×

We use cookies to help make LingQ better. By visiting the site, you agree to our cookie policy.


image

Norsk musikk med Alf Prøysen

Norsk musikk med Alf Prøysen

Teddybjørnens vise av Alf Prøysen

Jeg er en gammal teddybjørn så snill som bare det,

og hver gang jeg skal brumme litt, begynner jeg å le. Det har jeg lært av Mariann, det er hun som eier meg, og ingen kan vel tøyse sånn som Mariann og jeg. Når Mariann har lagt meg, og jeg vet at det er kveld, så brummer jeg en vise jeg har diktet om meg selv, og visa har jeg laga på en gammal melodi fra dengang jeg var storgevinst på Sirkus tivoli.

Det var et veldig tivoli med lamper og musikk, og jeg var syk av lengsel hver gang karusellen gikk. Jeg tenkte: Jeg vil håpe den som vinner meg i kveld, har penger nok til å ta meg med å kjøre karusell. Så kom ei lita jente bort, og det var Mariann, med fullt av blanke penger i ei brun og lita hand. Hun kjøpte mange lodder, og jeg tenkte: Nei, å nei, så moro det skal bli å kjøre karusell med deg.

Men plutselig så kvakk jeg i, for vet du hva hun sa? "Nå har jeg ingen penger mer, men jeg er like gla'. " Jeg brummet da jeg hørte det og tenkte: Isj a meg, da vil jeg heller vinnes av en rikere enn deg! For mange kjøpte lodd på meg, til slutt en gammel mann, og aldri har jeg sett så mange penger som hos ham, men enda var'n sparsom, og jeg tenkte: For et hell! Han sparer for at han og jeg skal kjøre karusell.

Og da jeg skulle trekkes, vet du hvem som vant meg da? Jo, det var han med pengene, og spør om jeg var gla'! Nå får jeg kjøre karusell! Men vet du hva jeg fikk? Et gråpapir rundt magen før han tok meg med og gikk. Jeg ble ikke pakket opp engang, han la meg på et kott. Og jeg som trodde rike bamser hadde det så godt! Da hadde det vært bedre å bli vunnet av en venn som ikke eide penger, men som elsket en igjen.

Slik lå jeg lange ti'er, men en dag tok han meg ned og la meg bak i bilen sin og kjørte til et sted. Ja, det er nesten underlig at sånt no' hende kan, for den som pakket opp meg det var lille Mariann. Og han var hennes bestefar og tok henne på fang. "Nå skal du få en teddybjørn i fødselsdagspresang! " Og Marian var ellevill, hun danset og hun sang, og jeg fikk snurre rundt og rundt for aller første gang.

Og siden har jeg snurra nesten mere enn jeg vil, for Mariann er ikke den som lar meg ligge still. Og sløyfa mi har Tassen spist, og håra skreller av, men det gjør ingen verdens ting, jeg brummer og er glad. For hvis jeg mister større ting, som hue eller ben, tar Mariann en hyssigstump og syr dem på igjen. Og det er mye bedre enn å legges vekk et sted med silkebånd om halsen sin - og aldri være med.

Foto: Ivar Aaserud/Aktuell/Scanpix


Norsk musikk med Alf Prøysen Norwegische Musik mit Alf Prøysen Norwegian music with Alf Prøysen Música noruega con Alf Prøysen Musique norvégienne avec Alf Prøysen Musica norvegese con Alf Prøysen Норвезька музика з Альфом Прёйсеном

Teddybjørnens vise av Alf Prøysen Der Weise des Teddybären von Alf Prøysen The Teddy Bear's song by Alf Prøysen

Jeg er en gammal teddybjørn så snill som bare det, Ich bin ein so netter alter Teddybär, I'm an old teddy bear as kind as just that,

og hver gang jeg skal brumme litt, begynner jeg å le. und jedes Mal, wenn ich kurz davor bin, ein wenig zu summen, fange ich an zu lachen. and every time I growl a little, I start laughing. Det har jeg lært av Mariann, det er hun som eier meg,  og ingen kan vel tøyse sånn som Mariann og jeg. I learned that from Mariann, she is the one who owns me, and no one can fool around like Mariann and I. Aprendí eso de Mariann, ella es mi dueña y nadie puede perder el tiempo como Mariann y yo. Når Mariann har lagt meg, og jeg vet at det er kveld, så brummer jeg en vise jeg har diktet om meg selv, og visa har jeg laga på en gammal melodi fra dengang jeg var storgevinst på Sirkus tivoli. When Mariann has put me to bed, and I know it's evening, I hum a song I have composed about myself, and I have made songs to an old melody from when I was a big winner at Sirkus tivoli.

Det var et veldig tivoli med lamper og musikk, og jeg var syk av lengsel hver gang karusellen gikk. It was a very fun fair with lights and music, and I was sick with longing every time the carousel went. Jeg tenkte: Jeg vil håpe den som vinner meg i kveld, har penger nok til å ta meg med å kjøre karusell. I thought: I hope the one who wins me tonight has enough money to take me on a carousel. Så kom ei lita jente bort, og det var Mariann, med fullt av blanke penger i ei brun og lita hand. Then a little girl came away, and it was Mariann, with a lot of shiny money in a brown and small hand. Hun kjøpte mange lodder, og jeg tenkte: Nei, å nei, så moro det skal bli å kjøre karusell med deg. She bought a lot of tickets, and I thought: No, oh no, how fun it will be to ride a carousel with you.

Men plutselig så kvakk jeg i, for vet du hva hun sa? But suddenly I quacked, because do you know what she said? "Nå har jeg ingen penger mer, men jeg er like gla'. "Now I have no more money, but I'm just as happy." " Jeg brummet da jeg hørte det og tenkte: Isj a meg, da vil jeg heller vinnes av en rikere enn deg! "I growled when I heard it and thought: Isj a me, then I would rather be won by a richer than you! For mange kjøpte lodd på meg, til slutt en gammel mann, og aldri har jeg sett så mange penger som hos ham, men enda var’n sparsom, og jeg tenkte: For et hell! Too many people bought tickets for me, in the end an old man, and I have never seen so much money as with him, but I was still sparse, and I thought: What luck! Han sparer for at han og jeg skal kjøre karusell. He saves for me and him to ride a carousel.

Og da jeg skulle trekkes, vet du hvem som vant meg da? And when I was to be drawn, do you know who won me then? Jo, det var han med pengene, og spør om jeg var gla'! Yes, he was with the money, and ask if I was happy '! Nå får jeg kjøre karusell! Now I get to ride the carousel! Men vet du hva jeg fikk? But do you know what I got? Et gråpapir rundt magen før han tok meg med og gikk. A gray paper around my stomach before he took me and left. Jeg ble ikke pakket opp engang, han la meg på et kott. I was not even unpacked, he put me on a leash. Og jeg som trodde rike bamser hadde det så godt! And I who thought rich teddy bears were doing so well! Da hadde det vært bedre å bli vunnet av en venn som ikke eide penger, men som elsket en igjen. Then it would have been better to be won by a friend who did not own money, but who loved one again.

Slik lå jeg lange ti’er, men en dag tok han meg ned og la meg bak i bilen sin og kjørte til et sted. I lay like that for long tens, but one day he took me down and put me in the back of his car and drove to a place. Ja, det er nesten underlig at sånt no' hende kan, for den som pakket opp meg det var lille Mariann. Yes, it's almost strange that such a thing can happen, for the one who packed me up was little Mariann. Og han var hennes bestefar og tok henne på fang. And he was her grandfather and took her in his arms. "Nå skal du få en teddybjørn i fødselsdagspresang! " "Now you'll get a teddy bear as a birthday present!" Og Marian var ellevill, hun danset og hun sang, og jeg fikk snurre rundt og rundt for aller første gang. And Marian was crazy, she danced and she sang, and I got to spin around and around for the very first time.

Og siden har jeg snurra nesten mere enn jeg vil, for Mariann er ikke den som lar meg ligge still. And since then I have spun almost more than I want to, because Mariann is not the one who lets me lie still. Og sløyfa mi har Tassen spist, og håra skreller av, men det gjør ingen verdens ting, jeg brummer og er glad. And Tassen has eaten my bow, and my hair is peeling off, but it does no worldly thing, I hum and am happy. For hvis jeg mister større ting, som hue eller ben, tar Mariann en hyssigstump og syr dem på igjen. Because if I lose bigger things, like hats or legs, Mariann takes a piece of twine and sews them on again. Og det er mye bedre enn å legges vekk et sted med silkebånd om halsen sin - og aldri være med. And it's much better than being put away somewhere with a silk ribbon around your neck - and never being with.

Foto: Ivar Aaserud/Aktuell/Scanpix Photo: Ivar Aaserud / Aktuell / Scanpix