigging som inntektskilde. Far from all the visiting poor who come to Scandinavia, begging as income source. Men dette er én av kildene som gir høyest inntekt, også i Danmark, som har forbudt tigging. For selv om tiggerne er mindre synlige i gatebildet i København, er det fremdeles en betydelig gruppe av de tilreisende fattige fra Romania som har dette som hovedinntektskilde, også der. Tiggeforbudet og generelt hardere politimetoder har ikke stoppet tilstrømmingen. The begging ban and generally harder police methods have not stopped the influx. Men det har mest sannsynlig påvirket seleksjonen av hvem som kommer og valg av inntektskilder. However, it has most likely affected the selection of who is coming and the choice of income sources. Våre undersøkelser tyder på at det er mer og tyngre kriminalitet blant de tilreisende i København enn i Oslo og Stockholm.

Entydige historier om skurker og ofre kan kanskje gjøre ubehaget mange opplever i møtet med denne nye migrasjonen mindre. Unique stories about villains and victims may make the discomfort many people experience in meeting this new migration less. Motforestillingene mot å skulle sende politiet etter bestemødre som forsøker å forsørge sine barnebarn, blir åpenbart mindre dersom vi overbeviser oss selv om at hun ikke er fattig, at det hun gjør er skalkeskjul for kriminalitet eller at hun gjennom tiggingen blir offer for kyniske bakmenn. The opposition to sending the police to grandmothers trying to support their grandchildren becomes obviously less if we convince ourselves that she is not poor, that what she is doing is a scream of crime or that she through the begging becomes a victim of cynical bakers. Men de tilreisende tiggerne, og deres barn og barnebarn er fattige, og pengene de får fra tigging kommer godt med. But the visiting beggars, and their children and grandchildren are poor, and the money they receive from begging comes in handy. Dette er problemer av et omfang som den norske velferdsstaten

ikke kan forventes å løse på egen hånd. Men kunnskap om den faktiske situasjonen er antakelig likevel et bedre utgangspunkt for en konstruktiv debatt.